Små og store brannbiler til en verdi av 190 millioner er under bygging og skal tildeles brannvesen som gave i løpet av året. I tillegg er det etablert og det skal etableres delprosjekter innenfor kompetanseheving, forebygging samt forskning og utvikling, noe som skal komme alle landets brannvesen til gode.
– Dette er vår folkegave i forbindelse med markeringen av Gjensidige sitt 200 års-jubileum, sa administrerende direktør Unn Dehlen i Gjensidigestiftelsen.
Til tross for at antallet som omkom i brann i 2015 var det laveste siden tellingen startet i 1979, ønsker stiftelsen å bidra til at enda færre skades eller mister livet i brann. For å komme dit har Gjensidigestiftelsen valgt å utruste brannvesenet enda bedre materielt, og samtidig styrke etaten faglig på flere områder. Valget om å styrke etaten gjennom «Det store brannløftet» kom som en naturlig konsekvens av bygdebrannkassenes og senere Gjensidige sitt kontinuerlige arbeid med brannforebygging de siste 200 årene. Dessuten bygger det oppunder målet til Gjensidigestiftelsen om å skape et tryggere samfunn.
Gir bort 37 kjøretøy
– Gjennom «Det store brannløftet» finansierer vi konkrete prosjekter innen kompetanseheving, forebygging, forskning og utvikling, samt tildeling av materiell, forteller Dehlen. Vi øremerker blant annet 190 millioner kroner til innkjøp av utrykningskjøretøy. I år gis det bort 12 brannbiler, 24 fremskutte enheter og én dykkerbil. Og for første gang bygges bilene på en felles plattform. Alle blir utstyrt for å innfri fremtidens krav til en moderne brannbil, sier Dehlen.
Stor deltagelse
Brannsjef Dag Botnen fra Hallingdal brannvesen har vært prosjektleder. Rundt 50 personer har deltatt i prosjektet som har vært hemmeligholdt til siste dag. Brannmannen stilte han noen spørsmål rundt midlene og prioriteringene.
Vannredning er tatt fram som et fokusområde – hvorfor dette?
– Det er en kjensgjerning at flere drukner enn de som dør i branner og beredskapen er ikke proporsjonal med risikoen. Alle landets kommuner har innsjøer, elver eller en kystlinje som medfører en risiko for drukning og vi vil utvilsomt kunne redde liv med en bedre beredskap innen vannredning. Derfor har vi valgt å gi bort en vanndykkerbil med utstyr og opplæring til en region. I tillegg gir vi bort overflateredningsutstyr til kommuner som har behov for det., sier Botnen.
Vanndykkerbilen vil være en Mercedes Sprinter som utstyres og innredes for vanndykkertjeneste. Det vil sammen med bilen følge kurs/opplæring av dykkere i det brannvesen som tildeles bilen. Brannvesenet som får bilen med kurs og utstyr må binde seg til å drive tjenesten i minimum 10 år.
Dere har valgt å gi bort fremskutte enheter pluss utstyr som slokkegranater. Hvilke tanker ligger bak dette?
– Vi ønsker mer fokus på fremskutte enheter og de fordelene dette konseptet gir. I dag er beredskapen lagt opp veldig likt ved at man baserer seg på en firemannsstyrke og samlet utrykning fra brannstasjonen. Med fremskutte enheter og en annen organisering kan vi få en tidsgevinst og bryte hendelsesrekken raskere i en brann eller ulykke. Slokkegranater er ikke vanlig her i landet, men erfaringer fra andre land har vist at dette kan være et effektiv tiltak mot branntilløp eller brann i en tidlig fase, sier Botnen. Slokkegranatene vil inngå som en del av et forskningsområde der vi vil kunne dra ut erfaringer.
Ønsker mer standardisering av biler
Det er også fokus på en standardisering av mannskapsbilene – hva ønsker dere å oppnå med dette?
– Vi mener at mye kan oppnås med en bedre standardisering av mannskapsbiler. I dag er det unødig mange varianter av en mannskapsbil, noe som fordyrer bilene. Vi mener at 80 prosent av en mannskapsbil bør være basis så kan de siste 20 prosentene være til justering av funksjon og ytelse. Vi jobber også med dekor og en modell for uniformering av brannbiler, sier Botnen.
Det er minimale offentlige midler som er satt av til FOU innen brannvernområdet. Hvilke områder tenker man å forske på med de 35 millioner kronene fra Brannløftet?
– Vi har sett på mange forslag, alt fra slokkeutstyr til tunnelbranner, forebyggende tiltak og yrkessykdommer, men vi har funnet at vi trenger hjelp. Norges forskningsråd skal derfor gjøre en kunnskapsanalyse for å kartlegge hva som finnes av forskning i dag, hvilke aktører som finnes, hva behovet er m.v. Basert på dette vil de gi en anbefaling til prosjektet om hva vi bør satse videre på og hvordan dette skal gjøres. Vi håper at disse midlene bare vil være en starten og at mer midler vil komme senere. Blant annet vil forskning på yrkessykdommer kreve midler over lenger tid for å få gode resultater.
Økt kompetanse på ledelse
Hvilke områder ønsker dere å styrke på kompetansesiden?
