Rednings- og søksarbeidet på Utøya

Mannskapene på brannstasjonen i Hønefoss så på nyhetene fra eksplosjonen i Oslo da de gjennom 110-sentralen hørte rykter om skyting på Utøya. I påvente av nærmere utkalling begynte de å klargjøre sin båt for eventuelt å kjøre ut bårepakker som er lagret på brannstasjonen. Ringerike brann- og redningstjeneste har en Pioner-båt med bauglem som er godt tilpasset denne oppgaven.

Litt senere, klokka 18.04 kom meldingen om assistanse fra AMK, de ønsket at brannvesenet transporterte en bårepakke fra sykehus til skadested, samtidig rekvirerte politiet brannvesenets båt. Vaktlaget på fem mann pluss overbefal, overbrannmester Brede Bratli rykket ut. På vei ut ble det slått full alarm. Mannskapene møtte på Sundvollen, ca. 4 kilometer fra Utøya. Der møtte de varabrannsjef Terje Reginiussen som kom fra sitt hjemsted nær Sundvollen. Ved melding om skarpe situasjoner har Ringerike brann- og redningstjeneste rutine for at en leder fra brannvesenet skal innta plass i stab på politihuset i byen. Denne oppgaven fikk Reginiussen. I akuttfasen sørget Reginiussen for god kommunikasjon mellom politiets stab og brannvesenet.
Fremme ved Sundvollen ble det noe venting på nærmere ordre. Kontakt med helse og politi ble opprettet, og det ble besluttet å sette ut båt i ei

nærliggende båthavn. Politiet overtok så brannbåten. De første skadede var allerede ankommet med privatbiler, og helse benyttet den lokale bensinstasjonen som midlertidig mottak.
– Flere skadde ankom fortløpende og da vi hørte hva de fortalte, forsto vi noe av omfanget, sier Bratli.
Brannmannskapene fikk stoppet en rutebuss og tømt den. Med tanke på transport av skadde og evakuerte foreslo de for kommunelegen at Sundvolden Hotel kunne benyttes til mottak.

På politihuset satt Reginiussen og hørte de fortvilte innkommende telefonene fra ungdommene på Utøya. Like etterpå fikk han beskjed om at brannvesenet kunne rykke frem til Utøya sin brygge på land.
– Jeg fikk beskjed om at gjerningsmannen var pågrepet og at vi kunne rykke fram til brygga. Likevel var ingen helt hundre prosent sikre på at det ikke var noen flere gjerningsmenn, men det ble ansett sikkert å oppholde seg på land, sier Reginiussen.
To mannskap fra Jevnaker brannvesen og overbefal fra Ringerike reiste fram til brygga med bårer og ulltepper. Resten av mannskapene fra Ringerike og Jevnaker møtte på Elstangen og gjorde seg klare til overflateredning.

Ute i fjorden hadde privatpersoner igangsatt redningsinnsatser med sine båter. På brygga mot Utøya kom det hele tiden private båter i land med skadde. Mannskaper fra Jevnaker hoppa ut i vannet og løftet de skadde i land til ambulansepersonellet. 
– Det var veldig frustrerende og ikke kunne reise ut av sikkerhetsmessige forhold når vi så at privatpersoner reddet personer med sine båter nærme øya, men det viste seg snart at oppgaven med å ta imot skadede var viktig og meningsfylt, sier Bratli.

Litt etter dette fikk brannvesenet og andre fremmøtte på brygga beskjed om at det kunne være eksplosiver i gjerningsmannens bil. På brygga sto det to varebiler og mannskapene kunne raskt fastslå hvilken bil som måtte være gjerningsmannens. Det ble bestemt at plassen skulle evakueres.
– Det var vondt å måtte omdirigere båter med skadede, men det var nødvendig. Evakueringen gikk veldig raskt og ny samleplass ble Elstangen, 3- 4 kilometer nærmere Sundvollen. Fordelen med Elstangen var at stedet er stort, det var sikkert og det var skjermet og oversiktlig, sier Bratli. 

