Kommentarer til DSB og Sintef-rapporten

DSB har selvsagt aldri sagt dette direkte, men siden dette er så viktig må det jo være det de mener. Om det her skilles mellom store eller små kommunale brannvesen har aldri blitt uttalt fra DSB. Jeg kan ikke tenke meg at DSB her snakker om Oslo, Bergen, Tromsø, Molde eller Karmøy – men hvem er det egentlig som er så dårlige? Jeg regner nok med at juristene i DSB vil svare på innlegget mitt, og påstå at det ikke er det de har ment.
Til tider så grenser dette opp mot mobbing. Dette er jeg ikke alene om å mene, men nå er det vel på tide at noen tar det opp.

Bestillingsverk?
Året 2011 bestemte DSB seg for å skaffe seg dokumentasjon som skulle tydeliggjøre denne kvalitetsforskjellen. SINTEF ble leid inn for å vurdere kvaliteten i brannvesens brannforebyggende arbeid.
Etter å ha lest gjennom rapporten får jeg inntrykk av at den er et bestillingsverk fra DSB for å dokumentere det de har påstått i flere år. Dere lurer kanskje på hvordan jeg kan påstå dette, men da kan jeg for eksempel nevne:

Motiv for undersøkelsen/rapporten: DSB har satt opp forskjellige hypoteser som ønskes vurdert. Hypotese 3 gjelder om IKS har bedre rutiner og bedre kvalitet i det brannforebyggende arbeidet. Bedre enn hvem? Små kommunale brannvesen eller store kommunale brannvesen, eller kanskje alle kommunale brannvesen?
Begrensning/metodekritikk: Det ble i etterkant av undersøkelsen holdt samtaler med representanter for 3 brannvesen, et større IKS, et lite IKS og et større kommunalt brannvesen. Å kun bruke 3 personer er en begrensning i seg selv, i tillegg så er 2 IKS`er representert og et større kommunalt brannvesen i Norge (og ingen mindre brannvesen som utgjør storparten av brannvesenene i Norge). Det er vel naturlig å anta at deltakernes tilnærming til spørsmålene blir fra deres egen arbeidssituasjon.
De fordeler som kan fås med drift av større brannvesen tillegges som en stor fordel for interkommunale brannvesen. I forhold til hva som kan leses av resultatene som nevnes, så burde vinklingen vært kvalitetsforskjellen mellom større og små brannvesen. Det som kan leses ”mellom linjene” i rapporten er at større brannvesen og IKS, som også ofte er større brannvesen, har bedre muligheter og potensial for å ha bedre rutiner og kvalitet i de brannforebyggende arbeidet. Se tekstboks for eksempler/utdrag fra rapporten!
De resultater i rapporten som kan trekkes frem som fordel for mindre brannvesen blir lite vektlagt, se spørsmål 19-20, 28 og 32. Spørsmål 21 der bare kommunale brannvesen har svart blir unntatt i beregningen.
I Kapt 5.3, Samarbeid mellom brannvesen og byggesakskontor, nevnes det at kommunale brannvesen kommer bedre ut enn IKS`er. Dette bortforklares med at dette trolig er personavhengig. Økningen av kvaliteten i brannforebyggende arbeid i Norge har vist seg å være personavhengig, og det kan vi se med alle ildsjelene rundt i landets kommuner som yter mye utover den normale 7,5 timers arbeidsdagen. Dette er tydeligvis negativt.
Ingen av hypotesene kan bekreftes, og det forklares blant annet med at statistikkgrunnlaget er for lite. Likevel kommer Sintef med subjektive meninger der de anbefaler større brannvesen, nærmere bestemt IKS eller samarbeidsavtaler. Når en rapport gir så tvetydige resultater bør Sintef og flere holde seg for god til å misbruke den og heller innrømme at denne undersøkelsen ikke gav noen entydige svar.

Må legge føringer
DSB har et mål der de jobber for å få til flere IKS, og her er et eksempel der statistikk misbrukes for å få flere argumenter. Tar du deg tiden å lese gjennom hele rapporten vil du kunne avsløre den uheldige vinklingen av rapporten, men dessverre er det ikke så mange som tar seg tid til dette. Dermed kan slike rapporter misbrukes, slik som for eksempel i bladet ”Brann & sikkerhet” som konkluderer (skrives ”antar” i bladet, men hvem bryr seg om det) med at brannvesen som er organisert i interkommunale selskaper – det vil si IKS`er – har bedre rutiner og bedre kvalitet i det brannforebyggende arbeidet enn mindre brannvesen.

