Ingen kunne tro at dette ville skje i Norge. En bombe rettet mot myndigheter og politikere etterfulgt av en massakre på engasjerte ungdommer.
77 mennesker omkom.
Brannvesen fra Oslo, Akershus, Buskerud og Oppland ble sterkt involvert i skadesteder som var av et slikt omfang og karakter som ingen hadde noen erfaring med. I Oslo arbeidet flere brannvesen sammen om søk i de rammede bygninger. Gode rutiner, en klar ledelse og sikkerhetsbevisste mannskaper gjorde at innsatsen ble utført på en sikkerhetsmessig god måte.
På Utøya var scenarioet ufattelig, men med hjelp av brannvesen fra nabodistriktene løste Ringerike brann- og redningstjeneste de mange oppgavene brannvesenet ble tillagt på en flott måte. Oppgavene var alt fra mottak av skadede og evakuerte ungdommer, og søk etter personer i vannet til den tunge og vanskelige oppgaven med å ta hånd om omkomne.
Fellesfaktoren for brannvesenets innsats i Regjeringskvartalet og på Utøya er den store viljen til innsats og den allsidigheten som preger brannvesenets arbeid. Den allsidigheten og viljen er vi stolte av som brannfolk.
Samarbeidet mellom alle de involverte brannvesen på begge skadesteder er omtalt som meget bra. Det viser at tiden med revirtenkning er over og at man opptrer som en enhet.
En slik ufattelig hendelse vil forhåpentligvis aldri skje igjen i Norge. Likevel er det viktig å ta lærdom av hendelsene 22. juli og gjøre brannmannskaper bedre forberedt på uventede eller ekstreme situasjoner. Et skritt vil være at alle brannfolk i sin grunnutdanning gis en innføring i hvilke type ekstreme situasjoner man kan komme opp, om det er terrorhandlinger eller ulykker med store mengder av skadede.
Så håper vi politikerne følger opp sitt budskap om styrket satsing på beredskap. Det er nødvendig for å takle de uventede hendelsene som vil inntre om det er i form av naturskapte ulykker, komplekse transportulykker eller viljestyrte handlinger av mennesker.
COMMENTS