Det er et under at ingen brannmenn eller andre ansatte ble skadet av bombeeksplosjonen. På de to åtte etasjer høye fasadene som vendte ut mot Regjeringskvartalet var kun få vinduer hele. Selv på andre siden og inne i bakgården var vinduer knust. Innvendig hadde lettvegger flyttet seg.
– Jeg hørte et voldsomt drønn og tenkte umiddelbart på en bombe. Glasset sprutet inn fra ødelagte vinduer. En brannmann skrek at vi måtte kaste oss ned i tilfelle en ny bombe. Etter noen sekunder reiste vi oss og så at ingen var skadet. Deretter gikk vi ned til vognhallen. På vei ned forsto jeg noe av omfanget da jeg så skadene i bakgården, men det var først da vi kom ned og så at utrykningsportene hadde falt ned at vi forsto omfanget, sier brannmester Bjørn Arnesen.
Det første Bjørn Arnesen gjorde var å kalle opp 110-sentralen og melde om stor eksplosjon og at man ikke kunne komme ut med brannbilene. Så ba han mannskapene om å rydde for å få ut bilene før han kledde på seg utrykningsklær og gikk ut i Grubbegate rett bortenfor høyblokka. Samtidig fikk han kontakt med personell på brannforebyggende avdeling som undersøkte de øverste etasjene.
– Da jeg kom ut av døra fra Hovedbrannstasjonen gikk jeg helt ubevisst mot Regjeringskvartalet. Hele området var røyklagt, det var voldsomme ødeleggelser og jeg så flere døde og skadede personer. Jeg prøvde å få kontakt med 110-sentralen for å gi en situasjonsrapport, men kom ikke gjennom fordi 110-sentralen hadde begynt å utalarmere biler som nå kvitterte på meldingen. Raskt etterpå var politiets innsatsleder på plass og sammen prøvde vi å få en oversikt. På grunn av faren for en ny bombe ble det bestemt at ingen biler skulle inn i området. I løpet av kort tid var området ryddet for skadde og sivile. Imens fortsatte brannen som hadde startet i femte etasje i RA4, sier Arnesen.
Klarerte området
Brigadesjef Henrik Francke kom på plass også raskt etterpå og det ble bestemt å bruke Youngstorvet som oppmøteplass. Her var det plass til mange enheter og det var kort avstand til skadestedet.
– Det kom stadig folk ut av byggene, men det var på dette tidspunkt bestemt at ingen innsats skulle gjøres før bombegruppa hadde klarert stedet. Imens ble det rigget til et utlegg og startet utvendig demping av brannen i femte etasje. Et stressmoment i denne perioden var en ansatt som hadde hatt telefonisk kontakt med en kollega som satt innesperret i en heis. Vi kunne ikke gjøre noe med det da, men da vi sjekket dette opp så raskt vi kunne etterpå viste det seg at personen var ute av heisen, sier Arnesen.
Jeg prøvde å få kontakt med 110-sentralen for å gi en situasjonsrapport, men kom ikke gjennom fordi 110-sentralen hadde begynt å utalarmere biler som nå kvitterte på meldingen, Sier Bjørn Arnesen
Etter ca. en halvtime var området klarert og brannmannskapene kunne begynne søk i høyblokka og RA4. Søket ble startet i RA4 hvor to personer ble tatt ut og brannen slokket. Deretter ble det foretatt søk i høyblokka. Her ble det tatt ut personer med røykdykkere og med lift. Det ble først gjort grovsøk siden det var umulig å se alt. Deretter ble det søkt gjennom etasjene flere ganger.
En stigebil ble kjørt inn for å stanse brannen i RA4. Det ble også benyttet beltegående vifte til å dra vekk ødelagte kjøretøyer.
Skadestedet ble noe senere delt opp i sektorer hvor brigadesjefer og brannmester fikk hver sin. Vakthavende brigadesjef Francke hadde ansvar for indre skadested og Ståle Lindhardt hadde ansvaret for høyblokka mens Bjørn Arnesen hadde ansvar for R4. Brigadesjefene Jørn A. Omre og Jan Erik Andersen, kom rett fra ferie, og fikk henholdsvis logistikkansvar og ansvar for lederstøtte for redningsdykkerinnsatsen på Utøya.
Kort tid etter bombeeksplosjonen ble alle de syv stasjonene i Oslo sendt til sentrum. I tillegg ba om man om assistanse fra Nedre Romerike, Asker og Bærum, Nordre Follo og Søndre Follo brannvesen. I søket i høyblokka var både Asker og Bærum brannvesen og Nedre Romerike brann- og redning involvert med mannskaper og med lift.
– Jeg har selvfølgelig aldri vært borti noe lignende. Vi har øvd og trent på mange ulike scenarioer, men en tanke som aldri har slått meg er at gatene i slike tilfeller er helt ufremkommelige. Det lå glass, bygningsdeler og kroppsdeler i gatene og det hadde vært helt umulig og kommet frem med brannbiler. I dette tilfellet var ikke det helt nødvendig. Det gode med situasjonen var at mye helsepersonell var på plass tidlig slik at alle skadde raskt fikk tilsyn, sier Bjørn Arnesen.
Han mener terrorkurs har vært viktig for å øke bevisstheten blant mannskapene om å tenke sikkerheten ved hendelser.
– Kurs i terror og viljestyrte handlinger har vært viktig. Det samme kan sies om øvelsene med Skyting pågår sammen med politiet. Det har gjort oss kjent med politiets rutiner og har gjort oss mer bevisste på risikoene. Konsekvensen av dette er at mannskapene forstår behovet for å trekke seg unna og fryse skadestedet inntil det er sikret. Det gjør vår jobb som ledere lettere. Jeg må også få berømme det gode samarbeidet på innsatsledernivå, det gjør arbeidet mye lettere når det ser verst ut, sier brannmesteren.
Tiden etterpå
Etter bombeangrepet fikk stasjonen har medfart. I dagene etter ble vinduene spikret igjen med finerplater. Nede i vognhallen har begrepet ”åpen etat” fått en ny betydning siden utrykningsportene er borte. To sikkerhetsvakter sitter og passer på brannbilene døgnet rundt.
– Arbeidet på brannstasjonen har gått bra i perioden etterpå. Årsaken til det er nok både at vi brannmenn har evnen til å ta vare på hverandre, men også et godt støtteapparat og god støtte fra ledelsen. Mange har fått mange veldig sterke inntrykk som trenger å bearbeides over tid, men vi må være glade for at ingen ansatte ble drept eller fysisk skadet. I tillegg til glasset som blåste inn i rommene fant vi også en 40 cm lang bildel inne på dagligrommet. Det er i det hele tatt uvirkelig at ikke flere enn åtte personer omkom av en bombe i Oslo sentrum en ettermiddag, avslutter Bjørn Arnesen.
COMMENTS