Jeg er av den subjektive mening at både IKS`er og samarbeidsavtaler vil kunne bedre kvaliteten på både forebyggende og beredskapsarbeid mange steder i landet. Er også enig med at en slik organisering ikke vil være praktisk mulig for alle brannvesen.
Hvis noen leser dette innlegget som kritikk av DSB så har de helt rett, men håpet er at DSB med flere skal forstå hvilke signaler de sender rundt i brann-Norge.
DSB har som mål at det skal bli flere IKS, men da må de legge føringer for det:

Hvis DSB vil ha større brannvesen, hvorfor ikke legge opp til en statlig modell? Hvis argumentene mot dette er at det blir for stort og omfattende, så bør DSB legge opp til hva som er for stort. Hvor store regioner (eks. innbyggertall) bør det ideelle brannvesen håndtere?
Er poenget at brannvesenet skal være IKS eller er poenget at brannvesen skal være av en viss størrelse? Eller skal brannvesenet organiseres etter praktiske og lokale forhold, og hva er egentlig det? Eller skal brannvesen yte best mulig tjeneste til innbyggerne, uavhengig av størrelse eller organisering av brannvesenet?
Hvor lite kan det tillates at et brannvesen er?
Hva ønsker DSB egentlig å formidle til oss, utenom at IKS er bedre enn kommunale brannvesen?

(Ikke helt tilfeldige) utdrag fra rapporten.

Side 2. ”Dette kommer trolig av at større organisasjoner, som IKS`er, i større grad kan utarbeide bedre arbeidsprosesser og – rutiner enn mindre brannvesen”
Side 3. ”Vi mener derfor det beste vil være å organisere brannvesenene i IKS så langt det er mulig”
Side 35 vedrørende gjennomføring av kvalitetssikring. ”…. kan det være slik at andelen IKS`er trekker opp snittet for denne landsdelen?”
Side 52. ”… kan vi konkludere med at interkommunale brannvesen ser ut til å ha høyere kvalitet i sitt brannforebyggende arbeid enn kommunale brannvesen”
Side 58. ”De interkommunale brannvesene scoret høyere enn kommunale brannvesen på de fleste spørsmål i kategorien prosesskvalitet.”
Side 58. ”Vi mener det beste vil være å organisere brannvesen i IKS`er for å få fullt utbytte av synergieffektene.”

Tilsvar fra DSB

Vurdering av brannvesenet

DSB merker seg at det er synspunkter på SINTEF-rapporten og på tilsynsaksjonen som har vært gjennomført. DSB ser det som svært positivt at det blir oppmerksomhet mot kvalitet i brannvesenets arbeid og arbeidet med å dokumentere dette. Sammen bør dette kunne bidra til at direktoratet kan arbeide målrettet på de områder hvor man kan oppnå best effekt.

Samarbeid om effektiv utnyttelse av ressurser har gjennom flere tiår ligget fast i brannregelverket. Med brann- og eksplosjonsvernloven i 2002 ble kravet om at kommunene skulle samarbeide regionalt videreført og forsterket gjennom lovens § 16. Det er lovgivers beslutning som målbæres av DSB og skal kommunene over tid kunne løse de lovpålagte oppgavene så må det mer samarbeid til.
DSB mener at kommunene skal samarbeid om å løse brannvernoppgaver. Skal alt samarbeid skje innenfor lov om interkommunale selskaper, nei, det mener DSB ikke. Det er helt opp til kommunene å velge samarbeidsformer og derfor så ser vi også ulike samarbeidsordninger. IKSene har imidlertid vist seg å være svært robuste samarbeidsordninger som har sikret god faglig utvikling og effektiv utnyttelse av ressurser. Vi har i dag 35 samarbeidsbrannvesen som dekker ca 130 kommuner. DSB vil fortsatt ha oppmerksomhet mot å fremme tiltak som retter seg mot langsiktig, forutsigbart og robust brannvernsamarbeid mellom kommuner.

Tilsynsaksjon
DSB er i gang med en tilsynsaksjon rettet mot forebyggende brannvernarbeid i kommunene, og av de første 48 brannvesenene har 47 fått avvik på det systematiske brannforebyggende arbeidet. Vi har nå nettopp startet neste trinn i aksjonen, nye 65 brannvesen er plukket ut, og det er vår målsetting å gjennomføre denne tilsynsaksjonen med samtlige brannvesen innen utgangen av 2013. Videre vil vi følge opp både beredskapsordninger og nødalarmeringstjenesten i tiden fremover.
Det er nå i overkant av 500 årsverk i brannvesenets forebyggende avdelinger. Fortsatt er det svært mange brøkstillinger og vi ser at de små og mellomstore brannvesenene sliter med å rekruttere og holde på brannforebyggende kompetanse. Samarbeid dreier seg om å skape god ressursutnyttelse og gjennom dette, solide fagmiljøer som sikrer god rekruttering til det viktige brannforebyggende arbeidet.
Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende dimensjoneringsforskrift gir føringer for etablering og drift av brannvesen. Brannvesenet er likt organisert over hele landet, men ulikt dimensjonert. Dimensjoneringen skal bygge på en risiko- og sårbarhetsanalyse og ikke være under de nasjonale minimumskriteriene. Dette er grunnlaget for landets 325 brannvesen og hvor mange er små og sliter med å etterleve de lovpålagte oppgavene.

Hans Kristian Madsen, avdelingsleder
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap