Oslo Brann- og redningsetat
Å håndtere hester i en brannsituasjon vil være krevende og det er derfor viktig å kjenne hesters reaksjonsmønster og ha øvd på slike situasjoner. Med anslagsvis 125.000 hester fordelt på gårder og flere hundretalls staller er risikoen stor i enhver kommune for å få et scenario med brann hvor hester er involvert.
Høsten 2015 gjennomførte samtlige brigader i Oslo Brann- og redningsetat på brannstasjonene Smestad, Grorud, Kastellet og Hovedstasjonen en opplæring i håndtering av hest. Opplæringen skjedde hos Politiets Ryttertjeneste og besto av en teoretisk gjennomgang av Ryttertjenesten og hva de kan bidra med, hesters reaksjonsmønster, erfaringer fra tidligere hendelser og øvelser.
Deretter fikk alle prøve å håndtere hest, sete på grime/halsring, samt se hestens reaksjoner på en fullt påkledd røykdykker. Det ble i tillegg gjennomført tre fullskalaøvelser, med kraftig røykutvikling i stallen, hvor røykdykkerne måtte hente ut hestene.
Tilbakemeldingene er at dette var veldig lærerikt og relevant, da det er mange staller i og rundt Oslo og erfaringen med hester er generell lav blant mannskapene. En stor takk rettes til Politiets Ryttertjeneste ved Cecilie Røer og Mari Røgeberg for fantastisk tilrettelegging og hjelp.
Her oppsummeres de vesentligste læringspunktene:
• Informasjonsinnhenting fra kjentmann, branntavle, innsatsplan og lignende er kritisk.
• Bruk tid på OBBO og lag en skikkelig plan. Kommuniser dette til alle.
• Vurder sikkerheten til røykdykkerne ved evakuering av hester.
• Ha en plan for samlingssted for evakuerte hester.
• Så langt det er mulig, bruk en angrepsvei og en annen til evakuering av hester.
• Brannslanger og vifter skremmer hestene veldig og må ikke settes i evakueringsveien.
• Vurder bistand fra stallpersonale med følgemaske under evakuering.
I Oslo kan politiets Ryttertjeneste rekvireres for bistand ved branner/ulykker med hest. Andre steder vil det være hestekyndige og veterinærer.
Momenter for røykdykkere som skal håndtere dyrene
Hesten er et fluktdyr. Derfor er det viktig å nærme seg den på en måte som ikke skremmer den. For å ”lese” hesten bedre er det viktig å tenke på følgende:
• Hesten har øynene plassert på begge sider av hodet. Dette gir den et stort synsfelt, men også flere blindsoner. Pass på at den ser deg.
• Kommer du for raskt mot hesten kan dette virke truende. Virker den skremt, så stopp opp og snakk rolig til den. Prøv å gå sidelengs mot den, det virker mindre truende.
• Du kan se av ørene hvilken sinnsstemning hesten er i. Om ørene peker fremover har den en positiv innstilling. Er hodet høyt hevet og neseborene oppspilt kan det imidlertid være et tegn på at den værer fare og gjør seg klar for flukt.
• Ørene fungerer som en trakt, og vendes i den retningen lyden kommer fra. Hesten kan altså ha ørene vendt bakover uten at den er sint.
• Dersom ørene ligger flatt bakover er det imidlertid et tegn på at den er redd og/eller sint, og man bør følge ekstra godt med.
• En hest som vender bakenden mot deg, truer med bena og har ørene flatt bakover, bør man ikke gå bort til. Prøv da å påvirke hesten til å flytte seg slik at hodet peker mot deg. Leietauet kan brukes til dette – gjerne ved å bevege det mot hesten.
• Hester er vant til å bli håndtert på sin venstre side.
• Skal du gå rundt hesten er det best å gå foran, ved hodet. Må du gå bak, så hold så lang avstand at den ikke rekker deg med bakbena. Eventuelt så nære at den ikke får kraft i sparket.
• Bevegelser over hodet og halsen på hesten kan gjøre den urolig. Ved å føre hånden inn under hestens hode og ta tak over neseryggen har man som regel god kontroll når man skal ta på grime/halsring. Fest halsringen så høyt oppe på hestens hals som mulig. En grime gir alltid bedre kontroll på hestens hode enn en halsring. Før grimen over mulen først, ta deretter nakkestykke på. Festes med karabinkrok under hestens ”hake”. Ved bruk av halsring kan man lage en provisorisk grime ved å tre leietauet over neseryggen på hesten og så gjennom metallringen som er festet på halsringen.
• Hold leietau med begge hender. Høyre hånd plasseres så nære hestens hode som mulig. Ta tak i grimen om behov. Venstre hånd holder enden av tauet. Tau må aldri surres rundt hånden når du leier hest!
• Gå ved siden av hodet til hesten, på dens venstre side. Pass opp ved passering av hindringer og døråpninger. Det beste er å gå foran hesten gjennom trange åpninger.
• Om den trekker og ikke hører på leier kan man rykke nedover i tauet for å få hestens oppmerksomhet. Man kan bruke tauenden man har i venstre hånd til å slå den over bringen med for å bremse bevegelse fremover.
• Når hesten er ute av stallen må den ikke slippes løs før den er på et inngjerdet område i sikker avstand. Erfaring viser at redde hester søker trygghet på de steder de kjenner godt – og det vil for mange være den stallplassen de nettopp ble leid ut fra.
• Hester er flokkdyr. Hvis man får én hest til å gå vil de andre gjerne følge etter. Er man flere til å leie ut kan man benytte seg av dette for å lette jobben med å evakuere.
• Er det hester som er vanskelige å få ut av boksen må man vurdere om man skal vente med dem, og heller gå videre til neste hest.
• En mulighet er å leie ut de som samarbeider, for så å forsøke å jage de siste ut etterpå. Faren ved løse hester er at de kan forsøke å løpe inn igjen. Det gjør arbeidet vanskeligere for alle med løse hester man må passe seg for. Om man ikke får den ut – la døren stå åpen, så har den i alle fall en sjanse.
Publisert: 20-05-2016
COMMENTS