Norge har 180 trehusområder med en stor andel vernede eller fredede bygninger. I alt er det 5735 fredede bygninger i landet og hele 97 prosent er i privat eie. Er det realistisk å tro at man kan sikre alle disse bygningene og områdene med dagens modell og bevilgninger?
I revidert statsbudsjett bevilget Regjeringen 10 millioner kroner for å sikre trehusmiljøer. Riksantikvaren skal fordele pengene og kommunene kan søke om midler. Bevilgningen kommer i tillegg til 14 millioner kroner som er satt av til brannsikring av stavkirker.
Ser man på bevilgninger i tidligere år til brannsikring av trehusmiljøer er det lite man finner. Den største bevilgningen var i 2010 i Regjeringens krisepakke hvor 35 millioner kroner ble bevilget. For øvrig har det gått regelmessige bevilgninger til brannsikring av stavkirker.
Møre og Romsdal har 150 fredede bygninger og de fikk i 2010 1 million kroner til brannsikring. Det holder til sprinkling og brannsikring av ett bygg og viser hvor utilstrekkelig bevilgningene er.
Har tro på modellen
Ola Fjeldheim er generalsekretær i Fortidsminneforeningen. Brannmannen spurte han om det er realistisk å tro at man vil greie å brannsikre alle landets trehusmiljøer innen overskuelig framtid med dagens modell hvor kommunene og eier har et så stort ansvar og staten bidrar med så lite.
– Fortidsminneforeningen er selv bygningseier av stavkirkene og vi vet at man aldri blir ferdig med brannsikring, men jeg har tro på at dagens modell fungerer best. Det er viktig at kommunene og eier er delaktige og føler ansvaret så må staten bidra med nødvendige midler. 10 millioner kroner er ikke mye, men vi ser på det som en start. Fortidsminneforeningen har anslått at man trenger 40 millioner kroner årlig i mange år for å få satt i gang en del tiltak. Sprinkling er ett tiltak, men like viktig er varmekameraer og deteksjon som kan varsle en brann tidlig slik at en brann kan begrenses raskt. I noen tilfeller kan også midler brukes til å styrke beredskapen med utstyr.
Fjeldheim er kritisk til at mange kommuner fortsatt ikke har lagd en plan for brannsikring av trehusområdene.
– Kommunene må ta sitt ansvar skal man unngå at bevaringsverdige bygninger og trehusmiljøer går tapt i branner. De 10 millioner kroner som er bevilget i revidert statsbudsjett er forutsatt å gå til kommuner med en plan for brannsikring og dette er nøkkelen til å få fremtidige midler, sier Fjellheim.
15 millioner nødvendig til Øvrebyen
Kongsvinger kommune er en av kommunene som har lagd en plan for brannsikring av trehusmiljøer. I bydelen Øvrebyen består bebyggelsen for det meste av trehus som daterer seg fra tidlig 1700-tall til slutten av 1800-tallet. Flere av husene er fredet, og hele bydelen vernet. I 2010 utarbeidet COWI på oppdrag fra kommunen og Glåmdal brannvesen en plan for brannsikring av Øvrebyen. Dette er grovt beregnet til 15 millioner kroner.
Trehusbebyggelsen i Øvrebyen er karakterisert ved at:
– Mange av loftene er karakterisert som «kalde», det vil si uisolert og hovedsakelig benyttet som lager. Spredning av brann til kaldt loft er en særlig risikofaktor, fordi loftsbrann raskt blir stor og vanskelig å håndtere for brannvesen.
– Det er i liten grad gjennomført brannteknisk oppgradering av fredede bygg.
– Brannspredning kan forekomme på grunn av terreng- og høydeforskjell mellom byggverk.
– Det stedvis er vanskelig fremkommelighet for utrykningskjøretøy.
– Søppelhåndteringen ikke er planlagt ut fra et brannsikkerhetsperspektiv
– Det er etablert noen brannskiller i form av brannvegger og noen hus i mur/betong.
– Innsatstiden og vannforsyningen for brannvesenet er god.
Tiltak
For Øvrebyen foreslås følgende tiltak:
– Brannforebyggende arbeid; informasjon til beboere, plan for felles avfallshåndtering og parkeringsrestriksjoner.
