Vi hadde tenkt tanken

– Jeg er selvsagt veldig glad for at ingen ansatte ble skadd i bombeeksplosjonen. Og jeg er veldig fornøyd med jobben vi gjorde, sier Myroldhaug.
Myroldhaug fikk den første informasjonen gjennom media i Spania. Den viste et bilde av ødelagt glass i VG-bygget, noe som ikke forklarte omfanget. Noe senere kom bildene av de voldsomme skadene på Regjeringskvartalet. 
– Jeg fikk raskt kontakt med avdelingssjef Rolf Nordberg og fikk klar beskjed om hvor stort dette var. Samtidig fikk jeg klarhet i at ingen ansatte var skadet. Det var godt å høre, men det var ingen god følelse å ikke være hjemme i en slik situasjon.
Da brannsjefen kom hjem dagen etter var brann- og redningsetatens arbeid i Regjeringskvartalet avsluttet mens redningsdykkere deltok i søket på Utøya.

– Vi gjennomførte vår innsats i Regjeringskvartalet på en rask og profesjonell måte. Dernest ryddet vi Hovedbrannstasjonen for knuste glassruter i god brannmannsånd og med god hjelp fra Sivilforsvaret. I de tre første timene hadde vi rundt 100 mannskaper fra alle våre brannstasjoner pluss fra Asker og Bærum, Nedre Romerike, Nordre Follo og Søndre Follo brannvesen tilgjengelig i byen. På den måten kunne vi bidra med store ressurser til søk og sikring samtidig som vi opprettholdt beredskapen for byen ellers. Og da vi fikk melding om personer i vannet på Utøya kunne vi sende en bil med redningsdykkere dit straks, støttet av en brigadesjef, sier brannsjefen.

Hva gjorde dere?
De nærmeste dagene etter terrorangrepene var mediahenvendelsene mange. I tillegg kom besøk fra justisminister, statsminister og deltagelse i minneseremonier.
– Jeg konsentrerte meg om å bruke tid med mannskapene. Det var den viktigste oppgaven, spesielt i forhold til de som hadde deltatt i søket på Utøya. Så var det selvsagt hyggelig for oss å få besøk både av justisminister Storberget og statsminister Stoltenberg. De fikk historiene fra brannmannskapene og takket for godt utført jobb. Det varmet oss alle. Et lite paradoks i denne sammenhengen var spørsmålet ”Hva gjorde dere egentlig?” fra en journalist etter at Storberget hadde kommet med voldsom skryt. Det viser vel at vi bør bli flinkere til å fortelle hva vi bidrar med. Vi gjorde en stor mengde oppgaver, men mange kjenner ikke til dette.

I etterkant av terrorangrepet har media stilt spørsmålet om det er feil at en brannstasjon ligger vegg i vegg med et terrormål og dermed kan bli satt helt ut ved et angrep. 
– Da vi hadde vårt 150-års jubileum tidligere i sommer satt jeg på mitt kontor med brannsjefene fra de andre nordiske hovedsteder og pekte bort på Regjeringsbygget for å vise nærheten. I årenes løp har det flere ganger blitt pratet om å flytte Hovedbrannstasjonen. Bakgrunnen for dette har vært økt plassbehov for departmentene eller ønsket om en ny og moderne stasjon et annet sted i sentrum. Dette har ikke blitt realisert og jeg har nå lovet myndighetene at vi fortsatt skal ligge her. Selv med en bombe som gikk av så nærme var vi operative etter få minutter og i fremtiden vil hele bli området bedre sikret. Da kan dette være det beste stedet å ligge. Det må være en del av vårt samfunnsoppdrag å kunne rykke raskt inn i så sentrale objekter som regjeringskvartalet i tilfelle brann- eller ulykkessituasjoner.

Forberedt?
Et av spørsmålene som dukker opp etter terrorangrepet er hvor godt forberedt Brann- og redningsetaten var på et bombeanslag i sentrum. Var opplæring, trening og utstyr tilstrekkelig?
– Vi har gjennomført interne kurs i terror og viljestyrte handlinger i flere år. Et stort antall ledere og mannskaper har gjennomgått disse kursene hvor personell fra blant annet politiet og forsvaret gir deltagerne en innføring i trusselbildet, sikkerhetsregler og informasjon om ulike type eksplosiver eller annet som kan brukes i terrorangrep. Vi har også hatt mye fokus på våre oppgaver i en situasjon hvor skyting pågår. I sum mener jeg at dette gjør oss mentalt godt forberedt og det gir et godt sikkerhetsnivå. Det er ikke minst viktig å forstå den sekundære faren ved et terrorangrep. Gjennom klar ledelse og bevisste mannskaper gjorde vi nå en sikkerhetsmessig god jobb ved å avvente innvendig søk og redning til politiet hadde klarert området, sier brannsjefen.

Regjeringsbyggene fikk store skader, men de kunne i verste fall ha kollapset. Det ville betydd et scenario som hadde krevd andre, større ressurser og ville pågått over lang tid. Kunne brann- og redningsetaten håndtert dette?
– Ved terrorangrepet hadde vi en overkapasitet på grunn av vaktskiftet på ettermiddagen. Det ga ekstra mye mannskaper i denne situasjonen, men jeg tror at vi ville klart å håndtere en situasjon med sammenrasning også. Det ville krevd at vi hadde måttet bygge opp for en langvarig innsats med både logistikk, personell, lederstøtte m.m. Også på dette området har vi gjort våre forberedelser. Vi har siden 2009 gjennomført flere USAR-kurs. I tillegg har vi meget bra utstyr og vi har deltatt i øvelser både nasjonalt og internasjonalt. En annen suksessfaktor i en ekstremsituasjon er det gode samarbeidet vi har med de andre nødetatene på innsatsledernivå. Dette godt innarbeidede samarbeidet hvor lederne kjenner hverandre godt og har øvd sammen, er av uvurderlig nytte i slike situasjoner.

Beredskapen god nok
Et annet spørsmål er om beredskapsstyrkens størrelse er riktig i forhold til et potensialet i hovedstaden for komplekse ulykker? Gjennom Oslo kommunes ROS-analyse er det pekt på mange type branner og ulykker som vil fremkalle et behov for store mannskapsressurser. Ser brannsjefen noe behov for å vurdere en økning i beredskapsstyrken etter terrorangrepet? 
– Terrorangrepet viste at vi sammen med våre nabokommuner kan håndtere store hendelser. Jeg tror at behovet for styrkeoppbygging faktisk er større ved skogbranner som kan pågå over lengre tid. Vi hadde allerede før terrorangrepet diskutert å styrke bemanningen i 110-sentralen, som selvfølgelig hadde et stort påtrykk ved denne hendelsen. 110-sentralen må også kunne ta rollen som operasjonssentral og det optimale ville være å ha én per vaktlag med solid operativ ledererfaring. På den måten har sentralen muligheten til å bli mer proaktiv, sier Myroldhaug.
Søkelyset ble rettet sterkere og sterkere mot politiets disposisjoner i timene etter terrorangrepet. I egen etat har fokuset vært mest på å ta seg egne mannskaper som har opplevd traumatiske forhold.

– Jeg er veldig fornøyd med jobben vi gjorde operativt. Jeg synes også kollegastøttegruppa har gjort en veldig bra jobb. Nå skal vi lære av de erfaringene vi gjorde i denne ekstreme situasjonen, for å se om det er ting som kan forbedres. Media må kunne kritisere både politiet og eventuelt andre nødetater for manglende forberedelser, men jeg mener man skal være mer varsom med sterk kritikk av den operative ordren som gis. Den gis ut fra en begrenset mengde informasjon der og da og kan aldri sammenlignes med fasiten man har i ettertid, avslutter Myroldhaug.