Debatt Brannskolens faglige nivå

Det er en kjensgjerning at brannskolen i liten grad har klart å rekruttere brannfolk med lengre erfaring til lærerstillinger på skolen i de årene skolen har vært i Tjeldsund. For kursene beredskapsutdanning 2 og 3 er kursdeltagere i de fleste tilfeller brannfolk med lang erfaring, noe som setter sjeldent høye krav til lærerne. I det åpne brevet etterlyses også større bruk av eksterne fagpersoner med eksplisitt kompetanse innen sitt fagfelt.  

Brannmannen rettet følgende spørsmål til ledere i norske brannvesen om situasjonen og synspunkter på fremtiden for Norges brannskole:
1.    Er nivået på utdanningen generelt for dårlig eller er problemet store forskjell i erfaring/kompetanse hos kursdeltagerne?
2.    Hvordan kan det faglige nivået økes (mer innleide krefter, moduler gjennomføres i tilknytning til fagmiljøer, andre modeller for undervisning?)
3.    Bør flere typer kurs settes ut til lokale arrangører (for eksempel BER. 2 og 3) og bør skolen etablere faste samarbeidspartnere/”satelitter” rundt i landet med tanke på fremtidig forskning og utvikling?

Leder av Norsk Brannbefals Landsforbund og brannsjef i Midt-Hedmark brannvesen IKS, Nils Erik Haagenrud:
1.    Nivået på utdanningen kan helt sikkert bli bedre. Jeg venter spent på hva resultatet av utdanningsutvalget blir og ikke minst om det blir en realitet! Styrken til kursene på brannskolen er den forskjellen av erfaring/kompetanse som finnes mellom elevene. Den erfaringsutvekslingen som alle bidrar med hever kvaliteten, men det betinger selvfølgelig at alle elevene har utbytte av utdanningen.

2.    Innleide læringskrefter med mye praktisk erfaring og kompetanse er viktig for å opprettholde et høyt nivå i utdanningen med utbytte for alle elevene. Det er viktig at målet må være høy kvalitet og ikke kvantitet på undervisningen. Ut fra et arbeidsgivers ståsted ønsker jeg at både ansatte og arbeidsgiver skal ha fremtidig nytte av investeringen. Når det gjelder endringer av utdanningsopplegget er jeg trygg på at utdanningsutvalget kommer med forslag på det.

3.    Det tror jeg hadde blitt en styrke i miljøet ved mer bruk av lokale arrangører. Konkurranse skjerper alle for å levere en best mulig tjeneste, noe som jeg tror hadde vært sunt for alle parter. Det gjør at arrangøren må drive aktiv utvikling og evaluering av utdanningen.
Forskning og utvikling er et satsningsområde vi må gjøre noe med. I dag er det 330 brannvesen som finner opp/ prøver frem nye løsninger hver for seg, uten at det er utarbeidet en felles overordnet strategi. Myndighetene burde vært mye mer på offensiven når det gjeldet strategi og mål for brann- og redningstjenesten. I tillegg må de være med å finansiere og prøve ut piloter som alle hadde hatt nytte av. Dagens ordning er alt for tilfeldig både med hensyn til nytte og hvem som får tatt del av erfaringen.

Seksjonsleder for opplæring i Oslo Brann- og redningsetat, Frode Ingwersen:
1.    Lærerkreftene på NBSK innehar veldig lite praktisk brannerfaring, dermed tror jeg elevene mister mye verdifull lære. Det vil ofte være positive diskusjoner i en time, og her vil bakgrunnskunnskap være nyttig, noe man ikke har når man mangler erfaring, men dette kan man ikke forvente av alle NBSK sine lærere. Dette gjelder selvsagt ikke alle lærerkreftene på brannskolen.  
Når det gjelder erfaring/kompetanse hos kursdeltagerne, så vil det nok være stor forskjell på erfaring, men kompetansen tror jeg er forholdsvis lik enten du kommer fra et stort eller lite brannvesen. 

