Helge Eidsnes
46 år
Gift og tre sønner
Utdannet sivilingeniør ved NTH og foretaksøkonom ved NHH.

Helge Eidsnes tok sin utdanning ved Norges Tekniske Høyskole hvor han ble sivilingeniør innen marine operasjoner. Hans første arbeidsplass var hos firmaet Inocean AS hvor han var prosjektingeniør og arbeidet med dykke- og undervannsoperasjoner i Nordsjøen. Etter noen år i den bransjen, med utestasjonering i Aberdeen den siste tiden, ønsket han og konen seg tilbake til Bergen. Der var det ledig jobb som ingeniør i brannvesenet.
– Kollegaene mine i Aberdeen trodde jeg var ”forstyrret” som hoppet av offshore-karrieren min og gikk til jobb i kommunen. Ikke minst var lønnen ganske ulik den vi hadde i offshore-bransjen.

På den ene siden var det tilfeldig at det ble brannvesenet som ble min arbeidsplass på land, men samtidig har jeg alltid likt å jobbe operativt og anså en jobb i brannvesenet som veldig meningsfull. Likevel så jeg ikke for meg at jeg skulle bli i brannvesenet så lenge, sier Eidsnes.
Bergen brannvesen hadde på slutten av 80-tallet vært preget av store indre konflikter. I 1991 ble Einar K. Gjessing brannsjef og da Gjessing pensjonerte seg i 1993 søkte Eidsnes jobben.
– Jeg søkte jobben, men hadde egentlig bare håp om en ”hederlig plassering på pallen”. Som 30-åring og med kun to års erfaring i brannvesenet var det ganske fjernt for meg at jeg skulle få jobben, sier Eidsnes.

Store utfordringer
Brann-Norge har vært gjennom store omstillinger de siste 15 årene. Hva har etter din mening hatt størst betydning, spør vi brannsjefen?
– Det tok noe tid før mange brannvesen virkelig tok innover seg konsekvensene av Forskrift om forebyggende tiltak og brannsyn (FOBTOB) og klarte å endre seg da den kom tidlig på 90-tallet. Lokalt i Bergen var det samtidig behov for organisatoriske endringer på mange nivåer. Dette skulle løses i en tid da det var store budsjettmessige reduksjoner i kommunen. Det var utfordrende, men da dimensjoneringsforskriften kom i 1995 tok vi tidlig grep og hadde innen 1997 tilfredsstilt kravene til forebyggende arbeid. Dette er noe av det viktigste vi har gjort i min periode som brannsjef. Resultatet av dette har gitt de gode resultatene på brannstatistikken som Bergen nå har hatt over flere år.

Målrettet arbeid på viktige områder har gitt gode resultater.
– På den forebyggende siden har vi blant annet tatt viktige grep på tre områder. Vi har fått sprinklet omsorgsboligene i kommunen, vi har kjørt skoleprosjektet med brannvernundervisning av 6. klassinger og vi har brukt mye ressurser på brannverninformasjon. Sammen med målrettet tilsynsarbeid, blant annet for trehusbebyggelsen, har dette bidratt til dagens lave skadetall. Siden 2000 har vi hatt under 100 bygningsbranner årlig og dette er en tredjedel lavere enn landsgjennomsnittet. Antall branndøde har ligget på en person årlig mens landsgjennomsnittet skulle tilsi 3 til 4 branndøde i Bergen. Her er det viktig å legge til at dette også er resultat av en god brann- og redningsberedskap i byen. Likevel viser erfaringene fra fjorårets brannår at det er fortsatt mye å gripe fatt i, noe som vi tar innover oss i vårt fremtidige fokus på det brannforebyggende arbeidet.

Beredskapsmessig har mye skjedd på disse årene.
– Bemanningen har endret seg noe etter at ambulansedriften ble overført til helseregionen, men totalt sett vil jeg si at vi samlet sett har en bedre slagkraft i dag enn tidligere. Vi utfører nå flere oppgaver enn tidligere samtidig som vi har bedre materiell og økt kompetanse. Dette gjør at Bergen brannvesen i dag er godt rustet til å takle vanskelige og større hendelser.
For to år siden fikk Bergen ny hovedbrannstasjon. Det var en viktig milepæl for Bergen brannvesen og brannsjef Eidsnes.
– Saken med ny Hovedbrannstasjon var mildt sagt lang, den går faktisk helt tilbake til 1916. Prosessen med å få gjennomslag for ny stasjon var kolossalt krevende, men veldig spennende. For oss har ikke bare stasjonen medført ett nytt bygg, men den har også gitt oss en helt ny plattform å jobbe fra. Bygget gir oss muligheter til nye tjenester og nye samarbeidsområder internt. Samtidig er det hyggelig å få gode tilbakemeldinger fra byens borgere om at brannstasjonen fremstår som et flott signalbygg i bybildet.

