Undertegnede ble mottatt av brannsjef Rolf Søtorp, leder beredskap Fred-Ove Opsjøn, overbrannmester ToreNordli og utrykningsleder Frank Melby.
Hva var meldingen og hva ble sendt av ressurser?
– Rett etter maten, kl. 20:23 hører jeg den velkjente lyden av en automatisk brannalarm. Denne gangen var det på Hunstadsenteret som ligger ca. en mil fra stasjonen. I det porten til mannskapsbilen går opp blir utvarslingen oppgradert til ”brannmelding”. Dette medførte at ytterligere en mannskapsbil og en tankbil ble sendt. Hunstadsenteret ligger tett opp til hovedveien og avkjøringen gjorde at jeg fikk en god oversikt over objektet fra alle sider før vi gjorde oppmarsjen, sier Melby. Samtidig ba jeg umiddelbart om at stigebilen ble sendt så fort det kommer mannskaper på stasjonen. Videre så jeg at fet sort røyk la seg tett over avkjøringen til senteret og ba politiet stenge denne for private kjøretøy. 20:32, tre minutter etter framkomst på skadestedet blir det slått full alarm med UMS-alamering til innsatsmannskapene.
Hva var situasjonen ved fremkomst?
Hunstadsenteret er på to etasjer og inneholder frisør, apotek, bokhandel, gaveartikler, sportsforretning, klær, post, dagligvarer, bakeri, møbler og blomster. I tillegg er det et Squash-senter vegg i vegg.
– Det var i møbbelbutikken Jysk brannen hadde oppstått og røykutviklingen var kraftig, sier Melby. Vi ble møtt av innringer som kunne fortelle at alle var evakuert. Etter vanlig prosedyre spurte jeg om det var gassflasker eller andre momenter som kunne medføre en risiko for mannskapene. Dette kunne vår kjentmann avkrefte. Noe som bekymret oss en del i en tidlig fase var informasjon om at det var hørt en kraftig eksplosjon inne i bygget før vår framkomst. Med selvsyn kunne vi konstatere at eksplosjonen hadde medført at en solid vegg med port hadde blitt blåst inn. Årsaken til eksplosjonen er ennå ikke kjent, men så langt heller vi til teorien om at det var en branngasseksplosjon sier Melby. En gitterport som var avlåst inn til selve butikken skapte en god del bry og ikke minst forsinkelser, sier Melby. Det er frustrerende å måtte buke tid og krefter på slike hindringer, sier Melby. Lokalene var ikke sprinklet fordi det under oppføringen ikke var tilfredsstillende vanntrykk i området
– En gitterport som var avlåst inn til selve butikken skapte en god del bry og ikke minst forsinkelser
Hvilken risikovurdering ble gjort?
– Jeg vil karakterisere branngassene som kom fra hovedinngangen til butikken som typisk overtenningsrøyk, sier Melby. Plantegningen som ble funnet ved brannsentralen viste at det var snakk om store lokaler og vel vitende om hvordan slike salgslokaler er innredet visste jeg at en røykdykkerinnsats ville bli utfordrende. Jeg var også klar over faren for sammenrasning på sikt i bygget som var av prefabrikkerte betongelementer. En møbelbutikk vil garantert inneholde store mengder polyuretan og branngassene vil inneholde blåsyre, noe som vi måtte ta spesiell hensyn til. Det ble tidlig avklart at det var høyspenning i bygget.
Hva ble gjort av umiddelbare tiltak (hvilken taktisk beslutning – hvorfor og hvem) ?
– Vi ønsket tidlig å styre branngassene, sier Melby. Nøklene i nøkkelboksen på stedet var til stor hjelp da vi åpnet to andre dører som ledet inn til brannrommet. Den naturlige vindretningen blåste rett mot hovedinngangen og med to vifter i tillegg fikk vi til en effektiv styring av gassene. Jeg ønsket å kunne begrense brannen til 1. etasje og bestilte tidlig RVR slik at vi kunne trykksette 2. etasje, fortsetter Melby. Med hensyn til høyspenning ble Nordlandsnett rekvirert.