2.    En modulbasert utdanning på de fleste lovpålagte kurs kunne vært en spennende tanke. De enkelt forskjellige modulene måtte man eventuelt bli godkjent i, før man kunne fortsette med neste modul. Noen av disse modulene kunne man ha foretatt hos de som får tildelt kurs i regi av NBSK.
Hvis man skal våge seg inn på et emne om plassering av brannskolen, så er dette distriktspolitikk, men dette er helt klart en følge av faglig nivå på lærere og problemer med innleide krefter. 

3.    Jeg ser ingen grunn til at for eksempel Beredskapsutdanning trinn 2 og 3 ikke kan foretas hos andre aktører enn NBSK. Dette bør være hos faste samarbeidspartnere som NBSK har gode relasjoner til. Med tanke på fremtidig og tilbakevendende forskning og utvikling så er min påstand at dette blir ikke fortatt hos NBSK, men hos de forskjellige brannvesener i det norske land.
Det jeg savner fra NBSK er at alle presentasjoner og læremidler, som brann-Norge innehar, burde ha ligget i en nettbasert tilgang på NBSK internettside, og all fortløpende revisjon av presentasjoner og læremidler ble fortatt av NBSK. Dette er vel et spørsmål som DSB burde ha noen meninger om og gi tilstrekkelig med økonomisk støtte til. 

Seksjonsleder for ressurs og kompetanse i Bergen brannvesen, Leif Linde:
1.    Jeg mener nivået er for dårlig i dag. Utdanningen er som kjent kurspreget og for lite helhetlig som annen utdanning generelt. Dette haster det å få gjort noe med, da utfordringene for brann- og redningspersonell har blitt langt mer komplekse de siste årene. Brann- og redningspersonell må ha mer kompetanse i dag enn tidligere for å kunne gjennomføre kompliserte aksjoner sikkert og med faglighet. Der stilles også mer krav om forutsigbarhet i form av etablerte planverk og prosedyrer. Forhåpentlig vil det nye utdanningsforslaget ta høyde for dette og myndighetene (DSB) forstår viktigheten av å prioritere denne kompetansen.

2.    Dette er svart på over. Det må en mer helhetlig kompetanse til enn pr.dd

3.    Ja, det vil kunne gi et fremtidig løft for fagmiljøet. NBSK bør i fremtiden etablere samarbeidspartnere rundt i landet innen forsknings- og utviklingsmiljøer, som finnes i alle landsdeler. Der er som kjent meget kompetente slike miljøer i de fleste landsdeler som helt sikkert er interessert og kunne vært med å gi et skikkelig kompetanseløft innen faget. Samarbeidet mot disse miljøene kan ivaretas av slike ”satelitter”, eksempelvis kompetente brannvesen, som er NBSK sin forlengede arm i regionen. 

Seksjonsleder Henrik Trømborg i Drammensregionens brannvesen IKS har valgt å svare litt mer generelt på våre spørsmål. 
–    All utdanning må være tilpasset personer med ulik erfaring og ulik kompetanse. Norge er et variert land, det gir også store variasjoner i norske brannvesen. Ledere i de ulike brannvesen har svært varierte utfordringer, både når det gjelder kompleksitet på oppdrag og mengden hendelser. Denne variasjonen ser jeg på som en styrke at kursdeltakerne har med seg inn i kurset. Dersom kursdeltakerne forventer at lærerkreftene personlig skal inneha all type bakgrunn skytes det over mål. Det er deltakernes ansvar å ta med egen kompetanse inn i kurset og dele denne med de andre deltakerne. Selvfølgelig må lærerkreftene inneha grunnleggende kompetanse og forståelse for ledernes utfordringer, gjerne også egne erfaringer. Men det er minst like viktig å legge til rette for at deltakerne kan bidra aktivt i undervisningen. God undervisning er ikke alltid å få påfyll, læring skjer nesten utelukkende ved egen innsats og aktivitet.

–    Vi liker alle å møte mennesker med unike erfaringer, gjerne karismatiske typer med sterke historier som kan krydre undervisning og hverdagen. Ikke et stygt ord om disse menneskene, det er deilig å få del i deres livserfaringer. Men det er andre egenskaper som kreves av en lærer som skal legge til rette for læring uke etter uke, år etter år. Hvis lærerkreftene ved NBSK ikke behersker tilretteleggingens kunst bør de finne seg annet arbeid, men jeg opplever ikke at det er her kritikken rettes. Det etterlyses lærere med egne erfaringer. Og da er gjesteforelesere gode bidragsytere. Ingen liker å spise graut hver dag, bruk av personer med ulike livserfaringer forventer vi fortsatt ved NBSK.

