God kommunikasjon, oversikt og felles situasjonsforståelse er blant de momentene som man tilstreber seg å løse på et skadested. Spesielt utfordrende kan dette være ved en større hendelse der det også etableres en ELS-stab (Enhetlig Ledelsessystem). Bergen Brannvesen har utviklet et verktøy og konsept som muliggjør målsetningen.
Roy Larsen, ”Brannmannen”
Da Bergen brannvesen skulle bestille en ny servicebil for røykdykkertjenesten skulle det vise seg at dette skulle ta noe lenger tid enn forventet. Årsaken var at det underveis ble avgjort at bilen, som er en Sprinter kassebil skulle ivareta flere funksjoner på et skadested. Samtidig som at enheten skulle supplere røykdykkerne skulle den også besørge en bedre kommunikasjon mellom skadested og stab altså en innsatsleder enhet.
Varabrannsjef Leif Linde sier at de setter alltid stab når de står ovenfor en hendelse av en viss størrelse.
– Gode kommunikasjonslinjer er av stor betydning ved slike hendelser, men en ren kommando/stabsenhet hadde nok ikke vært økonomisk forsvarlig, sier Linde. Resultatet vi ser i vognhallen i dag må kunne kalles et kinderegg der alle funksjoner vi ønsket er ivaretatt. Enheten kan trykt kunne kalles en flerbruksbil der man har utnyttet plassen maksimalt og fått plass til både en service og innsatsstøtteenhet.
– Til å lede planlegging og arbeidet med den nye enheten valgte vi å bruke Kjell Thore Olsen som har tjenestegjort i mange år ved redningsdykkertjenesten på Sandviken brannstasjon, sier Linde.
ingen komponenter er skrudd fast, men på en lettvint måte skal alt kunne monteres og demonteres. Foto Roy Larsen
Langvarig prosjekt
Kjell Thore Olsen som er underbrannmester på beredskap har i tillegg oppgaven som stasjonsmester på hovedstasjonen og da skulle man kanskje tenke seg at han har mer enn nok å drive med til daglig.
– Det kan til tider være slitsomt, men samtidig utrolig morsomt og lærerikt, sier Olsen som trygt kan kunne kalles en ekte ildsjel.
– Det er viktig å få fram at jeg selvfølgelig ikke har vært alene om dette, sier Olsen. Dette har vært et teamarbeid som har gått over tre år og som umulig kunne vært realisert uten ivrige støttespillere.
Service enheten
– Denne delen tar av naturlige årsaker mest plass, sier Olsen. I likhet med at bilen i sin helhet er en flerbruksbil ønsket vi at fleksibilitet skulle være et stikkord når planla innredningen. All innredning i denne delen er basert på moduler og vogner, sier Olsen. Det er absolutt ingenting som skal skrus fast, men på en lettvint måte skal kunne monteres og demonteres.
Blant annet så har vi laget et konsept der vi skal forhåndslagre diverse materiell på vogner, fortsetter Olsen. Vognene kan lett trilles av og på og monteres sikkert og effektivt. Vi har vogner med røykdykkerflasker, med komplette røykdykkerapparater, forpleining, IUA materiell, slanger osv. Dette konseptet kan også brukes ved en tunnelbrann eller ved andre tilfeller der man kan laste en vogn med lenkede slanger og en vogn med luftbank opp på en henger og kjøre denne ut med en ATV, men dette er foreløpig på et planleggingsstadiet, sier Olsen.
Innsatsstøtte enhet
Under hendelsen på Turøy ble innsatsstøtte enheten et naturlig samlingspunkt for ledere fra alle etater og samarbeidspartnere. Til tross for at det er svært begrenset plass i enheten var det til enhver tid fullt av representanter for både brannvesen, politi og helse.
Brannkonstabel Lars Ottemo Gärtner som har vært en viktig datateknisk støttespiller under utviklingen av enheten deltok også som operatør av enheten under innsatsen på Turøy.
– Når sant skal sies var det ikke bare de digitale kommunikasjonsverktøyene som trakk folk til enheten, sier Gärtner. Vår store markise som ble trukket ut samt muligheten for å få seg en kaffe, kakao, sjokolade, kjeks samt et måltid med Real Turmat gjorde at enheten ble svært populær.
Streaming
Streaming, eller som vi kan kalle det på godt norsk, Strømming er en måte å overføre bilder, video, lyd og data fra et sted til en eller flere mottakere. Denne muligheten er verdt sin vekt i gull for at man skal få en felles situasjonsforståelse.
Når man på et større skadested kan sende ”live” bilder og video slik at man kan se dette i sanntid i stab vil dette gjøre stabsarbeidet langt mer effektivt. I Stab kan man ved streaming se bilder fra droner eller strategisk plasserte kameraer. På Turøy, der redningsdykkertjenesten gjorde en viktig innsats kunne man også sitte i Stab og se streamede bilder fra søket under vann.
DSB-CIM krisehåndteringsverktøy
DSB-CIM er et digitalt verktøy for krisehåndtering er et verktøy for informasjonsdeling som gir en stor samhandlingsgevinst. Dette verktøyet viste seg å være av uvurderlig betydning for samarbeidet mellom skadestedet og stab under hendelsen på Turøy.