Hva ble gjort av innledende tiltak?
– Etter at vi hadde kontroll over styringen av branngassene iverksatte vi røykdykkerinnsats for å lokalisere og slokke brannen i butikken, sier Melby. Samtidig hadde vi mannskaper i 2.etasje for å forsikre oss om at ikke brannen skulle spre seg. Ny informasjon fra kjentmann var at det var to toaletter inne i lokalet som ikke var blitt sjekket ved evakuering. Et søk i disse toalettene fikk naturligvis høy prioritet og vi fikk etter kort tid avklart at det ikke ble gjort funn.
Deretter – oppfølgende tiltak?
– I forbindelse med søk etter eventuelle savnede sjekket røykdykkerne lageret som var lokalisert rett i nærheten av toalettene. Branndøren var stengt og det var med stor overraskelse at de kunne konstatere at lageret sto i full fyr. Det var store mengder med varer i lageret og varmen var meget høy, sier Melby. En røykdykkerinnsats i dette lageret var ikke tilrådelig så det ble satt opp en vannkanon på lavett i nærmeste døråpning, et tiltak vi hadde stor tro på i en tidlig fase.
Utdatert plantegning
– Det tok en stund før vi forsto at plantegningen vi hadde funnet ved brannsentralen ikke var oppdatert, sier Melby. For det første så merket vi ingen effekt av vannkanonen og det viste seg at vannet traff en vegg som ikke var tegnet inn i planen. Dette var en lettvegg av gips så vannkanonen kom først til sin rett etter at vi klarte å rive denne veggen.
Ekstreme røykdykkerinnsatser
– ed hele tre basepunkt var det mange røykdykkerlag i innsats samtidig, sier Melby. På grunn av faren for sammenrasning var det restriksjoner på søksområdene til røykdykkerne. Etter en stund kunne vi med selvsyn konstatere at avskallingen på bærende elementer var meget stor.
Vi besluttet at alle lagene skulle jobbe i samme røykdykkerkanal. En løsning som i dette tilfellet hadde flere fordeler enn ulemper. Samtidig ble det nøye presisert at alle meldinger over sambandet måtte være kortfattede og at vi forventet en god generell radiodisiplin. Dette viste seg å fungere meget bra, fortsetter Melby. Alle fikk samme informasjon samtidig og vi eliminerte misforståelser og brudd i informasjonsflyten. Som forventet ble røykdykkerinnsatsene kompliserte og svært krevende. Røykdykkerne følte at de jobbet i en labyrint av reoler og utstillede møbler. Varmepåkjenningen var ekstrem og det var kanskje denne faktoren som var avgjørende da en av røykdykkerne segnet om etter en innsats, sier Melby. Han ble umiddelbart kjørt til sykehus og sjekket ut etter kort tid.
Fikk man forventet effekt av de taktiske beslutningene – hvorfor/hvorfor ikke?
– Vi forsøkte flere tiltak for å dempe og slokke brannen, sier Melby. Skjærslokkeren ble forsøkt brukt både gjennom veggen inn til lageret og fra 2. etasje og gjennom etasjeskilleren. Ingen av tiltakene fungerte fordi vi rett og slett ikke kom gjennom, fortsetter Melby. Årsaken kan være at det var hulrom i betongelementene. Bruken av CAFS svarte heller ikke til forventningene i dette tilfellet. Røykdykkerne syntes heller ikke IR-kamera fungerte tilfredsstillende i de store lokalene. Alle disse verktøyene er blitt brukt ved mange andre anledninger med godt resultat. Den endelige årsaken til at de ikke fungerte denne gangen er det for tidlig å si noe sikkert om, sier Melby. Premix derimot fungerte utmerket i dette tilfellet. Både ved bruk under slokking i butikken og i lageret. Vi merket også en meget god effekt av slokkespyd som ble satt i overkant av garasjeport inn til lageret, sier Melby. Det er også svært tilfredsstillende at min målsetning om å begrense skadene til 1. etasje viste seg vellykket. En tidlig trykksetting av disse lokalene var nok et suksesskriteriet.
