Brann og redningsberedskapen på Oslo Lufthavn Gardermoen

HomeMateriell/Stasjoner

Brann og redningsberedskapen på Oslo Lufthavn Gardermoen

Oslo Lufthavn Gardermoen (OSL) har lenge vært befengt med negativ presseomtale, for enkelte media virker det nær- mest som det er gått sport i å finne noe nedslående å skrive om. Dog har det hittil ikke vært noen kritisk omtale av brann- og redningsberedskapen, for vår del tror vi ikke det vil skje i framtiden heller.

Seksjonsleder Kjell Yssenmoen løser oss per mobiltelefon gjennom Gardermoens rundkjøringer og trygt fram til porten inn til Brannstasjon Øst. Yssenmoen smiler og sier; velkommen til Oslo lufthavn, kan jeg få by på en kaffekopp?

Vi blir geleidet opp på kontoret og greier så vidt å overvinne lysten til å løpe rett ut i vognhallen for å ta de nye Panter flyplassbrannbilene nærmere i øyesyn. Vel inne på kontoret blir vi presentert for avdelingssjef for Brann og Redning, Ole J. Hansen og branninspektør Rolf Johannessen.

 

Brannstasjonene

Selv om det allerede eksisterte en brannstasjon på Gardermoen, var det naturlig at man av beredskapsmessig hensyn bygde en ny i tillegg. Brannstasjon Vest, som den gamle stasjonen nå heter er fortsatt i full drift, men Yssenmoen kan fortelle at spaden er satt i jorda for å erstatte den med en ny og mer funksjonell stasjon. Denne vil forhåpentlig være ferdigstilt i september 1999. Om ikke den gamle stasjonen er funksjonell, kan man ikke si det samme om den nye brannstasjon Øst. Den 2500 m2 store stasjonen har med god planløsning og innhold alt en kan forvente seg av en moderne brannstasjon. Da vi påpeker dette blir vi fortalt at mannskapene har vært sterkt delaktig i utvelgelsen av interiør og forskjellig utstyr.

Vaktordning

Etter en periode med femskiftsordning har man nå gått over til «Oslo- modellen» med 42 timer i uken.

Dimensjonering

Brann- og redningstjenesten ved OSL er med sine to stasjoner og 95 ansatte faktisk det tredje største brannvesen i Norge. Beredskapen er dimensjonert på grunnlag av de internasjonale ICAO- bestemmelsene (International Civil Aviation Organization) og OSLs egen brannstrategi. Ole J. Hansen kan fortelle at Oslo Lufthavn tar mål av seg til å bli Europas sikreste og mest effektive fly- plass, noe lufthavnledelsen i praksis gir utrykk for, blant annet i form av rikelige bevilgninger til beredskap og nødvendig materiell. Eksempelvis er det så langt brukt nesten 35 millioner kroner til biler og utstyr.

Sikkerhet

At ledelsen ved Oslo Lufthavn setter sikkerheten i høysete er vel noe av det som har kommet godt fram i media, dette gjenspeiler seg også hos oss, sier Hansen. Alle ansatte må gjennomgå en grundig sikkerhetsklarering. Finner man noe på rullebladet som tilsier at søkeren vil være en potensiell fare for sikkerheten, kommer ikke ansettelse på tale.

Husbrannbiler

Da «Brannmannen»s utsendte innrømmer at vi aldri har hørt om betegnelsen «husbrannbil» før, forklarer Hansen tålmodig at de må være utstyrt slik at de kan takle de oppgavene de tross alt er satt til å gjøre. En flyplass er langt mer enn fly som letter og lander, med en bygningsmasse på i alt 400.000m1 med totalt 13.000 ansatte, sier det seg selv at vi må ha biler til også dette formålet. En «husbrannbil» er rett og slett hva vi i dagligtale kaller; en mannskapsvogn eller en førsteutrykningsbil.

Risikoer

Foruten den mest opplagte risikoen, at fly kan brenne eller havarere, kan Yssenmoen opplyse at det finnes tre stk tanker med til sammen tolv millioner liter jetfuel. Disse har underjordisk røretilknytning til flyoppstillingsplassene. Med et garasjeanlegg med plass til 6000 biler på til sammen 150.000m2, så vi behovet for en brann/redningsbil som er tilpasset den lave takhøyden i anlegget. En slik var ikke lett å finne, men valget falt til slutt på en Geländewagen som vi venter å ha i hus i nærmeste framtid. Denne enheten er tiltenkt en rolle som førsteutrykningsbil, utstyrt for å kunne ta seg av brann, redning og ambulanseoppdrag inntil de andre enhetene ankommer skadestedet.