Store hendelser
Av store hendelser for Bergen Brannvesen i de siste 15 årene er forliset med MS Rocknes i 2004 den mest kjente. Tre sjømenn ble reddet ut av skipet. Senere ble elleve omkomne sjøfolk tatt ut av skipet av dykkere fra brannvesenet.
Rasulykkene i Hatlestad året etter var også en spesiell hendelse.
– Vi hadde aldri kunne forestilt oss ulykken med MS Rocknes og den etterfølgende rednings- og søksoperasjonen. Vi hadde heller ikke regnet med en rasulykke som den som skjedde i Hatlestad, men ved begge ulykkene løste vi vårt arbeid på en god måte. Det tilskriver jeg en god ”verktøykasse” i bunn hvor høy kompetanse er viktig. Med erfaring fra disse ulykkene er vi i dag enda bedre forberedt til å takle nye uventede hendelser.

Men Bergen har også hatt sine større branner de siste årene. I fjor sommer ble det mye fokus da flere eldre sjøboder brant ned.
– Vi klarte å avgrense brannene i sjøbodene fra spredning til omkringliggende tette bebyggelse, men marginene kan noen ganger være små – spesielt under dårlige værforhold. Slokkeinnsatsen vi gjorde sammen med våre samarbeidspartnere var stor og omfattende og flere ulike hendelser ble håndtert samtidig. Slukkeinnsats og ledelse/stab fungerte meget godt, men vi er ydmyk overfor oppgaven når marginene er så små. Gjennom disse brannene fikk vi brynt oss på de fleste områdene og vi trekker stadig lærdom for å utvikle oss både innen organisering, innsats og ledelse. Stabsrommet i hovedbrannstasjonen ble benyttet under disse aksjonene og viste seg meget nyttig for å understøtte, koordinere og prioritere ressurser til de ulike innsatsene.

Oppgaver og organisering
Bredden i oppgaver har økt generelt i brannvesen de siste årene. Samtidig har antall interkommunale brannvesen blitt flere. Hvordan tror du brann-Norge vil se ut om noen år med hensyn til oppgaver og organisering?
– I Bergen hvor vi har en kommuneledelse som er sitt ansvar bevist med stort fokus på brannvern, men dette er nok noe varierende hvis en ser på hele kommune-Norge under ett. Dette medfører relativt store variasjoner i standard og tilbudet til innbyggerne. Heldigvis er det etablert flere større interkommunale brannvesen, men brann-Norge generelt har vært for lite flinke til å se utover kommunegrensene. Ikke minst i eget fylke er det med grunnlag i endret risiko et behov for større enheter. Her må myndighetene legge større press for å få interkommunale løsninger hvis ikke kommunene selv tar initiativet. Dette innebærer ingen kritikk mot det gode arbeidet som gjøres i mange kommuner, men endret risiko krever større organisatoriske enheter med flere ressurser og høyere kompetanse, mener brannsjefen.

Utfordringer
Antall redningsoppdrag for brannvesenet øker og rasulykker de siste årene har vist behovet for økt kompetanse. Samtidig øker brannskadene og dette krever nye virkemidler. På hvilke punkter ønsker brannsjef Eidsnes forbedringer?
– DSB og brannvesen har hatt stort fokus på antall gjennomførte tilsyn av særskilte brannobjekter. Det har vært bra, men vi ser at fokuset i større grad må flyttes over til fredede bygg og flerbolighus. Det må medføre at det slakkes på kravene til antall utførte tilsyn på de øvrige objektene og at brannvesenet får større frihetsgrad til å bruke ressursene der hvor de anser risikoen er størst. Så etterlyser jeg bedre virkemidler for blant annet områdesikring. Det er en tung prosess å innføre lokale forskrifter og det bør tilrettelegges i nytt lovverk slik at ikke alle brannvesen må gjennomføre prosessen med innføring av lokal forskrift mot de enkelte risikoområder.
Eidsnes er heller ikke fornøyd med kontrollregimet og praksis innen byggesaker.
– Flere alvorlige branner de siste årene har vist at nyere bygg ikke alltid har tilfredsstillende brannsikring. Blant annet viser det seg at forutsetninger fra prosjekteringsfasen kan være endret underveis uten at dagens kontrollsystemer fanger dette opp når det kommer til utførelsen. Det oppleves også som et paradoks at enkelte aktører i sine analyseløsninger prosjekterer bort rømningsveier og andre branntekniske krav, og senere kritiserer brannvesenet for å være lite offensive innen det brannforebyggende arbeidet.

