Det var internasjonale medier som først tok kontakt. I tur og orden henvendte CNN, Al Jazeera, Sky News, Fox News, BBC, de største spanske, franske, tyske medier pluss et stort antall europeiske og norske TV-kanaler, aviser og nyhetsbyråer seg. Informasjonsleder Ida Løfsgaard Kojedahl besvarte henvendelser på både pressetelefon, egen telefon og stabstelefon. Det ble også gjennomført noen live-intervjuer.
– De første henvendelsene gikk på; hva gjør dere, hvor godt trent er dere, hva ser dere, og hvor dramatisk er det? For å få ut best mulig informasjon raskest mulig valgte vi å kjøre to parallelle løp. Det ene var rettet mot presse og publikum. Her lagde vi pressemelding der vi henviste videre til vår hjemmeside. Der lå det oppdatert informasjon på norsk og engelsk med rene faktaopplysninger om etatens innsats. Det andre løpet var rettet mot ansatte. Her brukte vi informasjonsskjermene på stasjonene, vi lagde informasjonsskriv og etter tre dager gjennomførte etatens kollegastøtteordning tre informasjonsmøter hvor veldig mange stilte opp, sier Løfsgaard Kojedahl.

Strategi
Etter noen dager tok mediehenvendelsene en annen utvikling. Da ønsket media en skildring av brannfolks opplevelser, samtidig som de mer kritiske og granskende spørsmålene kom.
– Vi har rutine på at alle henvendelser fra media skal kanaliseres gjennom informasjonsleder eller brigadesjef. Det vi i tillegg gjorde her var å gjøre en vurdering av hva som skulle sies og hvem som skulle uttale seg. Samtidig var vi veldig klare på at vi bare ønsket å uttale oss om skadestedet i Regjeringskvartalet og skadene på Hovedbrannstasjonen. Selv om vi hadde hatt mannskaper på Utøya ønsket vi ikke å si noe om dette, sier Løfsgaard Kojedahl.

Spørsmålene fra media dreide over til blant annet; hvor lang utrykningstid hadde dere, hvilken oppfølging får mannskapene, hvor raskt fant dere noen, hvor godt forberedt var dere og hvorfor var ikke utrykningsportene bedre sikret? De var gjerne fremsatt av internasjonale medier som også brukte andre teknikker i sine intervjuer.
– Representanter fra internasjonale medier gjennomførte intervjuene på en annen måte, der de stilte andre typer spørsmål. Samtidig var det tydelig at brannvesenet i hjemlandene til mange av de store mediene har en sterk posisjon og status. Dette gjorde sitt til at mange internasjonale medier var opptatte av brannvesenets rolle under hendelsene, sier informasjonslederen.

Etter noen dager kom også henvendelsene fra pårørende etter ofrene i Regjeringskvartalet. De ønsket å vite hvor deres nærmeste hadde blitt funnet.
– Av etterforskningsmessige årsaker uttaler vi oss ikke om slike ting, men samtidig er det veldig vanskelig å ikke si noe til en pårørende som er ute etter svar. Vi har hatt fokus på å få til en god samtale med de pårørende og si det som er mulig uten å gi detaljer. I forhold til de som ønsker å prate med de involverte brannmannskapene har vi vært klare og sagt nei. Vi ønsker ikke at våre ansatte skal bli en del av en sorgprosess, ettersom de må være forberedt på nye oppdrag sier Ida Løfsgaard Kojedahl.