Høytsvevende kurs i Oslo

HomeDiverse

Høytsvevende kurs i Oslo

Å kunne mestre, bli trygg og betjene det materiellet brannvesenet disponerer er grunnleggende for at arbeidet vi utfører ved en hendelse skal gå knirkefritt og uten problemer. Oslo brann- og redningsetat (OBRE) arrangerte i høst et tre ukers stigekurs som fokuserer på å bevisstgjøre mannskapene som skal tjenestegjøre på stigebil/lift på farer, hensyn, arbeidsmetoder og taktikk i forbindelse med bruk av høyderedskap.

«Er det brann?» En eldre dame stopper opp og stirrer bort på to brannmenn som står og ser opp mot himmelen, samtidig som stigebil «93» fra Hovedbrannstasjonen ruller forbi dem i gangfart. En av brannmennene går bort til damen og forklarer at de bare er ute og øver i området. Dette er en av mange spørsmål instruktør Vidar Bader må svare på i løpet av dagen, da han og elevene er ute i Oslogater og driver og simulerer branner og redningningsaksjoner på fasadene og takene nedover Grünerløkka. 
–    Dette er et praktisk kurs i det store og det å kunne komme dra ut i byen og få «caser» på rad og rekke styrker elevenes innsikt og kunnskap med å kunne plassere og betjene kjøretøyet riktig. Elevene, som deltar, skal tjenestegjøre som stigesjåfører i Oslo og det krever at man er både årvåken og løsningsorientert, sier Bader.

112 timer praksis og teori
Han legger også til at det er et lovpålagt krav om dokumentert opplæring for personell som skal arbeide med slike kjøretøyer og at de derfor også dokumenterer øvelsene og antallet timer elevene har på kurset. I løpet av kurset har elevene gjennomgått 112 timer med teori og praksis med høyderedskap.

Utfordringene står i kø nedover en av gatene. Feilparkerte biler, kumlokk, barduner, trikken og opphøyde gangfelt gjør at sjåføren må tenke seg om og prioritere riktig. Heldigvis er det alltid to mannskaper på stigebilene og det tar ikke lang tid før sidemannen hopper ut og vinker kjøretøyet forsiktig fremover.  «Klokka går!», roper Bader og titter ned på stoppeklokken. Kraftuttaket skrus på og lyden av motoren som øker turtallet fyller området mellom bygårdene nedover gaten. «Pip, pip, pip.» Støttebeinene settes ut og treffer bakken i det kurven hever seg i posisjon. Det tar ikke mange sekundene før brannkonstablene Kim Røed og Ketil Østli svever over loftsvinduet til de forbipasserenes store begeistring. En nysgjerrig beboer titter også opp og lurer på hva som skjer. «Vi bare øver», sier gutta i kurven i kor. Han smiler og gir dem en tommel opp. 

Variert opplæring
Tilbake på gateplan får artikkelforfatteren noen ord med instruktøren og han forklarer ivrig om kurset. 
–    OBRE har i dag to stigebiler og en lift i beredskap, i tillegg er en stigebil i reserve når en av de ordinære bilene må på verksted. For å betjene disse er det bestemt at brukerne skal ha gjennomgått et slikt internkurs som dette. Det er to dager med teori for å gjøre elevene bevisst på lover, regler, hydraulikk, funksjoner, nøddrift, farer, HMS og taktikk i forbindelse med redningsaksjoner og brannslukking med høyderedskaper. Resten av kurset er klassen delt opp i grupper som disponerer sin egen bil. Bilen er en del av beredskapen, så det hender at vi står og øver på et objekt, men må avslutte og dra av sted på et reelt oppdrag et annet sted i byen. Det er også fin kjøretrening for elevene, som rullerer på å være sjåfør og sidemann under kurset.

I år er det også med mannskaper fra Nedre Romerike brann og redningsvesen (NRBR), som har en lift stasjonert på Lørenskog brannstasjon. 
–    Det er fire mannskaper derifra som deltar på kurset og de trener med en instruktør fra oss. De har med seg liften inn til Oslo og kjører på objekter på lik line som de andre elevene, og vi lærer jo noe av å ha med dem også. Annet brannvesen, andre løsninger og ideer som er med på å gjøre oss gode når det først gjelder. Vi har også gjennomført øvelser på kaiområdet, hvor vi øver på å hente skadekommet pasient, samt opphenting av redningsdykker fra vann med stigeverket, noe som krever jevnlige øvelser og presisjon.

Kreativitet og engasjement
–    Den siste uken har vi latt eleven kjøre caser til hverandre og vi ser her både kreativitet og engasjement komme frem når de skal prøve å sette hverandre «ut av spill» med hindringer og fallgruver, men det har gått veldig bra så langt og det har heller ikke vært noen skader på verken elever, eiendommer eller kjøretøyer, avslutter en smilende og fornøyd Bader. 

COMMENTS