Utrykningsleder Frank Melby er imponert over mannskapenes utholdenhet og positive innstilling gjennom 19 timer på skadestedet.
Bistand
– Det ble tidlig klart at denne hendelsen ville dra ut i tid, sier Melby. Full alarm var slått, men i tillegg ville vi trenge ytterligere mannskaper. Mannskaper fra Salten Brann i Fauske, Sørfold, Saltdal og Knaplund ble tilkalt og i tillegg ba vi om bistand fra BRP (Brann, Redning og Plasstjeneste) fra Bodø lufthavn. Sivilforsvaret bidro med telt.
Spesielle utfordringer?
– De spesiell utfordringene i dette tilfellet var foruten ekstreme røykdykkerinnsatser og utfordringene dette innebærer først og fremst varigheten. Vi hadde sammenhengende røykdykkerinnsats i 16 timer på et skadested der vi til sammen hadde mannskaper i 19 timer, sier leder beredskap Fred Ove Opsjøn. Dette setter kontinuiteten på store utfordringer. Røykdykkerne trenger avløsning, flasker skal fylles, mat og drikke skal fremskaffes osv. Med hensyn til det stappfulle lageret forsøkte vi å fjerne så mye som mulig av materiellet. Vi forsøkte til og med å bruke en minigraver til denne oppgaven, men i det store og det hele så monnet det for lite. Den voldsomme røykutviklingen medførte også en omfattende evakuering av nærliggende boliger. I alt 200 boenheter ble evakuert.
Ekstrem varme og svært vanskelige søksforhold var blant faktorene som gjorde dette til en utfordrende brann
Erfaringer
– Vi fikk virkelig erfare fordelene med et IKS siden vi uten noen form for forsinkelser kunne trekke inn forsterkning fra hele Salten Brann sin region sier Opsjøn. Siden hele regionen er en del av samme organisasjon har vi alle samme grunnkompetanse og utstyr i innsatsleddet. Felles organisering, øvingsmønster, grunnkompetanse og innsatsmateriell medfører at utrykningsleder hurtig kan sette forsterkningsressurser i innsats. Med hensyn til BRP var vi mer spesifikke med hvilke oppgaver de fikk tildelt. De ble satt for å støtte de skarpeste innsatsene og oppgavene de utførte var upåklagelige. Videre viste hendelsen viktigheten av en oppegående 110-sentral, sier Melby. Informasjonen jeg fikk på vei fram til skadestedet og oppfølging gjennom hendelsesforløpet var utfyllende og god. Når jeg i etterkant har hørt på loggen hører jeg også den profesjonelle måten 110-opertøren roer ned og snakker med innringer samtidig som all relevant informasjon innhentes, fortsetter Melby. Det er svært betenkelig at ikke plantegningen var oppdatert, sier Melby. Først ti timer ut i hendelsen fikk vi informasjon fra driftssjefen fra handlesenteret på skadestedet og kunne informere om endringene som var blitt gjort i lokalene.
Ettertanke – hva burde vært gjort annerledes?
– Jeg skal være ubeskjeden nok til å si at jeg nå i etterkant ikke kan si at noe burde ha vært gjort annerledes, sier Melby. Dette er et spørsmål vi alltid stiller oss og ofte finner vi små og store forbedringspunkter, men i dette tilfelle oppnådde vi alle våre målsetninger.
Stolt brannsjef
Brannsjef Rolf Søtorp er svært fornøyd med innsatsen til mannskapene.
