Brannsjef Tor Inge Henriksen, Audun Matre Leder forebyggende avdeling og Brannmester Ragnar Løfstrøm tar imot ”Brannmannen” på brannstasjonen i idylliske Skudeneshavn som ble kåret til Norges sommerby av NRK-seere på Sommeråpent i 2004
”Brannmannen” spør hvilke utfordringer de står overfor ved et eventuelt branntilfelle i Gamle Skudeneshavn
– Det er svært trangt mellom de idylliske trehusene og selv om mannskapsbilen er noe smalere enn en ordinær er det likevel i trangeste laget, sier Løfstrøm. Det er uunngåelig å ikke ta med seg et takutspring eller to når man manøvrerer seg gjennom gatene. En nylig innkjøpt UTV med hengere bidrar til at vi lettere får fraktet utstyr inn mellom trehusene. Framkommelighet er uansett en utfordring. Selv om vi med nød og neppe kommer inn i byen den ene dagen kan det være umulig den neste. Det skal ikke mer til enn en parkert bil til før planene våre veltes.
– Vi jobber med å lage en innsatsplan for Skudeneshavn, men i grove trekk er alle mannskapene oppmerksomme på hvilke muligheter og begrensninger vi har i området.
Idylliske Skudeneshavn som ble kåret til Norges sommerby av NRK-seere på Sommeråpent i 2004.
– Vi ser også på noen potensielt strategiske steder der vi har faste oppmøte steder for ekstraressurser som tankbiler, stigebil og annet pumpeutstyr. Vi ser også om vi kan få ordnet permanente festeanordninger for vannkanoner på strategiske steder i byen. De første ressursene som kommer fra brannstasjonen i Skudeneshavn velger plassering slik at det når adressen med skjærslokkeren (som har 80 meter slange)
Varsling
Tidlig varsling er et av suksesskriteriene for å hindre en innvendig brann i å komme ut av bygningen og derfor har montering av varslingsanlegg i de private boligene hatt en høy prioritet.
Per i dag er det montert varslingsanlegg i ca. 40 prosent av de gamle trehusene noe som må kunne kalles en god begynnelse.
– Etter vår mening får eierne en meget god deal der de verken betaler for montering eller tilknytning, men kun betaler en månedlig abonnementskostnad på kr 249,-, sier Matre
– Når montering av private varslingsanlegg er første prioritet kommer utvendig brannvarsling som en god nummer to. Vi har sett på ulike kameraløsninger og ser at systemene i den siste tiden er blitt både bedre og ikke minst billigere. Vi har vært på befaring av flere slike anlegg i andre deler av landet og er i ferd med å sirkle inn hvilke system som passer best for oss.
– Fem ganger de siste årene har brannvarslingsanlegget bidratt til en så tidlig varsling at vi har kunnet slukke branntilfellene i en svært tidlig fase, sier Henriksen
– Alle boenheter som er tilknyttet oss med et brannvarslingsanlegg har også fått montert en nøkkelboks.
– Dette er en stor fordel, da vi kvier oss for å ødelegge de gamle dørene. Dette er ikke akkurat dører man kan kjøpe i ethvert byggvarehus, sier Løfstrøm.
– Spesielt viktig er det med nøkkelbokser i boenheter der eierne stort sett bare er tilstede på sommeren.
Sprinkling
Midler fra Karmøy kommune og Riksantikvaren har bidratt til innvendig sprinkling av noen verneverdige sjøhus og et museum. Utvendig sprinkling i Gamle Skudeneshavn har ikke hatt høy prioritet hos oss, da dette har vært for kostbart.
Vannvegger
En av tilhengerne i den romslige brannstasjonen i Skudeneshavn er lastet opp med materiell som er spesielt tilpasset brannslokking i tett trehusbebyggelse. Vannvegger i ulike dimensjoner og ikke minst en ”smarthose” som må kunne kalles en fleksibel vannvegg. En smarthose er rett og slett en 3” slange med dyser som man legger gjennom de trange gatene og i smug.
Karmøy brannvesen har tatt et langt skritt i riktig retning for å brannsikre Game Skudeneshavn
Fra Venstre Audun Matre, Tor Inge Henriksen og Ragnar Løfstrøm
Viktige verktøy
– Et viktig tilskudd til effektiv slokkeinnsats er skjærslokkeren som ble kjøpt inn med midler fra riksantikvaren i 2010, sier Matre. CAFS-slokkeanlegg på tilhenger. CAFS=Compressed Air Foam. Et system som kan fraktes inn i trange gater med pickup eller UTV er det neste slokkeutstyret som står på ønskelisten. Et slikt anlegg er først og fremst tenkt brukt for å skumlegge vegger og tak for å hindre brannspredning via strålevarme og gnistregn. Vi har i dag et slikt system som brukes i T-forbindelsen (undersjøisk tunnel).
Beboerinvolvering
Alle som flytter inn i en bopel i gamle Skudeneshavn får av brannvesenet en informasjonsperm som omhandler brannsikkerheten og viktigheten av beboernes medvirkning.
– For å vise at vi verdsetter beboernes innsats og at vi tar dem på alvor arrangerer vi årlige informasjonsmøter og slokkeøvelser der beboerne får informasjon om brannsikkerhet og hva som er gjort siste året. De får øve på slokking med hånslokkere og brannslanger, sier Matre.
– Det er montert 9 bra
En smarthose er rett og slett en 3” slange med dyser som man legger gjennom de trange gatene og i smug
nnslangeposter som dekker det meste av den gamle tette trehusbebyggelsen. Slangepostene er synlig plassert og samtidig diskret utformet for å gli inn i gatebildet. Hver av de frostsikre postene inneholder en 50 meter 1,5 slange og er enkel i bruk. For at systemet ikke skal ”stå seg i hjel” og for at beboerne skal bli vant til å bruke dem oppfordrer brannvesenet folk til å bruke brannslangene når de måtte ha behov, sier Matre.
Avfallshåndtering
– Problematikken rundt avfallshåndtering er en akilleshæl og en problemstilling der vi fortløpende leter etter den beste løsningen. Hver husstand har i dag 3 avfallsbeholdere som i mange tilfeller er svært uheldig plassert med hensyn til brannsmitte. Vi har sett på nedgravde løsninger, men disse systemene er kostbare og ligger utenfor rammene som det gis midler til sentralt i tillegg til at de kan være utfordrende å plassere med hensyn til avstander og estetikk. Den siste løsningen vi har sett på er en løsning med et vakuumsystem som tar liten plass og kan senkes i sjøen. Dette gjør at vi slipper å grave opp store deler av gatene og kan plassere tømmepunktene flere plasser.
Brannsikringsgruppen
En viktig, om ikke avgjørende faktor for å fremdrive gode brannvernløsninger i Skudeneshavn er arbeidet som brannsikringsgruppen utfører. Gruppa som ble etablert i 1995 består av beboere og representanter fra Karmøy kommune innen brannvesenet, kultur og økonomi.
– Kommunen har ytt god økonomisk bistand for å imøtekomme gruppens anbefalte tiltak og ikke minst har Riksantikvaren bidratt sterkt med et samlet tilskudd på en million i perioden 2008-10, sier Matre. Gruppens brede sammensetning har etter min mening stor troverdighet og gjennomslagskraft og er et viktig suksesskriterie for å få gjennomført våre tiltak, avslutter Matre.
COMMENTS