Palestina brenner!

HomeDiverse

Palestina brenner!

- De israelske kontrollpostene er en av våre største utfordringer, sukker fortvilet stasjonssjefen på Betlehems største brannstasjon, mens resten av mannskapet nikker bifallende. Representanter fra Norsk Brannmannforum og Fagforbundet har besøkt Vestbredden. Det var et sterkt møte med en virkelighet langt fra norske forhold.

Vestbredden er på størrelse med Hedmark fylke og delvis underlagt de palestinske selvstyremyndighetene. I praksis er det allikevel Israel som har kontroll i området. Dette har blant annet resultert i omkring 600 israelske kontrollposter som kontrollerer både biltrafikken og gående. At utrykninger blir stoppet er daglig kost og setter både liv og bygninger i større fare enn nødvendig. Israel har også bygget en åtte meter høy mur. Denne snirkler seg gjennom det palestinske territoriet og deler landsbyer i to, adskiller palestinske landsbyer fra både skole og jordbruksområder og gir Israel kontroll over nesten 80 prosent av de palestinske vannressursene. 
Delegasjonen fikk både et sterkt og deprimerende inntrykk av den israelske okkupasjonen. Kontrollposter, muren, diskriminerende regelverk og en generell trakassering av palestinere gjør hverdagen tung og kan vanskelig beskrives som annet enn et apartheidsystem. Situasjonen på Vestbredden ser alt annet enn lys ut for mange, deriblant den nyetablerte brann- og redningstjenesten.

Bakgrunn for besøket
I forbindelse med krigen i Gaza tidligere i år vedtok Forbundsstyret å sette søkelys på Israels okkupasjon av Palestina med blant annet pengestøtte til Norsk Folkehjelp og vektlegging av folk til folk-samarbeid og yrkesfaglig solidaritetsarbeid. Fagforbundets besøk hadde som målsetning å lære om situasjonen i området og undersøke muligheten for prosjekter som vil bedre situasjonen for innbyggerne, deriblant brann- og redningstjenesten.

Brann- og redningstjenesten i Palestina
Brann- og redningstjenesten er organisatorisk underlagt Sivilforsvaret, som igjen er underlagt det palestinske selvstyrets innenriksmyndigheter. Delegasjonen fikk under et møte med Sivilforsvarets administrasjon et godt innblikk i organiseringa, hvilke målsetninger de har og hvilke hindringer de står ovenfor.  Arbeidet med brann- og redningstjenesten er delt i flere avdelinger, som hver har sitt ansvarsområde, deriblant brannforebyggende arbeid, utdanning, håndtering av operasjonssentralene og en avdeling som skal håndtere katastrofer. Og potensielle katastrofer står i kø. Ikke bare utgjør krigslignende handlinger som følge av Israels okkupasjon en utfordring, men også manglende utstyr og kompetanse for å håndtere scenarier de ennå ikke har erfart. Det palestinske området ligger i et jordskjelv-område og seismologer forventer at jordskjelv er på trappene. Også det forebyggende arbeidet er utfordrende. På tross av at området formelt ligger under de palestinske selvstyremyndighetene, må innbyggerne søke byggetillatelse fra Israel. Dette kan ta opptil ti år, ofte med avslag. Resultatet er at mange bygger uten tillatelse. Dermed får Sivilforsvaret begrensede muligheter til å følge opp sitt forebyggende arbeid. Mannskapet rister uforstående på hodet når vi spør om privatboliger er utstyrt med røykvarslere.

Brannstasjoner i en annen verden
Hovedbrannstasjonen i Ramallah ser ved første øyekast ut som en velholdt stasjon med både nye og gamle brannbiler. Men de utbombede og ribba brann- og ambulansebilene lenger ned i gata gir et først tegn på at stasjonen og forholdene ikke kan sammenlignes med Norge. De ble beskutt og ødelagt under forrige intidafa (startet i 2000) og har siden fungert som et reservelager for bilene som fortsatt fungerer. 

Mannskapet ved stasjonen viser stolt fram bilene og utstyret sitt. Bilparken er et bredt sortiment av nytt og gammelt, fra snutebiler til mer moderne biler de fikk av Japan i 2001. Ellers er utstyret mangelfullt, lite vedlikeholdt eller totalt fraværende. Landets eneste stigebil ble brukt ivrig under besøket for å se Ramallah by fra 30 meters høyde, men stasjonssjefen ga tydelig uttrykk for at med så mange høye bygg var den langt fra nok. Delegasjonen la særlig merke til at mannskapet mangler utstyr til å håndtere kjemiske branner og sambandsutstyr. 
– Vi vet ikke hva som skjer med røykdykkerne når de er inne i huset, forteller et befal til delegasjonen, og spøker tungsindig med at de må dra et tau festet til mannskapet for å vite om de fortsatt er i live. 