– Jeg har inntrykk av at mannskapene gjorde en innsats langt over hva man kan forvente og ikke minst med en fantastisk positiv innstilling, sier Søtorp. Det var ingen sure miner. Det ble skader for et betydelig beløp i 1. etasje, men man må ikke glemme de verdiene som ble reddet i andre deler av bygget takket være gode taktiske beslutninger. Til sist og først og fremst er jeg mest fornøyd med at vi gjennomførte en så lang og skarp innsats uten alvorlige skader på verken utstyr eller mannskap. Når vi har slike store hendelser ser vi at selv for et relativt stort brannvesen som i Bodø med sine 50 000 innbyggere, ville vært for lite til å håndtere denne type hendelser alene. Nytteverdien av å ha mannskaper i en hel region i samme organisasjon er svært stor. At det var hurtig tilgang til egne mannskaper som var øvet over samme mal med felles kompetanse og materiell medfører at tiden fra fremmøte til aktiv innsats blir kort. Utrykningslederen vet hva han kan forvente og kan være trygg på at alle har nødvendig nivå for å bli satt i innsats. Vi ønsker også å berømme den innsats som ble gjort fra brannmannskapene fra flyplassen og den langvarige og helt nødvendige støtten vi fikk fra Sivilforsvaret. At Bodø kommune satt sin kriseledelse og blant annet ivaretok 200 evakuerte viser at nivåene i den kommunale beredskapen fungerer som den skal. Brannen satt oss på store prøver, men først og fremst bekreftet resultatet at ting fungerer som det skal, avslutter en stolt brannsjef.
Forebyggende
– Forebyggende avdeling er ikke bare viktig før en eventuell brann, men også under selve brannen, sier brannsjef Søtorp. Forebyggende hadde representanter som hadde erfaringer fra både tilsyn og byggeprosessen på skadestedet som kunne gi verdifull informasjon til KO (Kommando Ordreplass).
Brannsjef Rolf Søtorp sier at ved en så stor og langvarig hendelse er nytteverdien av å ha mannskaper i en hel region i samme organisasjon svært stor.
Branntilsyn i april 2015
Under tilsynet i april ble det under en kommentar blant annet påpekt følgende
Sitat:
”Det er foretatt endringer av rømningsveier og branntekniske tegninger, orienteringsplaner og rømningsplaner er ikke i henhold til omsøkt dokumentasjon”.
Videre er det kommentert blant annet:
Sitat:
”Ved tilsynet ble det registrert alvorlig brannfarlig lagring av varer i lagerrom for virksomheten Jysk. Pappesker, pute og dyner og andre varer var lagret tett oppunder lysarmaturene og utgjorde en overhengende fare for overoppheting og brann. Butikkansvarlig ble umiddelbart gjort oppmerksom på forholdet og bedt om å fjerne varene”.
Tilbakevendende utfordringer
Overbrannmester Tore Nordli sier til Brannmannen at de overnevnte avvikene har blitt påtalt tidligere. Likevel ser vi at de avvik som har vært avdekket ved tidligere tilsyn og som vi har gitt pålegg i forhold til, oppstår på nytt. – Dette indikerer at de fysiske tilsynene er viktige og må opprettholdes, sier Nordli.
Uforutsigbar spredning
– På nåværende tidspunkt er politietterforskningen ennå ikke ferdig så vi avventer svar på mange interessante spørsmål, sier Nordli. Uavhengig hvor arnestedet er så er det uansett en utfordring å finne ut årsaken til brannspredningen til både butikk og lager. Det er ikke bare røykdykkerne som ble overrasket over brannbildet, fortsetter Nordli. Vi arbeider fortsatt med å forstå brannutviklingen med bakgrunn i bygningens konstruksjon, ventilasjon, arealinndeling, utstilte og lagrede varer mv. Lokale etterforskere har fått bistand fra Kripos og i tillegg har vi to deltakere fra egen organisasjon i etterforskningsgruppen. Å få delta i kartlegging av årsak og spredning er svært nyttig for oss og bidrar til at forståelse av utfordringer og taktikk får en god utvikling sier Nordli.
COMMENTS