Natt til fredag 22. mai oppstod en brann i Nedre Hamburgersmau og natt til tirsdag 26. mai skjedde det samme i Torget 1, bare et steinkast fra brannen fire dager tidligere.
Fremkommelighet er en utfordring
Først og fremst er det fremkommeligheten i de smale gatene og smauene som er kritisk når det brenner i den tette trehusbebyggelsen. Det er trangt og ikke alltid mulig å komme til med brannvesenets biler og utstyr. Det er avgjørende for utfallet at brannvesenet kommer tidlig til og ikke blir stoppet eller hindret av parkerte biler, konteinere, søppelspann og lignende.
– Det er trangt nok som det er i disse smauene, om vi ikke skal miste viktige sekunder og minutter på slike hindringer, sier Frode Bødtker som var vakthavende sjef under brannen i Nedre Hamburgersmau.
Hurtig røykdykkerinnsats er avgjørende
Spredningsfaren i disse strøkene svært stor. Så tett som husene ligger, kan en brann fort eskalere og smitte over på omkringliggende trehus. Da risikerer man fort en kvartals- eller områdebrann.
– Vi har et eget planverk for alle de tolv brannsmitteområdene i Bergen, og vi angriper alltid branner her fra minst to sider. Det vi har erfart er at det er uhyre viktig med rask røykdykkerinnsats. Det var det som stoppet brannspredningen denne gangen. Røykdykkerne kom seg inn og fikk slokket brannene innenfra før den kom seg videre, forteller Bødtker.
Krevende etterslokkingsarbeid
Etterslokkingsfasen ved branner i slik bebyggelse er lang og krevende. Det er mange hulrom etter ombygginger av husene, og det er viktig å finne hulrommene og få ut branngassene. Hvis ikke kan branngassene antenne og brannen spres videre.
– Værforholdene spiller også alltid en rolle, og ved brannene i mai var været på vår side. Regnet hjalp under brannen i Hamburgersmauet i forhold til å hindre utvendig spredning. Under brannen på Torget 1 var det gunstige vindforhold. Dette hjelper oss mye, sier Bødtker.
Oversterke i starten
Bergen brannvesen har en beredskapsstyrke med minimum 36 mann fordelt på seks brannstasjoner. Ved melding om brann i brannsmitteområdene rykker 3 stasjoner ut umiddelbart. Det betyr 22 mann fordelt på 3 mannskapsbiler og 3 lifter. I tillegg blir Smiteren – en fremskutt enhet med skjæreslokker, sendt. Den er mindre enn en vanlig mannskapsbil og beregnet på rask innsats i brannsmitteområdene med sitt utstyr.
– Erfaringene fra tidligere branner har vist oss hvor viktig det er å være oversterke i starten av innsatsene. Med 22 mann og fire røykdykkerlag kan vi angripe brannen fra flere kanter og hindre spredning best mulig, sier Leif Linde som er leder av operativ avdeling i Bergen brannvesen.
Linde sier Bergen brannvesen har hatt mye fokus på taktiske vurderinger og gode innsatsplaner spesielt de siste to årene.
– De siste to årene har vi drillet mye på rask røykdykkerinnsats i tett trehusbebyggelse. I bunn ligger gode planer som viser angrepsveier i forhold til brannen og oppstillingsplasser for ankommende enheter. Det er avgjørende for en god innsats, sier Linde.
Må alltid være forberedt
I 2013 var det 22 branner. I 2014 var det 15, mens det hittil i år har vært 11 branner i brannsmitteområdene i Bergen.
– Vi trener daglig med tanke på det verste som kan skje, nemlig brann i tett trehusbebyggelse. Det ser vi resultatet av i disse dager, uttalte brannsjef Johnny Breivik til BA like etter de to brannene.
– I tillegg har vi et stort prosjekt gående sammen med dem som bor i tettliggende trehus i sentrum. Vi prøver å komme frem til tiltak som kan få ned antall branner og hindre at de sprer seg, forteller brannsjefen.
COMMENTS