Mannskapets grunnkurs består av fem uker ved den militære skolen i Jeriko. Utover det er det intern trening på brannstasjonene. Så langt er mye likt det norske systemet. Men treningen blir allikevel mangelfull når instruktørenes kompetanse er lav og utstyret ikke er tilfredstillende. 
Mannskapet ved stasjonen er kasernert, men boforholdene ville nok fått enhver norsk brannmann til å finne fram HMS-håndboka: Sovesalene er trange, mørke og møkkete og de sanitære forholdene førte til mye hodebry blant mannskapet når en av de kvinnelige deltagerne i delegasjonen uttrykker et ønske om å få låne doen.

Ved hovedstasjonen i Betlehem fikk vi det samme inntrykket, selv om 270 000 dollar fra Italia hadde bidratt til utbedrede boforhold. Som i Ramallah var alle ambulansekjøretøyene ute av stand, og brannmannskapet fikk dermed ikke utført den førstehjelpen de er pålagt å bidra med ved ulykker. 
– Ikke snakk om det, det vil skape revolusjon blant mannskapet mitt, sier stasjonssjefen smilende når Pål Linberg fra Norsk Brannmannsforum forteller om de norske vaktordningene. På stasjonen i Betlehem var vaktordningen enkel: 24 timer på og 24 timer av, i vaktlag på cirka 17 personer. Stasjonssjefen var også tydelig når han avviste behovet for en tillitsvalgtsordning blant mannskapet på stasjonen:
– Det er et åpent forhold mellom alle på stasjonen, vi trenger ikke tillitsvalgtsordning, forteller han. 
Tanken er åpenbart fascinerende, selv om de fleste i delegasjonen tenkte sitt om ordningen.

Maktesløsheten og dens muligheter
De israelske kontrollpostene og det generelle israelske nærværet i Palestina er gjennomgående tema under møtene med brann- og redningsvesenet. Okkupasjonen gjør hverdagen tung for alle palestinere, men kontrollpostene bidrar til ekstra frustrasjon når mannskapet hindres i å gjøre det alle redningsmannskap i verden anser som sin hovedoppgave: Å redde liv. De utgjør en av de mange brikkene i okkupantens maktutøvelse og er også brikker i et spill om økonomisk politikk ved at de hindres i å slukke branner i olivenlunder, som palestinerne har vært økonomisk avhengig av i flere tusen år.

Den frustrerende situasjonen har allikevel åpnet dørene til et utstrakt engasjement blant lokalbefolkningen og en opplæring av frivillige man sjelden har sett maken til. Formålet er enkelt: I et samfunn med konstant frykt for et utøvende militært engasjement fra en okkupant og fysiske hinder for brannmannskap fra å ta seg til ulykkestedet innen rimelig tid må sivilbefolkningen trå til for å redusere responstiden. De frivillige rekrutteres fra ulike organisasjoner. Særlig den yngre generasjonen blir rekruttert og får opplæring i blant annet førstehjelp, grunnleggende brannteknisk teori og brannslokking. Men også denne satsningen er truet av mangel på lærekrefter og utstyr.

Yrkesfaglig solidaritetsarbeid med Oslo Brannkorpsforening
– Å se kollegenes arbeidsforhold i Palestina og hvordan de lever og arbeider gjorde et sterkt inntrykk på meg, sier en av delegasjonens deltager, Bjørnar Aron Aronsen, sekretær i Oslo Brannkorpsforening. – Det de har felles med oss er stoltheten i yrket sitt og de har en utrolig evne til å klare seg med små ressurser. 
Aronsen viser til den foreløpige kartlegging som ble gjort. Den avdekker et behov for en vesentlig styrket kompetanse og et trygt og sikkert røydykkersamband for å øke sikkerheten til røykdykkerne. 
Ressursene som kreves i et videre engasjement er ikke avskrekkende. Oslo Brannkorpsforening har søkt Fagforbundets solidaritetsfond om støtte, som et tillegg til et eventuelt eget prosjekt i regi av Fagforbundet. Det er mulig å lage et kurs intern eller eksternt myntet på nøkkelpersoner med opplæringsansvar i Palestina. Dette kan forgå enten på Lahaugmoen kurs og Kompetansesenter, eller på den nybygde skole i Jeriko på Vestbredden. Osloetatens skoleavdeling og medlemmer i Oslo Brannkorpsforening styre vil også bidra med ressurser på flere områder. 
-Å gi brannmennene i Palestina en hjelpende hånd er en fin måte å vise medmenneskelighet, solidaritet og omtanke på, avslutter Aronsen.

COMMENTS