– Vurdere anskaffelse av utstyr som forenkler brannvesenets innsats.
– Utarbeide innsatsplaner for Øvrebyen for brannvesenet.
– Økt omfang av deteksjon, slik at brannvesen raskt blir alarmert.
– Installere tørr-rør slokkeanlegg på kalde loft for å forenkle brannvesenets innsats.
– Fullsprinkling av fredede bygg.
– Bygningstekniske oppgraderinger av svake spredningspunkt der dette er mulig.
– Fokus på brannteknisk prosjektering i plan- og byggesaker.
Tiltakene er kostnadsberegnet til:
- Heldekkende brannalarmanlegg direkte koblet til 110-sentralen. 13 anlegg grovt anslått til 1,7 millioner kroner.
- Bybranndeteksjon av 60 eiendommer anslått til 1,5 millioner kroner.
- Sprinkling av 6 fredede bygninger anslått til 6 millioner kroner.
- Tørr rør-slokkeanlegg. 32 anlegg anslått til 1,6 millioner kroner.
- Bygningsmessige oppgraderinger anslått til 500.000 kroner.
- 2 slangeposter ute anslått til 100.000 kroner.
I tillegg kommer kostnader til prosjektering.
Hvilke tiltak har man gjort med brannsikring av Øvrebyen og hva trenger man for å få komme i land med tiltakene. Egil Leikaasen er leder av forebyggende avdeling i Glåmdal brannvesen IKS.
– Så langt er to bygg utstyrt med tørr rørs sprinkling og alarmanlegg. Det skjedde med støtte fra et fond som kommunen har opprettet til formålet. Fra brannvesenet sin side har vi gjort flere tiltak. Vi har anskaffet One Seven-slokkeanlegg som gir gode muligheter til å begrense en brann. Vi har også utarbeidet innsatsplaner for området og disse revideres jevnlig. I disse dager arbeider vi med å få innført en lokal forskrift som gir oss tilsynsmyndighet. Det gir oss muligheten til å gi veiledning til beboerne og vurdere tiltak.
Leikaasen mener brannsikring av områder som Øvrebyen må ha en klar styring.
– Det er fortsatt veldig langt igjen til en god brannsikring av området. I dag er det ingen som har et spesifikt ansvar for dette og uten en klar prosjektstyring blir prosessen treg. Vi må få på plass klare prosjekter for å kunne søke om midler. Samtidig må staten inn med mer midler enn i dag for dette er kostnadskrevende tiltak som ikke eiere og kommunen kan eller vil prioritere i dag. Staten bør også gå inn med sterkere styring av hvilke områder man ønsker å prioritere. I dag kan vi brannsikre enkeltbygg i et trehusområde, men det kan være helt bortkastet hvis nabohuset ikke har gjort tiltak, sier Egil Leikaasen.
Strengere prioritering
Oslo har tre trehusmiljøer og har gjort tiltak mot disse. Brannsjef Jon Myroldhaug mener det er urealistisk å tro at eiere og kommuner vil greie å brannsikre alle områdene i landet uten betydelig større statlige tilskudd.
– Jeg tror vi må se på brannsikring i et lengre perspektiv og spørre hva vi ønsker at skal stå igjen om tusen år. I dag spiller man på for mange hester og det blir lite helhetlig. Men vil man oppnå visjonene må man åpenbart bruke betydelig mer midler enn i dag.
Myroldhaug mener noen viktige grep må gjøres overalt for å øke brannsikkerheten.
– Som et utgangspunkt må det på plass brannsikringsplaner for alle områder. Dernest kan man tilby gratis tilkobling av alarmanlegg til brannvesenet slik at innsats kan iverksettes så raskt som mulig. Sprinkling er det viktigste tiltaket for å stoppe en brann, men annen teknologi som varmekameraer som overvåker må også vurderes. Fra brannvesenet sin side bør man innføre en lokal forskrift som gjør at man har mulighet til å pålegge ytterligere sikringstiltak, sier Myroldhaug.
Oslo har 93 fredede bygninger. Av de som er i offentlig eie er 70 prosent sprinklet mens 33 prosent av privat eide bygninger er sprinklet. Alle fredede bygninger i Oslo har gratis tilknytning til 110-sentralen med direkte alarm.
I de fem områdene i Oslo som har tett trehusbebyggelse ble prosjektet Tett med trygt startet i 2012 med fokus på elsikkerhet, avfallshåndtering og brannsikringsplaner samt piper/ildsteder og fremkommelighet.
Bekymret
Levanger har ett av landets største trehusområder med rundt 200 fredede eiendommer. Lite er gjort for å brannsikre disse og brannsjef i Innherred samkommune, Terje Rennan er bekymret.
– Mange av eiendommene brukes til utleie og det medfører en økt risiko. En del av disse har brannalarmanlegg, men de er ikke koblet til 110-sentralen og vi ser at respekten for anleggene er dårlig. Det har vært satt i gang et prosjekt med støtte fra Riksantikvaren for å lage en brannsikringsplan for området, men dette er ikke startet opp. Det er anslått at en slik plan vil koste 1,5 millioner kroner. Fra vår side ønsker vi å sprinkle mest mulig, men det er lite trolig at kommune og eier vil gå inn med så store midler som er nødvendige for å oppgradere sikkerheten betydelig, sier Rennan.
Vil vurdere dagens modell
Er det noe realisme å tro at man kan brannsikre så mange trehusmiljøer innen overskuelig framtid med dagens modell og bevilgninger? Seksjonssjef hos Riksantikvaren, Harald Ibenholt svarer:
– Ja, jeg mener det. 40 kommuner har lagd planer for brannsikring. Planene avdekker de største risikoene og tiltak mot disse vil redusere faren for brann betydelig. Ideelt sett bør alle ha deteksjon med direkte overføring til brannvesenet. I tillegg er tiltak som slangeposter nyttige og billige. Så er det viktig at brannvesenet utarbeider innsatsplaner som gjør de best mulig forberedt ved en brann.
Mange etterlyser en helhetlig styring av brannsikringen og mener man oppnår lite med å ta enkeltbygg. Hva er din kommentar:
– Det er en kjensgjerning at ansvaret i dag er fordelt på flere. Det avgjørende er kommunens vilje til å gjøre noe, men vi ser et behov for å vurdere dagens modell. Brannen i Lærdal viser behov for å se på reguleringsbestemmelser og hvordan man blant annet sikrer uteområder og hus som står tomme. Evalueringen av brannen i Lærdal kan bety en tydeliggjøring av ansvaret, sier Ibenholt.
Trenger branntårn med varmesøkende kamera
I flere år har varmesøkende kamera stått høyt på ønskelista til brannmester Helge Hansen Myren i Østre Agder brannvesen som holder til i Risør. Og byens branntårn er ett av stedene et slikt kamera bør plasseres.
Risør hadde i slutten av mai brann i den gamle bevaringsverdige trehusdelen av byen. Brannen startet i søppel utenfor en bolig.
– Ved brannen denne gangen ble flammene oppdaget raskt ved en tilfeldighet. Slike kamera vil øke sjansen for at man oppdager et branntilløp i en tidlig fase, sier Hansen Myren til NRK.
Risør kommune har ved flere tilfeller søkt Riksantikvaren om penger til slike kamera, men uten å ha fått gjennomslag.
– De siste årene har deres penger til brannsikring gått til stavkirker, men det er viktig at vi fortsetter å søke. For både vi som bor her, og Riksantikvaren, har flere ganger påpekt at vi har en unik og verneverdig by. Da holder det ikke at vi var heldig denne gangen. Vi må gjøre noe med situasjonen.
Et varmesøkende kamera er programmert til å stoppe opp dersom det oppdager noe over en viss temperatur i bildet. Da vil 110-sentralen i Arendal kunne gå inn å avgjøre om det er en brann eller om det bare er grilling,
Vil ta opp igjen saken
Ordfører Per Kristian Lunden er enig i at man nå må få saken med varmesøkende kamera opp på bordet igjen.
– Det er en stor kostnad, og vi har diskutert dette politisk. Men, nå må vi ta en ny runde og se om vi kan få gjort noe i samarbeid med Riksantikvaren. Varmeidentifiserende kamera er jo en av tingene som anbefales når det gjelder forebyggende tiltak, sier Lunden.
Brannmester og ordfører er også opptatt av at byen får bedre løsning på søppelhåndtering for å redusere brannfaren.
COMMENTS