–    Nivået på utdanningen måles gjerne gjennom eksamen. Brannskolen kan kanskje svare på om utdanningen kvalifiserer godt nok for eksamen? Er det mange som stryker er det et tydelig signal, men jeg tror nok de fleste står. Er da det faglige nivået for lett? Eller skal noen være glad til at det faglige nivået ikke er høyere? Dersom folk stryker kan det skyldes manglende samsvar mellom opplæringen og det som faktisk måles. Men også her finnes det flere variabler. Elevenes utgangspunkt, deres indre motivasjon og deres evne til å tilegne seg nytt stoff vil være veldig variert. Å tro at utdanningsinstitusjonen er eneste faktor som bidrar til faglig nivå er naivt. Kanskje finnes det opp gjennom årene en del elever på Brannskolens lederkurs som selv kunne bidratt til bedre utbytte av undervisningen?

Variasjonen i kursdeltakernes erfaring og kompetanse må utnyttes. Det gjennomføres såpass få kurs type BER 2 og BER 3 i Norge at en sentralisering er fornuftig. At sentralen da ligger i Tjeldsund er den virkeligheten vi må forholde oss til. En desentralisering av disse kursene vil ikke bli bedre med en annen kursleverandør. Eneste realistiske leverandør ville være OBRE, og Norge sett fra Oslo er faktisk for snevert for resten av brann-Norge! Det blir spennende å lese hva Utdanningsutvalget vil foreslå i sin innstilling som vi venter på, men mandatet deres innebærer ikke å ta stilling til geografisk plassering av Norges Brannskole. Så mitt råd nå er uansett å bidra med personlig innsats slik at utdanningen som gjennomføres faktisk får best mulig kvalitet. God utdanning og undervisning er ikke lærerens og skolens ansvar alene, elevene har minst like stor innflytelse på resultatene i klasserommet og for egen læring.

–    Jobber med tiltak

Konstituert direktør ved Norges Brannskole, Hans Mikelborg svarer dette på kritikken i det åpne brevet og våre spørsmål.

Om det faglige nivået og manglende erfaringer hos interne lærekrefter;
– Først vil jeg si at det åpne brevet var helt saklig og greit. Spørsmålet om erfaring er ikke nytt, men dette er en utfordring fordi erfaring er ferskvare. Rekrutterer vi en erfaren brannmann vil han etter få år ikke lenger være så oppdatert om hva som rører seg i hverdagen i norske brannvesen. Men vi jobber likevel med saken og vi håper å finne tiltak som kan gjøre situasjonen bedre.

Om mer bruk av eksterne lærekrefter:
– Vi bruker forholdsvis mye ekstern kompetanse, men vi kan ikke leie inn til alle fag. Gjør vi det klarer vi ikke å bygge kompetanse her selv og det er nødvendig. Dette er heller ikke et budsjettspørsmål for vi kan velge å la stillinger stå ledig for å ha midler til leie av ekstern kompetanse.

Om modulbasert utdanning eller andre undervisningsformer:
– Vi diskuterer hele tiden nye modeller for undervisning. For tiden har vi en debatt om en mer praktisk tilnærming i kursene. Vi har også nylig revidert både 110-kurset og beredskapsutdanning trinn 3 og vil deretter se på de andre kursene, men læreplanen setter klare rammer for hvordan undervisningen skal foregå og det må vi følge.

Om flere desentraliserte kurs og forskning:
– Vi setter ut relativt mange kurs allerede og jeg ser ikke noen større grunn til å sette ut enda flere kurs hvis vi skal opprettholde en god kompetanse ved skolen. Når det gjelder forskning og utvikling skulle vi gjerne hatt FOU-midler så vi kunne brukt kapasiteter i brann-Norge, men det har vi ikke. Imidlertid bruker vi prosjektmidler i samarbeid med Høgskolen i Narvik til å se på nye ting, sier Mikelborg.