Voldsomme inntrykk
På Elstangen startet mannskaper fra Jevnaker og Ringerike mottak av skadede etter helsepersonellets instrukser. Det var fortsatt noe usikkerhet om det kunne være en gjerningsmann nummer to og politiet passet derfor på alle ankommende båter.
– Inntrykkene var voldsomme. Her var det ikke snakk om vanlige skader, men om flere skuddskader. Likevel var arbeidet her virkelig imponerende. Mannskapene hjalp helse med å få skadde på bårer og inn i ambulansene. Når ferga kom inn med grupper av evakuerte hjalp brannmenn i tørrdrakt folk i land, og de ble kjapt undersøkt av helse før de fikk et ullteppe. Brannmannskapene leide dem så opp til ventende buss på fylkesveien, sier Bratli.
Leder av beredskap i Ringerike brann- og redningstjeneste, Even Moan kom raskt til Elstangen og startet organisering av mannskapene der. Mens Reginiussen fungerte som brannsjef i stab, var Bratli fagleder brann og Moan ble dykkerkoordinator som styrte alle vannressurser, og rapporterte til fagleder i KO.

Det ble raskt klart at det var nødvendig med flere ressurser til søk i vannet, Først ble det bedt om dykkere fra Drammensregionens brannvesen (DRBV) og litt senere fra brannvesenet i Kongsberg og Oslo. Lørdag kom også et dykkerlag fra Gjøvik Brann- og redningstjeneste.
– Den prioriterte oppgaven var søk etter personer i overflaten og langs land. Deretter trengte vi dykkere for å søke etter personer som var savnet og kunne ha druknet.

Da mørket begynte å senke seg ved nitida om kvelden, ble det gitt klarsignal til at brannvesenet kunne starte søk i strandsonen på Utøya. 
– På dette tidspunktet var “kaosfasen” avsluttet og vi hadde etablert et KO som fungerte veldig godt. Dette var ledet av lokalt personell fra politi og helse som vi kjenner godt, noe som gjorde arbeidet mye lettere, sier Bratli.
Etter at øya var klarert av politiet ble det organisert strandsøk og søk utover i vannet inntil 50 meter fra land, og ned mot 25-30 meter. En av de første oppgavene som måtte gjøres var å berge/trekke omkomne opp på land fordi vannet i Tyrifjorden hadde begynt å stige. Det første døgnet opplevde mannskapene at vannet steg 60 cm. Raskt ble det opprettet en forbudssone rundt øya, med både foto- og flyforbud. På øya var det kun politi og brannmannskaper som fikk jobbe i denne første fasen.

Privatpersoner tilbød politiet og brannvesenet å bruke deres båter, men dette ble avvist for lettere å kunne identifisere de båtene som hadde tilgang til øya. God uniformering og blålys på båtene gjorde denne jobben lettere. Brannbåter på transportoppdrag ble jevnlig omdirigert for å anmode presse og nysgjerrige om å fjerne seg. 
– Mannskapene forteller om båter de stoppet hvor foreldre og barn sto sammen og så i kikkert inn på likene langs land, forteller en hoderystende Reginiussen.

Søk ble foretatt kontinuerlig resten av natta og neste dag. Ekvipasjer fra Norske Redningshunder ble fraktet ut til naboøyer av brannvesenet. Ekvipasjene søkte både langs land og fra båt. Lørdag startet dykkerne med søk på disse markeringene. På det meste bidro 20 dykkere. Lørdag fant dykkere fra OBRE det som senere viste seg å være den eneste personen som hadde druknet.

Lørdag ettermiddag og hele søndag ble brannvesenet forespurt om de hadde mannskaper som kunne bistå Kripos med løft og transport av døde inne på øya. Ringerike stilte UTV med tilhenger og to mann begge dager. Fagleder ønsket at denne innsatsen ble basert på frivillighet, og kun et begrenset antall mannskaper deltok i arbeidet. Lørdag deltok også to mann fra OBRE med på denne jobben.  
– På lørdagen var det et utrolig stort logistikkbehov. Bare fra brannvesen var over 40 mann i innsats. Sivilforsvaret viste seg som alltid som en god støtte for nødetatene. De rigget telt, skaffet mat, drikke og bensin samt bisto med alt fra kopiering til annen nødvendig hjelp. Det var aldri nei i deres munn og de var veldig godt organisert. Lørdag etablerte de også en teltleir på fotballbanen på Utøya. Profesjonelle mannskaper fra Sivilforsvaret driftet også denne leiren på en verdig måte.
Søndagen ble det gjennomført grovsøk etter flere omkomne inne på øya og mandag ble det satt inn tauredningsgrupper fra flere brannvesen for finsøk av fjellskrenter.