EIS
Øvelse Bergensbanen ble gjennomført i fjor i et samarbeid mellom brannvesenet i Oslo og Bergen. Scenarioet var en togulykke på Haugastøl hvor lokale brannvesen startet innsatsen og fikk assistanse fra Bergen og Oslo. Dette har satt søkelyset på behovet for nasjonal beredskap mot større landbaserte ulykker.
– Norge er ett lite land med relativt få store hendelser. Det betyr at ikke alle brannvesen kan ha spisskompetanse til større og kompliserte hendelser. Derfor er det riktig å bruke større brannvesen ved større ulykker til å bistå det lokale brannvesenet. Men skal resultatet bli bra må dette settes i system fra myndighetenes side og det må gis mulighet til øve sammen.
– Øvelsen på Bergensbanen viste at det er ressurskrevende med ledelse av lange innsatser. Her er enhetlig innsatsledelsessystem et godt verktøy, men skal resultatet bli optimalt må man tenke større regioner.
Et utvalg arbeider for tiden med vurdering av felles nødmeldesentraler og felles nødnummer. Ett felles nødnummer vil trolig medføre at brannvesen mister sine sentraler med de operative mulighetene det gir. Er dette en god løsning?
– Jeg mener det er viktig å ha fokus på felles løsninger. Her har det vært mye svart/hvitt tenkning og det overrasker meg at noen er så kategorisk negative før utredningen foreligger. Vi ser helt klart utfordringer med hensyn til kompetanse, funksjon og tjenester, men dette må vi definere og klare å løse, anser brannsjefen.

Veien videre
Hva er så målene fremover for Bergen brannvesen og brannsjef Eidsnes?
– Som bergenser så vil nok alle forvente jeg skal si at Bergen brannvesen skal være best i landet. Det sier jeg ikke, men jeg mener selvfølgelig at vi skal være blant de ledende i landet og vi skal prege dagsordenen og ikke minst være synlige i brann-Norge.
Eidsnes mener også at brannsjefene og DSB må mer på banen.
– Vi brannsjefer må være mer synlige nasjonalt sett og ikke bare på det lokale planet. I dag er vi for lite flinke til å få frem hva brann- og redningstjenesten står for både i hverdagen og ved større hendelser. Både brannsjefene og DSB må være langt mer synlige når viktige tema er på den nasjonale dagsorden. Etter fjorårets dramatiske brannår har jeg klare forventinger om at DSB gjennom ny stortingsmelding og lovrevisjon bidrar til nye løsninger.

– Gitt meg veldig mye
Da Brannmannen intervjuer Eidsnes på Akershus festning er det hans nest siste dag på det tre måneder lange sjefkurset hos Forsvarets Høgskole. Eidsnes ble oppfordret og innstilt av Fylkesmannen i Hordaland til kurset som er myntet på militære toppledere som skal avansere i Forsvaret. Hans plass i fylkesmannens beredskapsråd har nok sikkert også bidratt til denne innstillingen. Til kurset tar man også inn nøkkelpersoner fra offentlig og privat virksomhet. Dette sjefskurset hadde 28 deltagere. Kursets innhold var tredelt med en del geopolitikk og en del transatlantisk forbindelser. Her var fokuset forsvars- og sikkerhetspolitikk. Den siste delen tok for seg samfunnssikkerhet og beredskap nasjonalt.
– Kursdeltagerne hadde stor bredde i kompetanse og erfaring noe som ga en stor styrke. Et stort pluss var det også å høre landets fremste foredragsholdere innen fagområdene og få mulighet til å diskutere med dem. Personlig er gevinsten med kurset både å høste av andres erfaringer, men også i høy grad å bidra selv.

Helge Eidsnes er første brannsjef som har deltatt på kurset. Det kan bety at brann- og redningstjenesten får en plass i kursets innhold i fremtiden.
– Det var overraskende å høre hvor lite de andre kursdeltagerne visste om brann- og redningstjenesten foruten at vi slokker branner. Jeg benyttet derfor anledningen til å holde foredrag om redningsarbeidet ved Rocknes-ulykken for å vise bredden i våre oppgaver. Videre besøkte kurset hovedbrannstasjonen i Bergen under en av reisene med informasjon om brannvesenets redningsoppgaver. Det ble veldig godt mottatt og det er en god mulighet for at dette legges inn som en del av programmet i kurset. Jeg tror også det er nyttig for militære ledere å forstå hvilke beslutningsprosesser vi arbeider etter ved ulykker kontra deres noe mer kompliserte beslutningsstrukturer.

De tre siste dagene av kurset ble avsluttet med en tre dagers sammenhengende øvelse hvor kurset oppholdt seg i et hemmelig fjellanlegg beregnet for Regjeringen i krigs- eller krisesituasjoner. Der måtte kursdeltagerne løse syv ulike scenarioer. I det siste scenarioet måtte ”Regjeringen Eidsnes” løse vanskelige politiske og beredskapsmessige situasjoner.
– Kurset var ytterst profesjonelt på alle måter. I løpet av disse tre månedene har vi besøkt både forsvarsanlegg i både Norge og utland og sett de politiske beslutningssentrene fra innsiden. Kurset har gitt meg en veldig god totaloversikt og et nettverk som er meget verdifullt i videre arbeid, avslutter Eidsnes.
Så må vi til slutt ta med at den hyggelige bergenser også er en stor fotballidiot. I 12 år har han vært lagleder i Åsane hvor hans sønner har spilt fotball.
– Jeg har brukt mye tid på fotball hvor jeg har vært med og bygd opp lag. Dette har jeg likt godt og det har gitt meg veldig mye, avslutter Eidsnes.