Brannvesenet må vise seg frem bedre

HomeDiverse

Brannvesenet må vise seg frem bedre

Da Brannvesenet Sør-Rogaland (BVSR) ansatte ny brannsjef i fjor sommer, fikk Norge den første brannsjefen med topperfaring fra politiet. Henry Ove Berg har erfaring fra flere lederstillinger i politiet samt ledererfaring fra forsvaret og oljeindustrien. Brannmannen møtte Berg og fikk hans syn på aktuelle spørsmål.

Berg begynte sin yrkeskarriere i Forsvaret. Etter befalsskole startet han i politiet i 1976. Hans stilling i planavdelingen medførte at han hadde redningstjeneste som hovedoppgave. Under denne tiden skrev han blant annet mønsterplan for redningstjeneste i Norge. Alexander Kielland-ulykken inntraff i 1980 og betydde mye arbeid og sterke inntrykk. Sterke minner ga også Scandinavian Star-brannen i 1990 da Berg bisto i HRS. Samme år sluttet Berg i politiet for å begynne i stilling med beredskapsansvar i Saga Petroleum. Under tiden i Saga Petroleum fikk han stor faglig innsikt i brannproblematikken, gass under høytrykk og eksplosjonsvern. Senere ble han styreleder i NOFO. I 2000 ble han administrerende direktør i et selskap som drev med kvalitetssikringssystemer til oljeindustrien. I 2001 gikk Berg tilbake til politiet, først som leder av operasjonssentralen og deretter som politistasjonssjef i Stavanger. Under denne tiden opplevde han NOKAS-ranet hvor en nær kollega ble drept. 1. juni 2011 begynte han som brannsjef i Brannvesenet Sør-Rogaland.

Som politimann har du hatt god kjennskap til brannvesenet, men hva har slått deg etter at du kom innenfor organisasjonen?
–    Brannvesenet er en veldig viktig samfunnsaktør. Vi leverer forebyggende tjenester og innsats innen brann, redning, forurensning, helse pluss mange hjelpetjenester.  Ordet brannvesen er i så måte begrensende siden det ikke speiler hva vi står for og dermed kjenner ikke innbyggerne til hva vi kan bistå med. Styret i BVRS har derfor uttrykt at vi må vise oss fram bedre og her har vi en jobb å gjøre med å vise hva vi faktisk gjør. For øvrig har jeg stor tro på at en ny organisering av branndelen i DSB vil medføre større fokus på brannvesenet også i statlig myndighet.

Ser du noen behov for organisatoriske grep?
–    I politiet var alt mer dokumentert og analysert på forhånd. Jeg tror at stabsfunksjonene i brannvesenet må økes både for å kunne håndtere interne forhold bedre og ikke minst rammebetingelsene. Så må brannvesenet få en tydeligere rolle i totalberedskapen, men det fordrer at vi er tilstede og former fremtiden. Enhver leder i brannvesenet må være tydelig på vår rolle i totalberedskapen.

–    Operativt har jeg erfart at grenselandet mot helse er større enn jeg visste. BVRS har hjertestartere på alle mannskapsbiler og stadig økende antall oppdrag til hjertestans. For politikerne er det viktig at brannvesenet bidrar med «akuttmedisinsk» beredskap fordi ambulansedekningen er lav i distriktet utenfor byene. Vi har også en egen avdeling for miljørettet helsevern som kanskje ikke høres naturlig ut i et brannvesen, men i et samspill med forebyggende personell bidrar den også til brannforebyggende arbeid gjennom det de kommer over.  Så må vi være gode til å rekruttere og jobbe for å beholde deltidsmannskapene, de er en umåtelig viktig ressurs som har stor entusiasme og mye lokalkunnskap.
  
Hvilken organisering av brannvesenet bør det være?
–    Vi bør satse på større regioner. Jeg har allerede erfart store hendelser, som eksplosjonen på Klepp i november med seks skadde, og sett hvor viktig det er at vi får på plass store ressurser raskt. Ved å ha så mange brannstasjoner å spille på fikk vi en enorm slagkraft. Så bidrar større organisasjoner til en sterkere policy overfor myndigheter samtidig som lederutvikling, utvikling av spesialkompetanse og erfaringsutveksling er enklere. Men regionene må være naturlige geografisk, ikke påtvunget. Det viktigste her er imidlertid debattene og prosessene, ikke nødvendigvis resultatet.

Bør de største brannvesen ha en regional/nasjonal oppgave i forhold til større/komplekse ulykker?
–    De største brannvesen bør utvikles til kompetanse- og ressurssenter som kan benyttes både regionalt og nasjonalt ved behov med utgangspunkt i RITS-konseptet. Store ulykker, som transportulykker, vil skje på steder som ikke har ressurser til å takle dette selv. Da vil store brannvesen bli bedt om bistand og det er derfor bedre å formalisere en bistandsordning noe som gjør brannvesenet bedre forberedt. Men skal vi ta på oss en slik oppgave fordrer det at vi ikke bare har spisskompetanse på teknisk nivå, men også god nok lederkompetanse til en støtte en komplisert innsats.

Et forslag til ny utdanning for brannfolk er underveis. Hva ønsker du?
–    Det er en avveining. På den ene siden er det viktig med livserfaring og yrkesutdannelse. Samtidig kreves mer akademisk kunnskap. Jeg var selv aktivt med i prosessen da politiet gikk over til høyskoleutdanning, men synes ikke dette kan overføres direkte til brannutdannelsen. Derfor faller jeg ned på en fagskolemodell for brannfolk. Vi trenger også branningeniører, medarbeidere med master i samfunnssikkerhet, økonomer og ledere med god personalutdanning.

Hvilke grep gjør dere i forhold til nye risikoer som ekstremvær?
–    Vi må både skaffe mer ressurser selv, som pumpemateriell, samtidig som vi skaffer oss bedre oversikt over hvor aktuelle ressurser finnes. Så må vi se på om det finnes ny teknologi som vi kan benytte. Det kan være store pumper som både kan suge opp vann og som kan brukes til brannslokking. Alt i alt ønsker jeg mer forskning om brannvesenets behov og håper på prosjekter i Forskningsrådets regi.
–    Vi må også se på hvordan vi best håndterer de mer tradisjonelle oppdragene. Vi er nå i ferd med å avdekke hvilke risikoer det er i kommunene i vårt IKS og ikke minst hva kommunene forventer av brannvesenet. Dette vil resultere i en ROS-analyse. Med bakgrunn i den vil vi vurdere en mer fleksibel organisasjon hvor for eksempel fremskutte enheter kan benyttes for å håndtere direktealarmer.

Hvilken plass bør brannvesenet ha i redningsledelsen?
–    Det er helt ubestridelig at brannvesenet har sin plass i redningsledelsen. Brannvesenet er den aktør med flest redningsoppdrag på landsiden. Brannvesenet er kommunenes brann- og redningstjeneste. Verken HRS, politiet eller øvrige redningsinstanser har den erfaringen som brannvesenet har i å løse brannvesenets redningsoppgaver og det er derfor ingen ting som tilsier at brannvesenet ikke skal være en del av redningsledelsen, avslutter Henry Ove Berg.     

COMMENTS