Dokka, er administrasjonssenter og huser ca. 3.000 av kommunens innbyggere.
Kommunen har et allsidig næringsliv. Det finnes 855 bedrifter/virksomheter i kommunen og ca. 3.000 arbeidsplasser.
Historien til Nordre Land brannvesen strekker seg tilbake til 1963 da kommunen overtok brannberedskapen etter at Lands Gjensidige Brannkasse hadde hatt ansvaret for brannslokking i kommunene Nordre Land, Søndre Land, Torpa og Fluberg siden begynnelsen på 1900-tallet.
Ved opprettelsen av Land brannvern gikk kommunen til innkjøp av en Dodge Power Wagon med 600 liter vann. Denne var i drift helt til 1998. Underveis ble utstyret stadig fornyet, men de ansvarlige måtte noen ganger gå til uvanlige skritt for å få tak i utstyr, forteller historien om Nordre Land brannvesen. I 1974 kjøpte brannsjefen to stk. utrangerte brannbiler på et huggeri, en 1954-modell Ford og 1962-modell International som Oslo Brannvesen tidligere hadde brukt. Forden ble plassert på Dokka, og Internationalen på bistasjonen i Torpa.
To år etter etablerte de røykdykkertjeneste etter å ha kjøpt inn brukt røykdykkerutstyr fra Oslo. Brannvesenet startet i 1983 med redningstjeneste, og gikk til innkjøp av frigjøringsverktøy og redningsbil, en Dodge Van 1974-modell som tidligere ble brukt som ambulanse på Lillehammer. Denne bilen ble ombygd fra ambulanse til redningsbil av mannskapene på dugnad.
I dag fremstår Nordre Land som et moderne brannvesen med en tidsriktig bilpark og motiverte mannskaper.
Brannvesenet ledes til daglig av brannsjef Tore Halden og varabrannsjef Trond Øyhus som begge er i hele stillinger. Begge har lang fartstid i brannvesenet.
Nordre Land brannvesen har 18 mann totalt med to overbefal, fire utrykningsledere og 12 mannskaper. Det kjøres firedelt overbefalsvakt med en mann på kontinuerlig vakt i ett samarbeid med Søndre Land kommune. Det er brannsjef og varabrannsjef i begge kommuner som inngår i vaktordningen og hvor alle tilfredsstiller krav til utdanning.
Av mannskapene er det 15 mann som har gjennomført grunnkurs deltid. Det er tre som mangler grunnkurs. Alle har gjennomført brevkurs.
Alle fire utrykningsledere har befalskurs 1. 13 av mannskapene har førerkort min. klasse c og 14 har kompetansebevis for utrykningskjøring. To mann har forebyggende kurs og en mann har instruktørkurs. Det er nylig gjennomført elveredningskurs for mannskapene.
Godt utstyrt
Det er i dag bare brannstasjon på Dokka etter at brannstasjonen på Torpa ble lagt ned for ti år siden. Dokka brannstasjon huser en helt ny Volvo FMX 450 4X4 mannskapsbil, Volvo FL tankbil med 13.500 liter vann, MAN rednings- og slokkebil samt feierbil og kommandobil.
– Det siste året har vi flyttet inn i ny brannstasjon. Vi har fått en funksjonell stasjon som var ett stort løft for oss.
– Vi har også bra med utstyr. Blant annet to biler som begge er utstyrt med komplett Holmatro redningsutstyr, overtrykksvifter og egne bilpumper, sier varabrannsjef Øyhus.
Kommunen har ingen definerte store risikoer, men brann i de to kraftstasjonene som har lange tunneler, vil bety en stor utfordring. Brann eller kjemikalieutslipp fra skruefabrikken Dokka Fastener vil også være en utfordring utenom det vanlige. De dagligdagse utfordringene er trafikkulykker og bygningsbranner. Det er flere vassdrag i kommunen som er en risiko for forurensning og ulykker relatert til flom og drukning. Kommunen har store skogarealer, men topografien med mye myrdrag gjør at det erfaringsvis er få skogbranner.
Store ulykker
I 2007 var det storflom i kommunen med mange ras hvor mange veier ble stengt og det ble evakuert mange beboere.
I sommer måtte brannvesenet håndtere en trafikkulykke med tre omkomne.
En annen hendelse var nær ved å gå galt for brannmannskapene.
– Vi fikk melding om brann i ett potetlager. Røykdykkere ble sendt inn i noe som viste seg å være ett bilslakteri. Det eksploderte en acytylenflaske, men til alt hell gikk trykket hovedsakelig fra røykdykkerne og blåste ut den ene langveggen. Toppen av flaska kom mellom røykdykkerne og gjennom veggen. Vi fant den igjen inne i stabbursveggen som sto lengre unna. Til alt hell ble ingen skadet, sier brannsjefen.
Brannforebyggende arbeid
Det finnes 51 særskilte brannobjekter i kommunen hvor det utføres årlig tilsyn. I tillegg har brannvesenet i 2011 gått uanmeldte tilsyn på alle serveringssteder.
– Feiervesenet har fokuset spesielt rettet mot eldre og omsorgstrengende hvor de sjekker røykvarslere og slokkeutstyr når de er på feie/tilsynsbesøk. Ellers så har vi hatt foredrag til hørselshemmede og pensjonistgrupper. I tillegg så retter vi spesielt oppmerksomheten mot risikogrupper ved aksjon boligbrann.
Hva mener dere om lovverket – er det godt nok for å gjøre en god forebyggende jobb?
– Vi syntes lovverket er rimelig bra, men det er vanskelig å frigjøre nok ressurser til å utføre spesielle tiltak så godt som ønskelig, sier brannsjefen.
Det er 2.400 hytter i kommunen. Spesielt i høytider og ferier er det derfor en betydelig økning av befolkning i kommunen.
– Mange av hyttene ligger over 30 minutter unna brannstasjonen i utrykningstid så ved branner er som regel jobben å etterslokke og sikre annen eiendom. Derfor er forebyggende arbeid ekstra viktig. Vi deltar aktivt med kampanjer som aksjon hyttebrann hvor vi oppsøker hyttefelt i påsken og tar noen dør til dør-runder og gir informasjon. Dette er blitt godt mottatt av hyttefolket, sier Halden.
Brannvesenet har samarbeidsavtaler med kommunene Søndre Land, Etnedal og Gjøvik. Varsling skjer fra 110-sentralen på Gjøvik, mens Lillehammer har IUA-ansvar i regionen.
Det skjer i disse dager en hissig debatt om felles 110-sentral for Oppland og Hedmark. Gjøvik og Lillehammer som har sentralene i Oppland i dag vil etablere en felles sentral på Gjøvik, noe Nordre Land støtter.
Bør ta hensyn til lokale risikoer
Brannmannen rettet noen spørsmål til ledelsen i brannvesenet.
Det utredes om dagen en utdanningsreform for brannmannskaper. Mener dere utdanningen bør endres vesentlig?
– Når det gjelder deltidsutdanningen så er det ett problem å få arrangert nok kurs til å få utdannet mannskapene innen gitte tidsfrist. Det går ikke på viljen til brannvesenet, men det er mye ett økonomisk spørsmål. Staten bevilger ikke nok penger til å gjennomføre nok kurs i regi av Norges brannskole og det er ingen øremerkede bevilgninger til dette i overføringene til kommune. Det var ikke lagt noe mer i potten for 2011 enn i 2010. I 2011 er det ca. 800 deltidspersonell som ønsker kurs, men det er kun satt opp 16 grunnkurs som totalt vil utdanne ca. 300 deltidskonstabler. Dette er en utfordring for DSB og Norges brannskole.
– I grunnutdanningen for deltidspersonell så mener vi at det bør tas hensyn til lokale risikoer i egen kommune og bistandskommuner, men ellers så bør den være så lik utdanningen for heltidspersonell som mulig.
Mange brannvesen med deltidsmannskaper sliter med rekruttering. Hvordan er situasjonen hos dere?
– Vi har så langt ikke hatt problemer med rekruttering. Vi har pr idag tre vikarer som har gjennomført brevkurs og som brukes som vikarer ved sykdom. Vi gjør det sånn at nye vikarer hospiterer på ett fast lag og tar brevkurset inntil de er tilfredsstillende opplært til å gå inn på helgevakter
– Utfordringen er å få nye mannskaper som jobber i nærmiljøet på dagtid. Vi ser en utvikling på at oppmøtet på dagtid har gått noe ned.
Skjærslokker og ulike skumsystemer har kommet for fullt i mange brannvesen. Har dere investert i noe av dette?
– Vi har ikke gått til innkjøp av noe ”moderne” slokkeutstyr. Vi slokker tradisjonelt med vann og har gode erfaringer med slokkespyd, ventilering og røykdykkere ved innvendig slokking. Dette har for oss vært en vurdering av kost/nytte-prinsippet.
Hvilke utfordringer står Nordre land brannvesen overfor?
– Vi ser at stadig flere av våre utrykninger er relatert til vann. Vi har gått til innkjøp av en del utstyr til dette formålet men utfordringen er å få nok tid til å øve nok på de utfordringene vi kan måtte møte med små stillinger og knappe budsjett.
– Vi ser også noe utfordring med å opprettholde røykdykkerinnsats med de krav som stilles til fysisk helse. Vi oppfordrer til å trene og har fått ett godt treningsrom samt at vi har svømming og fotball en dag i uka.
Hvilke mål har dere for fremtiden?
– Målet vårt for fremtiden er at vi skal ta vare på våre mannskaper med å legge til rette sånn at vi skal være en attraktiv arbeidsplass selv om det er mange små stillinger. Vi ser at det er en motivasjon når det blir tilrettelagt med utstyr og øvelser samt sosiale aktiviteter. Når en ser på hva det koster en kommune å utdanne mannskaper så gjelder det å ta vare på dem man har og få minst mulig gjennomtrekk. Det er også ett mål å få alle mannskapene oppdatert og kurset etter de krav som gjelder. Vi har i tillegg ett mål om å nå bedre ut til kommunens innbyggere med brannforebyggende budskap.
Utrykninger
I 2010 hadde Nordre Land brannvesen 96 utrykninger.
Budsjett
Budsjett i 2011 er på 3,46 millioner kroner. Det gir en kostnad per innbygger på 516 kroner.
COMMENTS