– Vi ønsket å involvere nabobrannvesen, Drammensregionen og Asker og Bærum, som også har denne kompetansen, mens vi selv stilte med et taulag. Samarbeidet gikk på skinner og vi gjennomførte søket veldig raskt, sier Bratli.
I dagene etter ble det gjennomført oppsamling av på stranda og i vannet. Foruten overflatedykkere fra Ringerike hadde DRBV dykkere med på dette. DRBV sine dykkere stod også standby for avklaring av funn med ROV og sonarbåt. 
– DRBV sine mannskaper opptrådte uhyre profesjonelt under hele aksjonen. De var fleksible og løsningsorienterte. Aksjonen har bidratt til ennå bedre samarbeid mellom våre brannvesen, sier Bratli.

Ringerike brann- og redningstjeneste sitt arbeid varte helt til torsdagen to uker etterpå. Da hadde brannvesenet hatt mannskaper i drift for å kjøre lettbåter og for å betjene Utøya-ferja “MS Thorbjørn”.
– MS Thorbjørn” var den eneste som kunne frakte mange mannskaper eller tungt utstyr, men det var ingen til å betjene den. En av våre mannskaper har imidlertid kompetanse til å kjøre båt av en slik størrelse og han betjente denne de første dagene. Han lærte deretter opp ytterligere to mannskaper, samt personell fra Politiet.

Kommunikasjon
– Samband mellom Vestviken 110, Ringerike, Jevnaker og Modum på analogt samband fungerte feilfritt. Ved aksjoner benytter vi og nabobrannvesen felles kanal, dette har vi gode prosedyrer på, sier Moan. 
For de brannvesen som benytter nødnett fikk man noen problemer. Et av problemene med Utøya er at det ligger i en radioskygge for nødnettet. 
– Når brannvesen fra forskjellige 110-sentraler møtes, er det viktig at man kontakter lokal sentral og oppretter felles talegrupper, dette er kunnskap brannvesen utenfor nødnettet ikke alltid har, sier Moan. 

Uvant situasjon
– På Elstangen jobbet vi helt skjermet for presse og vi kunne ha fokus på vår oppgave. Dette var en meget gunstig situasjon for oss der og da. Under hele innsatsen hadde vi en voldsom tillit fra politiet som brukte oss til veldig mange type oppgaver. Det satte vi pris på selv om det føles uvant å jobbe med væpnet politi rundt oss. Mange mannskaper lurer da på om situasjonen egentlig er helt sikker, men svaret er at dette er rutine for politiet i en slik situasjon, sier Brede Bratli.

Oppfølging av mannskaper
Det har gått to en halv uke siden massakren da Brannmannen besøker mannskaper og ledelse på brannstasjonen i Hønefoss. Hva har skjedd i perioden etterpå, hva føler de i dag og hvilke erfaringer/råd vil de formidle til kolleger?
– Vi føler at vi klarer oss bra i dag selv om belastningene har vært voldsomt sterke på mange av mannskapene. Vi har lært veldig mye av det som skjedde og vil bruke dette fremover, sier Reginiussen.
Etter som de første mannskapene returnerte til brannstasjonen ble det iverksatt defusing av alle. Neste dag, lørdag, og i dagene etter ble det gjennomført debriefing i egen regi. Mandag ble det etablert kontakt med Senter for krisepsykologi, som har gjennomført profesjonell debrifing av alle mannskaper – også de som ikke var i tjeneste. Oppfølging av mannskaper vil fortsette i tida fremover.

– Vi hadde, i likhet, med de fleste andre brannvesen ikke noe etablert system for slike hendelser. Vi har derfor måttet gjøre en jobb og hatt ei bratt læringskurve, men dette har fungert veldig bra. Den støtten vi har fått fra kommunens kriseteam, Helsedirektoratet og etter hvert DSB har bidratt mye til det gode resultatet så langt. Vi har også gjennomført en- til en-samtaler med alle involverte hvor vi har brukt et skjema hvor vi har kartlagt hvilke dager og hvilke oppgaver den ansatte har hatt i perioden. Dette har fungerte både som en personlig debriefing samtidig som vi har kartlagt informasjon i forhold til mulig yrkesskade. Kommunen med rådmann og personalansvarlig i spissen har skjønt våre behov og gitt oss nødvendig støtte.
– I begynnelsen av september skal alt befal, også på våre bistasjoner, gjennomføre kurs i debrifing. Erfaringene vi har gjort oss fra denne hendelsen blir overført til arbeidsgiver, og sammen skal vi forbedre planverket vårt, sier Bratli.

Samarbeidet godt
Underveis i aksjonen arbeidet personell fra syv brannvesen på skadestedet. Tre av disse benytter nødnett mens de fire tilhørende Nordre Buskerud politidistrikt fortsatt har analogt samband. 
– Samarbeidet med alle involverte parter fungerte meget bra. Vi vil først og fremst berømme våre naboer, Jevnaker og Modum brannvesen, som var veldig positive uansett hvilken oppgave de fikk.

– Det ble bestemt at utrykningsleder fra OBRE skulle stå sammen med vår dykkerkoordinator og rapportere til ham. OBRE skulle holde kontakt med brannvesen på nødnett, og vår koordinator med de som hadde analogt samband. På denne måten kunne vår dykkerkoordinator rapportere tilbake til fagleder i KO om all aktivitet i og på vannet. Dette var en løsning som fungerte meget godt når aksjonen fikk gått seg til. Sammen med 110-sentralen vår har vi i ettertid gjort oss noen tanker om at det nok kan være formålstjenlig at brannvesen som grenser opp mot nødnettet har et par nødnetterminaler i beredskap.

– Sivilforsvaret er nok den ressursen utenfor akuttetatene som har imponert oss mest. Ved slike hendelser er dette en naturlig samarbeidspartner. DSB må jobbe aktivt for at disse mannskapene fortsatt får utvikle kompetansen og får tilført materiell og ikke minst må de få annerkjennelse for den jobben de gjør. De frivillige organisasjonene med Røde Kors og Norske Redningshunder i spissen er begge godt organiserte, har stor kompetanse og for Røde Kors sin del kan de stille med veldig mye materiell og mannskaper på rask tid. Røde Kors tok seg også godt av pressen. Vi vil også berømme Sundvolden Hotel som i hele perioden stilte opp med mat og drikke uansett tidspunkt, sier Bratli.

Deltagelse
Fra Ringerike brann- og redningstjeneste deltok 31 av totalt 33 mannskaper i løpet av aksjonen. Det gjorde at belastningen på brannvesenet var stor. 
– Etter de første to – tre dagene var mange fysisk og psykisk slitne og vi ga tilbud til de som ønsket at de kunne dra hjem. Vi ba derfor om bistand fra Asker og Bærum brannvesen. Det fikk vi i form av to mann som styrket vaktlagene. Det normaliserte situasjonen og virket veldig motiverende, sier leder av beredskap, Even Moan.
Fra ledelsen i Ringerike brann- og redningstjeneste sin side ble det tidlig bestemt at alle mannskaper som ønsket det skulle få ta del i innsatsen på en eller annen måte.

– Vi er et mellomstort brannvesen hvor veldig mange var involvert det første døgnet. Det ville føles vanskelig for de mannskaper som ikke kunne ta noen del i innsatsen og derfor ga vi tilbudet, noe som har fungert bra, sier Moan.
Ledelsen vil også berømme tillitsvalgte i brannvesenet som gjorde en stor innsats med å informere alle i dagen etterpå.
– Den tillitsvalgte ringte rundt til alle ansatte for å gi riktig informasjon. Det var veldig bra og viktig.

Forberedelser
– Ingen kan forberede seg på et scenario som Utøya-massakren, men gode samøvelser og planverk er viktig som grunnlag for å gjøre best mulig innsats sammen med andre nødetater i ekstremsituasjoner. Det er godt å se hvor tilpasningsdyktige og allsidige brannfolk er. I denne innsatsen gjorde vi alt fra mottak av skadede, søk i og under vann og i bratt terreng til helt praktiske oppgaver som kjøring av ferja og frakt av omkomne. Allsidigheten er vår styrke og det er vi stolte av, sier Bratli.
Brann- og redningstjenesten på Ringerike valgte å si nei til noen av oppgavene de ble forespurt om. Dette gjaldt blant annet rydding av teltleiren og vask av hus.

– I disse tilfellene tilbød vi at vårt utstyr kunne brukes, men vi valgte å si nei til selve oppgaven, sier Moan. 
I mange store ulykker eller katastrofer står gjerne enkelte frem og tar en større del av æren for redningsinnsatsen enn det som har vært realiteten. Brannmannskapene både på Ringerike og i nabokommunene har også følt det slik siden de knapt ble nevnt i de dagene etterpå selv om de hadde noen av de tyngste oppgavene.

– Derfor gjorde det veldig godt at kommunens ledere og politikere både lokalt og på riksplan har besøkt oss og takket for innsatsen. Det setter vi veldig pris på, men det er en liten vekker til oss likevel. Brannvesenet har vanligvis en av de tyngre oppgavene ved vanskelige redningsoperasjoner, men får liten oppmerksomhet. Ved framtidige hendelser bør vi nok vurdere å etablere en informasjonsstrategi. Det vil synliggjøre bedre hva vi kan bidra med og kanskje sikre at vi kan få midler til bedre utstyr og kompetanseheving slik at vi er bedre rustet til alle de oppgavene vi skal håndtere. For både oss og våre nabobrannvesen er det spesielt viktig å få på plass deltidsreformen. Dette kan beslutningstakerne legge seg på minnet, for befolkningen forventer den samme tjenesten av brann og redning uansett hvor i landet de bor, sier Bratli.

Hverdagen blir aldri helt den samme for brannfolkene fra Ringerike og de andre brannvesen og nødetater som var involvert i innsatsen på Utøya. 
– I utgangspunktet kunne vi se på innsatsen som en stor ulykke, men med det enorme omfanget og en jobb hvor mannskapene bokstavelig talt “vasset i lik” ble det veldig sterkt. Samtidig skal vi huske at de virkelige heltene den 22. juli var alle privatpersonene som dro ut mot øya og plukket opp ungdommer i vannet mens de ble beskutt.

– Så bør det kanskje være en lærdom til alle kolleger at terror eller uventede hendelser kan skje hvor som helst. Kunnskap om også dette temaet må være en del av grunnutdanningen slik at alle brannmenn i Norge kan forstå situasjonen, tenke sikkerhet og gjøre en best mulig innsats. 
– Nå skal vi ta oss sjøl i nakken og oppdatere planverk, og skaffe oss nødvendig hjelp og kompetanse til også å håndtere debrifing og etterarbeid. Vi skal ikke gå rundt å frykte “posttraumatisk stress”, nå skal vi oppleve “posttraumatisk VEKST”. Vi føler oss trygge på at vi kommer styrket ut av dette. Vi vil bearbeide inntrykkene og bruke de erfaringene vi har fått til å bli ennå bedre i hverdagen. Det er den samstemte avslutningen fra ledelsen i Ringerike brann- og redningstjeneste.
 

Helt uvirkelig

Stian Roa kom til skadestedet natt til lørdag og jobbet sammen med fem andre kolleger med de psykisk tyngste oppgavene på Utøya.
– Jeg jobbet sammen med Runar Bækkevold og vi ble først satt til å frakte folk. Etterpå startet vi søk etter savnede og bisto KRIPOS med frakt av omkomne. Det var mange forferdelige syn. Under tiden pratet vi hele tiden mye sammen og sa hvor uvirkelig dette var. Arbeidet ble hele tiden gjennomført pent og rolig og i stor respekt for de omkomne.

Roa har i likhet med kollegene vært til debriefing og til psykolog. Det synes han har vært bra.
– Oppfølgingen har vært god og det har gått overraskende bra så langt. Samtalene med psykolog har fungert bra. Psykologen er fagperson som har styrt samtalen slik at vi åpner oss uten at vi kanskje kjenner det. Jeg vil ta imot de videre tilbudene som kommer slik at jeg kan unngå eventuelle etterreaksjoner, sier Roa.
 

Hørte skudd

Modum brannvesen fikk tidlig melding og ble sterkt involvert i tragedien på Utøya. 
Fire brannmenn fra Modum brannvesen sin stasjon i Vikersund rykket ut med båt da de fikk melding om skyting på Utøya. Å kjøre båt til Utøya ble vurdert som beste løsning siden dette tok 20 minutter mens å kjøre rundt med båt på henger ville ta den dobbelte tida. Mannskapene tok med seg sitt overflateredningsutstyr og annet nødvendig utstyr til bruk i båt.

Da mannskapene nærmet seg Utøya ca. klokka 19:27 fikk de melding om å ikke nærme seg øya. Oppgaven deres ble da å søke langs land etter personer som hadde kommet seg over. 
– Det verste vi opplevde var og ikke kunne dra inn og hente alle de som sto på øya og ropte etter hjelp, samtidig som private var der ute og hjalp til, sier utrykningsleder Tor Egil Gravbråten.

Noe senere fikk de beskjed over sambandet fra Ringerike brann- og redningstjeneste om å gå i gang med å samle opp døde i vannet og i strandkanten. Like etter hørtes et par skudd og mannskapene stoppet opp.
– Det viste seg at skuddene kom fra politiet som skjøt opp en lås, men der og da knyttet det seg noe usikkerhet til om det fortsatt var en gjerningsmann løs. Mannskapene fikk likevel avklart dette raskt med og fikk startet sin innsats, sier varabrannsjef Steinar Berget til Brannmannen.

Arbeidet med å samle opp de omkomne har satt sterke spor hos mannskapene.
– Det var helt uvirkelig. Ungdommene lå i klynger og man så at de hadde prøvd å ta vare på hverandre til det siste. De satt og lå døde, arm i arm, sier Gravbråten.
De fire brannmennene fra Modum arbeidet utover natta og fikk etterhvert avløsning. I alt åtte mannskaper fra Modum brannvesen var i innsats frem til søndagen med søk og oppsamling av de døde.

– Jeg synes vi løste oppgaven på en god måte og samarbeidet var veldig bra. Så lenge vi har gjort vårt beste kan vi ikke tenke på alt man kunne gjort. Dette var tross alt en helt uventet og uavklart situasjon vi rykket ut til. Jeg er i dag glad for at vi har hatt de store øvelsene med Ringerike brann- og redningstjeneste som noen ganger virker unødvendige. Det gjorde at vi kan bruke alt utstyret og vi kjenner hverandre godt, sier Gravbråten.

Modum brannvesen har hatt flere tragiske ulykker med omkomne i sitt distrikt og har taklet dette gjennom lokal debriefing. Nå fikk de et helt annet og større scenario å hanskes med.
– Ondskapen bak handlingen og det store antallet unge mennesker gjorde at vi fant det nødvendig med en gang å få i stand et bra tilbud til de involverte mannskapene. I kommunen ligger Modum Bad som har stor kompetanse på dette feltet og allerede første helga fikk vi til et fellesmøte med Røde Kors sammen med psykolog. I ettertid har vi hatt flere møter og dette fungerer bra, sier Berget.

Ingen brannvesen kan forberede seg på en hendelse som massakren på Utøya, men har brannvesenet noen tanker om ting som bør gjøres i etterkant av tragedien?
– Ingen kunne forvente dette og da blir det umulig å forberede seg på noe med et slikt omfang. Det vi likevel kan forberede oss på er å håndtere mange skadde på en gang. Så vil vi se på hva vi kan assistere politiet med ved uventede hendelser. I vår HMS-rutiner har vi med hvordan vi skal opptre ved skarpe situasjoner og dette er det viktig å overholde, sier Berget.
 

Bisto med overflatereddere
Jevnaker Brann og Redning bisto med både overflatereddere, søk og utstyr etter massakren på Utøya. 
Overbefal Jostein Dahl i Jevnaker Brann og Redning fanget opp de første meldingene om en hendelse på Utøya gjennom lokalt samband. Han forsto at en bårepakke, som brannvesenet disponerer, kunne være nyttig og tilbød sykehuset å kjøre ut denne. Det tilbudet fikk Dahl ja til og sammen med en kollega satt han kursen for Sundvollen. 
Mens de er underveis går alarmen på Jevnaker med melding om bistand med overflatereddere og båt til Utøya. Seks mann rykket ut straks fra brannstasjonen i Jevnaker hvorav tre mann hadde overflateredderutstyr.  
På Sundvollen rykket Jevnaker sammen med Ringerike brannvesen frem til brygga til Utøya. Der startet de mottak av skadede og våte ungdommer. Etter en halv time ble stedet evakuert siden det var fare for at gjerningsmannens bil inneholdt en bombe. 
– Det som sitter mest i meg var evakueringen fra brygga. Vi hadde allerede tatt imot mange, men vi var nødt til å forflytte oss. Det var vanskelig, sier Dahl.

Mannskapene fra Jevnaker Brann og Redning dro sammen med de andre hjelpemannskapene til Elstangen ved Storøya. 
– Vi ga beskjed til politiet om at de kunne bruke oss som de ville. Her var det 40-50 skadde og fem av mannskapene ble satt inn i mottaket, mens de tre med overflateredderutstyr dro ut i brannvesenets båt sammen med en politimann. Ordren var å ta opp folk som lå i vannet og dra opp omkomne på land. Det var en tøff oppgave med uslettelige inntrykk, sier Dahl.
Senere bemannet Jevnaker Brann og Redning båten i helga med to mann og de stilte med seks mann til grovsøk av øya søndag. 
Allerede klokka tre natt til lørdag ble den første defusingen gjennomført. Etter det har flere debriefinger blitt gjennomført blant annet i samarbeid med kriseteamet i kommunen. 
– Oppfølgingen har fungert veldig bra. Vi har også hatt besøk av ordfører og deltatt i nasjonal minnestund på Sundvollen. Alt i alt mener jeg at vi har klart oss bra og jeg er fornøyd med arbeidet vi gjorde i en veldig vanskelig situasjon. Jeg vil også berømme det gode samarbeidet vi har med våre nabobrannvesen som gjorde arbeidet mye lettere, sier Jostein Dahl.

Mange dykkere i innsats
Drammensregionens brannvesen (DRBV) rykket ut med fire redningsdykkere til Utvika. DRBV bisto i dagene etterpå med båter, dykkere og mannskaper til søk på vann og på land. De bisto også KRIPOS med å ta hånd om omkomne og frakte disse bort. Totalt var 25 personer fra DRBV involvert i arbeidsoppgaver. 
Kongsberg Brann og redning fikk melding klokka 19.19 om skyting og personer i vannet og anmodning om bistand med dykkere og båt. De rykket ut med seks mann og to båter. På lørdag ble de avløst av fire dykkere. De foretok søk og foretatt i angitt område. Totalt 10 mann var i innsats.
Oslo brann- og redningsetat rykket ut med dykkerbil med fem mann fredag kveld. De bisto med mottak av mennesker på brygga mot Utøya før de ble satt inn i søk senere rundt øya. Dykkere fra OBRE arbeidet også rundt øya lørdag i tillegg til at mannskaper bisto KRIPOS. Totalt hadde OBRE 20 mann i innsats hvorav 15 dykkere.
Gjøvik brann- og redningstjeneste bisto med seks dykkere lørdag som gjennomførte dykk på markeringer i angitt område. Mannskaper bisto også KRIPOS.