Det 137.000 m2, store terminalbygget er et kapittel for seg selv, med sine 30 butikker, 20 spisesteder og mellom 40.000 og 50.000 reisende hver dag har vi viet terminalbygget stor oppmerksomhet med hensyn til brann og sikkerhet blir vi fortalt. I begynnelsen så vi på den åpne løsningen og manglende seksjonering med bekymring, men sikkerhetsforanstaltningene er dimensjonert langt over det forskriftene pålegger oss, med 6500 meldere, 17.000 sprinklerhoder og med et stort antall rømningsveier anser vi sikkerheten for god. Alle ansatte skal også ha gjennomgått et brann- og sikkerhetskurs, noe som vår egen forebyggende avdeling bistår med. Det må også føyes til at Terminalbygget også har Norges nest største jernbanestasjon i «kjelleren». Med sine 40-45.000 reisende per dag må vi nok se i øynene at den er en potensiell risiko i seg selv. I tillegg lagres det også ammoniakk på området.

Samarbeidspartnere

Skulle det skje en større brann eller ulykke vil vi få stor nytte av det gode samarbeidet vi har med Ullensaker og Nannestad brannvesen, sier Yssen- moen. Hvert halvår blir det avholdt en stor brann- og havariøvelse der alle involverte etater deltar. Øvelser og kurs Branninspektør ved utrykningsseksjonen, Rolf Johannessen, forteller at den gamle øvelsesplassen til Gardermoen Flyhavn fremdeles er i bruk, imidlertid pågår det her et rehabiliteringsarbeid, slik at øvelsesplassen vil oppfylle myndighetenes krav. Ellers har mannskapene gjennomført sjåføropplæring i henhold til bestemmelsene i den foreslåtte forskriften om krav til utrykningsførere. l den forbindelsen ser vi også behovet for å etablere en glattkjøringsbane innen området. Flere av våre nyansatte har tidligere jobbet i kommunale brannvesen, noen av disse har gjennomført brannskolens befalskurs 1, for øvrig ønsker vi at alle våre ledere skal få tilbud om dette kurset. Vi ser også fram til at luftfartsverket skal etablere et nytt treningssenter så å si «vegg i vegg» med Norges Brannskole i Tjeldsund. l denne sammenheng håper vi at dette vil medføre et økt samarbeid til brannskolen med hensyn til opplæring, øvelser med videre.

Ambulanse

I forbindelse med samarbeidspartnere og kurs vil jeg også trekke fram Ambulansetjenesten i Akershus (AIA) som står for opplæringen av alle våre mannskaper. Det er for øvrig utplassert en ambulanse i administrasjonsbygget som er bemannet med personell fra AIA. Det avholdes også for tiden kurs i bruk av hjertedefibrillator for enkelte av våre mannskaper som vil ble sertifisert etter vanlige bestemmelser.

Panther 8×8 Air Crash Tender

Å gi en fullverdig beskrivelse av disse bilene ville fort kreve en artikkel for seg, vi prøver å få med noe om disse meget spesielle og hypermoderne flyplassbrannbilene som er levert av Rosenbauer i Norge. Det er bygget totalt 29 Panther 8×8, fire av dem befinner seg altså på Oslo lufthavn Gardermoen. Det som unektelig slår en, er at de er betraktelig større en man kan få inntrykk av på bilder. Med sine 3.00 m x 11.70 m ruver bilen i vognhallen. lufthavnbetjent Dag Jensen, ber oss med ut på en prøvetur og henviser oss til hver vår plass på henholdsvis høyre og venstre side av den midtstilte førerplassen. Etter å ha meldt fra til vakta om vår lille utflukt, «takser» vi ut fra Stasjon Øst.

Superbrukere

Vi spurte Yssenmoen om det tar lang tid å sette seg inn i bruken av Pantheren?
Vi har helt fra vi bestilte bilene sett viktigheten av at enkelte av mannskapene ble spesialutdannet for «Panther- kjøring», såkalte superbrukere. Disse har vært med helt fra starten da vi hentet bilene i Linz i Østerrike. Superbrukerne, som det finnes en av på hvert vaktlag har i tillegg status som instruktører Etter hvert vil vi utvikle flere Superbrukere på annet utstyr og materiell. Skjønt «takser», den 1000 hk store motoren drar den vel 38 tonn tunge doningen fra 0 til 80 km/t på 25 sek., toppfart er 145 km/t. Etter kort tid er vi framme ved et øvelsesområde der Panthersjåførene kan prøve treffsikkerheten med vannkanonen. Med 6000 liter i min. og en kastelengde på ca. 80 meter har ikke Dag Jensen særlig problem med å styre vannstrålen rett på målet. Med et så stort trykk må vi være forsiktig ved branntilfeller i småfly, forteller han, da egner den noe mindre kanonen på støtfangeren, som gir 800 liter i min. og med en kastelengde på cirka 40 meter, seg bedre. Vel tilbake på stasjonen konfronterer vi Yssenmoen med at det må da ta forferdelig lang tid å fylle opp den I 3.000 liter store tanken, hvorpå Yssenmoen peker på et rør på cirka 400 mm i diameter, strategisk plassert over bilen og forteller at de fra en 30.000 liters tank fyller tanken på omtrent ett minutt.

COMMENTS