Stort fokus på verneverdige trehus

På bakgrunn av de fem brannene i eldre trehus de siste fem årene, hva er gjort for å bedre situasjonen?
– Først og fremst har vi utarbeidet en lokal forskrift og en strategiplan for forebyggende arbeid. Strategiplanen trådte i kraft i år og strekker seg til 2012. Denne utgår fra ROS-analysen og tar for seg sikring av trehus og andre risikoer. Strategiplanen legger opp til et løp i trehusområdene hvor vi vil gå systematisk frem og ta kvartal for kvartal. Den lokale forskriften trådte i kraft i 2005 og gir oss mulighet til å utføre tilsyn i blant annet verneverdige trehus.

– Trondheim kommune har i tillegg fattet vedtak om at frityrkokere skal ha slokkeanlegg og at det er forbudt å skyte opp fyrverkeri i sentrum.
– En annen viktig faktor er at vi har etablert et mye bedre samarbeid med byggesakskontoret. Brannvesenet er nå med på byggesakskontorets tilsyn. I tillegg er det etablert en ulovlighetsgruppe med fem jurister som bistår både brannvesenet og byggesakskontoret. Bedre oppfølging av sakene har gitt tydelige resultater i det forebyggende arbeidet. Byggesakskontoret driver nå og vurderer om brannforløpet i bryggebrannen den 17. mai kan spores tilbake til eventuelle feil og mangler i tidligere byggesaker.

Hvilke utfordringer ligger det i å brannsikre trehusområder?
– Trondheim har 15 områder med eldre tette trehusområder (flest i Norge). Denne type objekter krever en annen fremgangsmåte enn vanlig fordi vi her har mange eiere og brukere og mye av dette er boliger. Det er også slik at det bor mye studenter i trehusområdene. Det medfører mange leieforhold og stor utskiftning av beboere, noe som gjør det vanskeligere å angripe.
– Etter min mening er ikke lovverket tilpasset forebygging av områdebrann. Et eksempel på det er manglende brannskiller mellom bygningene, noe som berører flere huseiere og som medfører store kostnader og bygningsmessige inngrep. Dagens lovverk er rettet mot enkelteiere, og har ikke gode virkemidler for å sikre hele områder. 
– Fra vår side vil vi nå fokusere på helheten i områder hvor det er fare for områdebrann.

Hvilke virkemidler er nødvendige for å brannsikre områdene bedre?
– Jeg ønsker en tydeligere presisering av hvem som skal bekoste tiltakene. Det er en vilje hos befolkningen og myndighetene om at man skal bevare områdene, men mange huseiere spør seg om det er deres ansvar å bekoste tiltak som går på bevaring av en felles kulturarv. Derfor bør man se på statlige eller kommunale støtteordninger.
– Det må også gjøres tydeligere i lovverket hvordan vi skal angripe problematikken. Vi ser i dag at det er veldig mange utleiere i disse områdene og de tenker først og fremst profitt. Erfaringene våre fra tilsyn viser at saksbehandlingen blir veldig lang og tung og som regel må jurister kobles inn. 
– Denne gangen var det brann i brygger som var registrert som særskilte brannobjekter. Begge var fullt oppgradert med sprinkleranlegg og brannalarmanlegg, men brannen viste at dette ikke var godt nok blant annet fordi brannskillene ikke var gode nok. Bransjen har ikke hatt tradisjon for å tenke brannstart utendørs, dette er et område som må sikres bedre.

Hvilket arbeid har vært gjort med hensyn til objektssyn og innsatsplanlegging?
– Vi har fokus på dette, men så langt har andre typer risikoobjekter vært mer prioritert. Det tradisjonelle objektsynet har imidlertid sin begrensning i at det har vært rettet mot enkeltobjekter. Vi har laget en egen mal for innsatsplanlegging i trehusområder og startet med de kvartaler som har høyest risiko. Vi jobber med dette, men det krever en annen fremgangsmåte når det gjelder hele kvartal hvor forhold som vannforsyning blant annet er prioritert.

Hvor går veien videre for å sikre verneverdige trehus bedre?
– Vi er helt avhengig av å utvikle samarbeidet med byggesakskontor og eltilsyn enda bedre. Fra brannvesenets side vil vi jobbe videre i henhold til strategiplanen, men skal vi komme i mål så må alle ta et ansvar, både ulike myndigheter, konsulenter, forsikringsselskap samt eiere og brukere.
– I 2007 vil vi gå i detalj på tre trehusområder og kartlegge forebyggende tiltak samt lage innsatsplaner. Så vil vi i 2008 leie inn kompetanse på bybrannsikring for å finne konkrete tiltak. 
– Til slutt vil jeg presisere at det brenner ikke mer i Trondheim enn gjennomsnittet, men brannene de siste årene har fått et voldsomt fokus. Det er veldig liten aksept for at eldre trehus brenner i Trondheim og det betyr at brannsikring i denne bygningstypen definitivt er et satsningsområde for oss, sier Anna Karin Sundberg.  

Oppnådd mye
”Brannmannen” spurte avdelingsdirektør Tor Suhrke i DSB og man kjenner til utfordringene med brannsikring av verneverdige trehus slik Sundberg i Trondheim beskriver og hva DSB vil gjøre videre:

– Vi kjenner godt problemstillingen som Sundberg beskriver og har jobbet sammen med Riksantikvaren i flere år for å bedre situasjonen. Tidligere i år ga vi i samarbeid med Riksantikvaren ut en veileder for bybrannsikring som skisserer utfordringene og peker på forhold som kan øke brannsikkerheten i trehusområder. Vi har også nylig gjort en statusoppgang med Riksantikvaren for å se hva som er gjort og hva som kan gjøres. Stortingsmelding nr. 41 kom i 2001 hvor ett av de nasjonale mål var å unngå tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier.  Status for perioden fra 2001 og frem til i dag er at kun en fredet bygning samt enkelte hus i trehusområder har gått tapt. 
– Vi har ovenfor Justisdepartementet foreslått at verneverdig tett trehusbebyggelse må omtales i ny Stortingsmelding om forebyggende brannvern. Jeg ønsker imidlertid ikke å gå inn på konkrete tiltak som bør innføres. Det er for tidlig.

Suhrke er opptatt av å se på arbeidet som har vært gjort med suksess i flere byer.
– Det har vært gjennomført vellykkede brannsikringsprosjekter i blant annet Gamlebyen i Fredrikstad, gamle Stavanger og på Røros. Vi ønsker å finne hvilke suksesskriterier som kjennetegner disse prosjektene for å lære og kunne overføre til andre kommuner av dette. 
– Generelt bør sakene løses lokalt med støtte av lovverk, men man er helt klart avhengig av at et lokalt engasjement. Det foreligger også noen økonomiske støtteordninger fra Riksantikvaren og UNI-stiftelsen som kan bidra til at løsninger enklere kan gjennomføres, sier Suhrke.