Grimpday 2013

“GRIMP” – Groupe de Reconnaissance et d’Intervention en Milieu Périlleux 
(Søk og redning i ulendt terreng). 
Internasjonal tauredningskonkurranse som arrangeres i Namur, Belgia hvert år. Første gang arrangert i 2006. 
Ca. 35 lag fra rundt 16 nasjoner i Europa, Brasil og Canada, konkurrerer i teknisk tauredning, båreforsering og avansert førstehjelp. Deltagende lag har primært bakgrunn fra brann og redning, fjellredningstjeneste, politi og forsvar.
Øvelsene blir avholdt rundt om i byen med scenarioer som omhandler; vannforsering, høyhus, broer, trær, bratt lende, anleggsmaskiner og lignende. De siste årene har den store festningen i byen vært sentrum for øvelsene med vollgraver og høye kanter. I år var hele arrangementet nede i Namur by. Med andre ord så var det en ren urban tauredningkonkurranse dette året.

Denne kombinasjonen med deltagere har gitt oss alle en ny innsikt og lærdom i hvordan man tolker et scenario og hvilke forslag til løsning som dukker opp. Med andre ord en stor nytteverdi langt utover konkurransen i Belgia og ved at man knytter til seg nye kontakter på tvers av etatene.
Vi hadde i forkant av konkurransen et møte og fire treningsdager på hovedbrannstasjonen i Oslo. Utfordringen med syv mann som jobbet seks forskjellige turnuser var at vi ikke klarte å samle alle syv på en og samme trening. Noen hadde ikke mulighet til å delta på mer enn en trening grunnet jobb og kurs, men jeg følte likevel at vi var godt forberedt til konkurransen.

Turen til Belgia startet torsdag 6. juni på Hovedbrannstasjonen, med pakking av 160 kg utstyr. Avreise til Brüssel var tidlig neste morgen. Vi ble hentet på flyplassen av arrangøren og kjørt til vårt hotell i Namur, som lå ca. 150 meter fra brannstasjonen/samlingstedet.
Fredag 7. juni ble det arrangert kamerataften, som ga en mulighet til å treffe lag og deltagere fra tidligere år, samt å diskutere forskjellige teknikker og organisering.
Lørdag 8. juni startet med frokost, teamledermøte, controllermøte og så transport inn til sentrum av Namur.

Varierte oppgaver
Årets arrangement skilte seg vesentlig ut fra tidligere år. Vårt lag besto av syv mann (1 teamleder, 1 controller, 4 redningsmenn og 1 pasient). Det vesentlige nye var controllerfunksjonen. Han skulle følge et nytt tilfeldig valgt lag for å være dommer for dem. Så for hver oppgave vi fikk, så hadde vi med oss en ny controller fra et annet lag. Utfordringen med dette var jo at det vil bli dømt ekstremt forskjellig på samme oppgaver. Vi var stort sett heldige med de vi hadde som controllere, men det var også et par som dømte oss meget strengt, med store trekk for bagateller. Heldigvis var dette likt for stort sett alle lag, slik at det bare skilte litt på de beste.

Første oppgave gikk ut på å få båre med pasient og en redningsmann ut fra to etasjer i et parkeringshus og ned på bakkenivå. Ved ”touch” i bakken, skulle så pasienten og redningsmann opp igjen to etasjer. Da alt utstyret var pakket, stoppet tiden.
Andre oppgave var å få pasient og redningsmann ned fra et tak ved å rigge en tyroller travers (løpestreng) med innfestningspunkt på en side av en fire etasjers bygning, med pasient på taket og ”mål” på andre siden av bygningen. Dette var en meget vanskelig oppgave fordi det skulle rigges på tre steder, samtidig som vi skulle bruke en tripod for å få overhøyde på taket. Her fikk vi 80 minutter til disposisjon. Vi klarte det på 80 minutter akkurat fra vi begynte rigging til siste karabin var pakket.
Tredje oppgave var en individuell redning. Her skulle vi henge opp to tau på yttersiden av et åtte etasjers høyt trappehus. En mann skulle klatre opp på tauene til han var passert en linje på veggen. Oppgaven til redningsmannen var å hente ned førstemann, kun ved å stige opp på de samme to tau, samt å ha med utstyr for å hente ”pasienten”. Denne redningsjobben ble gjennomført på seks minutter, som er meget bra tid.

Avansert førstehjelp
Fjerde oppgave var avansert førstehjelp. Scenario var kollaps i en tunnel og eneste adgang ned til veien var via en rist på 1,2 x 3 meter, to etasjer høyere opp. Vår pasient lå på veien og var blitt kastet ut av en bil som følge av kollisjon. Vi skulle senke ned vår redningsmann, en lege og sykepleier fra arrangør (dommere), og så siste redningsmann. Det ble vurdert, stabilisert og klargjort for transport opp på båre. Pasient fikk kun lov til å henge loddrett i maks 60 sekunder. Her ble alt vi gjorde vurdert på et faglig høyt nivå innen avansert førstehjelp. Vi fikk vite at ”the top teams will get the score of 17 to 20”, og vi fikk 17,5 poeng. Nok en bekreftelse på at det vi gjør er av god kvalitet.

Femte oppgave var nok en tyroller, men denne gangen var det ut fra et vindu i femte etasje og ned til bakkenivå. To mann ble igjen på bakkenivå og rigget alt nede. Tre mann og pasient løp opp til tildelte vindu og startet rigging der. Den store utfordringen vår ble at vinduskarmen var så høy, slik at det var bare 30 cm klaring mellom våre tau og vinduskarmen. Her skulle pasienten ut og bli hengende i taubanen på en trygg og kontrollert måte, uten å få et ”dropp”. På denne oppgaven hadde vi en controller som var meget nøye. Vi fikk litt mye trekk for noe han mente vi hadde glemt, men som vi hadde gjennomført. Controlleren var uansett imponert over at vi klarte denne oppgaven på under 40 minutter.
Sjette oppgave var ganske ”enkel”, da vi skulle ha ned pasienten fra et stillas fire etasjer opp. Her satte vi igjen to mann nede som hadde hvert sitt styretau, slik at de kunne dra båra ut fra stillaset, etter hvert som vi senket den ovenfra. Denne oppgaven var gjennomført på rundt 30 minutter.

Stadig høyere nivå
Det å si at konkurransen blir vanskeligere for hvert år høres sikkert ut som en klisje, men arrangørene blir flinkere, samtidig som mange av lagene har deltatt tidligere. Dette gjør at nivået nettopp blir høyere og høyere, etter min mening. Jeg sa før vi reiste at hvis vi klarte topp 10 ville jeg bli stolt av oss selv. Jeg er stolt av vår tiendeplass, da jeg vet at de fleste lag som var bedre enn oss i år har dette som sitt faste yrke. 
Vi som reiste ned til Belgia er meget takknemlig til våre sponsorer. Uten Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Oslo brann- og redningsetat, Vestoppland politidistrikt, Varri AS (Petzl) og Hode Over Vann ville vi ikke hatt mulighet til å delta i denne konkurransen.
Vi har allerede planer om å delta i 2014 med samme lag, men da får vi prøve å klatre litt på resultatlista. Vi slo i hvertfall Bergen i år igjen, på walkover.