– Ledelse er et prioritert område hvor vi ser stort potensiale i en styrket opplæring. Dette skal ikke gå på bekostning av lovfestet kompetansekrav, men komme i tillegg. Her ser vi for oss å etablere lederforum ute i regionene og styrke samarbeidet slik at lederstøtte etableres og drives. Overflateredning er et annet område som vi satser på. Vi ser for oss gjennomføring etter prinsippene som er for PLIVO. Det kurses superbrukere som får ansvar for å lære opp lokale instruktører som skal levere ned til hver enkelt bruker. Dette må sees i sammenheng med utstyrspakkene innenfor overflateredning.
– Simuleringstrening og erfaringslæring er to andre områder vi ønsker fokus på. Dette er prosjekter som startes i disse dager.
90 millioner kroner er satt av til forebyggende tiltak. Hva ønsker dere å styrke på det forebyggende området?
– Dette er et stort prosjekt som må ha kontinuerlig oppfølging og vi har engasjert en egen prosjektleder for dette. Fokuset vil være tiltak som rettes mot risikoutsatte grupper, noe som er naturlig med bakgrunn i NOU’en Trygg hjemme og fokuset gjennom ny forebyggende forskrift. Her vil det bli en del styrte tiltak, og det vil være muligheter for å søke om spesifikke tiltak. Foruten risikoutsatte grupper vil vi også ha fokus på barn og ungdom.
– Til sist skal tv-konseptet nevnes. Vi skal kåre Norges beste brannmann der åtte deltagere skal konkurrere i lag og individuelt for å få denne tittelen. Dette skal være tiltak som gir synergier i forhold til forebygging, omdømme, rekruttering m.v, sier Botnen.
Bil- og utstyrspakker:
Brannbil 12 stk.
Brannbilene er av type Scania 4×4 med dobbeltkabin som utstyres med røykdykkerstoler (lang utgave). Bilen har et chassis på 18 tonn og har 450 hk.
Bilen er ikke komplett med utstyr da bilen skal erstatte en annen bil og det forventes at det finnes utstyr fra før. Vi har likevel valgt å levere bilene med følgende utstyr:
Lysmast
Vinsj
Redningsverktøy
Stige på tak
Cafs-anlegg eller tilsvarende i tillegg til standard brannpumpe
IR-kamera
Skum-/vannkanon
Røykgassvifte
Standard innredning
Dette er en relativt kostbar bil, men spesifikasjonen er bygget opp på en slik måte at bilen som «grunnpakke» er i bunn og man kan gjennom opsjoner bygge på denne med diverse installasjoner, utstyr m.v.
Fremskutt enhet 24 stk.
En fremskutt enhet i dette konseptet er en liten bil som kan raskt være på skadestedet og gjøre tiltak før hovedstyrken kommer. Bilen vil være en pickup eller varevogn registrert for sertifikat type B (inntil 3500 kg) og den vil ha to seter. Bilen har firehjulstrekk.
Bilen vil ha følgende utstyr:
Kartverkssystem tilpasset nødnett
Vannbasert slokkeanlegg til bruk for små branner og i en innledende fase av en bygningsbrann
Innfesting av røykdykkerutstyr
Liten stige
Førstehjelpsutstyr med hjertestarter
Arbeidslys/-lykter
IR-kamera
Frigjøringsutstyr (i hovedsak kombiverktøy)
Røykgassvifte
Ett sett normalutlegg
Vanndykkerbil
Vanndykkerbilen vil bygges på et MB Sprinter chassis for 7500 kg. Bilen utstyres og innredes for en vanndykkertjeneste. Det vil sammen med bilen følge kurs/opplæring av dykkere i det brannvesen som tildeles bilen.
Utstyrspakker røykdykkerbekledning
3 komplette sett røykdykkerbekledning. Pakken inneholder: røykdykkerjakke, bukse, røykdykkerhette og hansker.
Grunnpakke overflateutstyr
Det er utarbeidet en standard pakke som skal dekke behovet for overflateredning. Her kan det komme noen justeringer frem til leveringsdato. Utstyr er:
3 tørrdrakter m/underbekledning og annet tilbehør som masker, svømmeføtter m.v.
5 flytevester
3 hjelmer
3 kasteliner
200 m flyteline
1 redningsstang
diverse lys, isbrodder og -pigger, kniver m.v.
1 redningsbrett (Hansaboard, Aquasaver e.l.)
Tilleggspakke overflateutstyr
Utover grunnpakken kan det søkes om en tilleggspakke. En slik tilleggspakke er ment for de som har allerede en grunnpakke, men ønsker å oppgradere denne.
Utstyr:
1 RDC redningsflåte eller tilsvarende
Slokkegranater
En slokkegranat skal kunne brukes i forbindelse med branntilløp og i en tidlig fase for å kjøpe seg tid til brannvesenet kommer med sin hovedstyrke.
Utstyr som følger med:
3 stk. slokkegranater à 500 gram.
Ekstremvær
Som følge av at brannvesenet bidrar mer og mer i oppdrag hvor nedbør forårsaker akutte hendelser er det laget en pakke som har følgende innhold:
1 stk. aggregat, 3 kw.
2 stk. kabeltromler.
2 stk. dykkpumper.
4 stk. 2 ½’’ slanger.
3 stk. 5 l bensinkanner.
2 stk. regnsett str. xxl.
Publisert: 20-05-2016
COMMENTS