– Alle tiltak vi iverksatte og logger vi skrev ble direkteoverført til staben som var lokalisert ved siden av vår 110-sentral på hovedstasjonen i Bergen, sier Olsen. Dette gjør at staben i mye større grad kan være proaktive. Samtidig skal man huske på at informasjonsdelingen virker begge veier. De som er på skadestedet kan i sann tid se hvilke tiltak som iverksettes i stab. Resultatet av dette er blant annet at vi oppretter en god kommunikasjonsmodell som drastisk minker behovet for bruk av både telefoner og radiosamband, sier Olsen. I systemet har vi også lagt inn alle våre innsatsplaner og prosedyrer samt kontaktlister over ressurspersonell. Innkalling av fri mannskaper kan også gjøres ved noen tastetrykk.
White Board
I enhver innsatsstøtte enhet vil man forvente å finne et White Board, men i denne enheten tester Bergen brannvesen et ferdig oppsett etter dagens krav. Oppsettet ivaretar 7-trinnsmodellen, sektorisering og ressursbruk på en oversiktlig måte. På toppen av det hele er et det videokamera som hele tiden streamer White Boarden slik at også dette kan deles med staben. Faktisk er alle innervegger i enheten dekket av White Board materiale slik at man i praksis kan skrive hvor som helst.
Kjell Thore Olsen kan puste ut og konstatere at det tre år lange prosjektet har fått en lovende start etter å ha fungert etter intensjonene under to skarpe innsatser. Foto Roy Larsen
Drone
– Dronen vi har gått til innkjøp av er av merket Dji Inspire og dekker alle våre behov, sier Droneansvarlig Sindre Wiers som personlig også innehar et småflysertifikat.
– Vi har i dag fem mannskaper som er godkjente droneførere og som er trent og forberedt på å føre dronen ved alle tenkelige hendelser.
– Dronen er et supplement til ledelsesstøtten og en mark og lyngbrann vi hadde ved et hyttefelt i Fjell kommune viste at dronen var et nyttig hjelpemiddel sier Wiers.
Det var et vanskelig og uoversiktlig terreng å jobbe i for mannskapene, men ved hjelp av dronen kunne man styre innsatsen slik at man sparte både tid og ikke minst krefter. I tillegg til at bildene fra Dronen ble streamet til innsatsleder enheten kunne også ledere streame dette til egne telefoner. Summen av dette ga en mye bedre situasjonsforståelse for alle mannskapene, sier Wiers
Røykdykkerlogg
En effektiv, sikker og lettvint logging av røykdykkerinnsatser er et stadig tilbakevendende problemstilling i brann-Norge.
– Det er ingen tvil om at vi må kunne dokumentere røykdykkerinnsatsene våre, sier Kjell Thore Olsen. Dette har flere ganger vist seg nødvendig da vi under rettsaker etter branner har måttet vitne og da forventes det at vi kan dokumentere en tidslinje. Også i forhold til, for eksempel kreftrisikoen er det viktig å kunne dokumentere og ha en god historikk over de røykdykkerinnsatsene man har gjennomført.
– Jeg tok kontakt med alle de store leverandørene for å kartlegge hva de kunne tilby på området, sier Olsen. Alle systemene hadde positive sider, men valget falt til slutt på MSA som i tillegg gjorde mange endringer tilpasset våres behov. Dette har vært en langvarig prosess i seg selv og alle endringer vi måtte ønske gjennomført har medført en stor programmeringsoppgave.
– Også her er innsatsstøtte enheten sentral, da alle data fra loggføringen kan leses av på skjermer. Samtidig skal det sies at vi ikke er avhengig av denne enheten for å loggføre innsatsene. Loggføringen starter ved første røykdykkerinnsats.
– Det viktigste for oss er at systemet er intuitivt, sier Olsen. Det skal være lett for røykdykkerne å bruke under alle forhold og samtidig ivareta alle krav med hensyn til dokumentasjon.
Oversiktlig
En røykdykker-koordinator eller røykdykkerbefal har en meget god oversikt over røykdykkerne under innsats. Befalet kan lese av når hver enkelt trykksetter røykdykkerapparatet, luftforbruket, hvilke lag dykkeren tilhører, hvilke sektor og etasje det jobbes i og selvfølgelig når innsatsen starter og slutter. Dersom røykdykkeren ikke beveger seg i en periode på 1min vil en sensor som røykdykkeren bærer på seg registrere dette og hendelsen vil bli synlig i systemet. Røykdykkerbefalet kan også ved et enkelt tastetrykk beordre evakuering ved situasjonen skulle tilspisse seg.
Dersom røykdykkeren eller kjemikaliedykkeren har med seg en gass detekteringsenhet i innsats vil også resultatet av målingene kunne leses av på samme skjermen, sier Olsen.
Bildene fra dronen kan sees i sanntid i stab og samtidig lastes ned på mobiltelefoner. Dette bidrar til en felles situasjonsforståelse. Fra v Kjell Thore Olsen og Droneansvarlig Sindre Wiers. Foto Roy Larsen
På prøve
– Vi har nå i en tre-års periode testet og bidratt til utvikling av dette nye loggsystemet, sier Olsen. Det har vært en lang vei å gå og vi er ennå ikke helt i mål. Vi skal nå ha systemet i prøve drift på mannskapsbilen hovedstasjonen, så får vi se hva det gir av tilbakemeldinger. Først når systemet er testet i praksis over tid vil vi evaluere og eventuelt beslutte om dette skal implementeres i brannvesenet, avslutter Olsen.
PS
Bil 83 – Innsatsstøtte enhet inneholder mye mer av praktiske og ikke minst tekniske løsninger enn vi har fått plass til i denne artikkelen. Tidsskriftet Brannmannen anbefaler at man tar kontakt med Bergen Brannvesen dersom man har flere spørsmål og ønsker mer utfyllende informasjon.
COMMENTS