Det foreslåtte beløpet i statsbudsjettet er tilstrekkelig til at vi kan få gjort den jobben vi etter planen er nødt til å få gjort i 2017. Signalene om bevilgninger også de påfølgende år er nødvendig og gode nyheter. I så fall kan vi ønske de 80 første studentene velkommen til fagskolen høsten 2019.
Hvorfor fagskole
Beslutningen om at brannkonstabler bør få utdannelse på fagskolenivå ble tatt av Regjeringen etter et forslag som ble fremmet gjennom NOU 2012:8 Ny utdanning for nye utfordringer, en omfattende rapport som konkluderte med at dagens utdanning ikke er god nok for å møte de utfordringene brann- og redningsvesenet vil møte i fremtiden. Løsningen som ble valgt var en fagskole med to utdanningsløp: et 2-årig løp for heltidspersonell og en nettbasert utdanning kombinert med regional praksis for deltidspersonell.
Hva er gjort så langt
DSB har, i tett samarbeid med brann- og redningsvesenet og andre fagmiljøer, detaljplanlagt hvordan heltidsutdanningen skal gjennomføres. Arbeidet med å planlegge deltidsutdanningen starter for fullt i 2017, slik at begge studiene skal være klare til åpning høsten 2019.
Opptakskrav
En radikal endring i forhold til dagens utdanningssystem, er at fagskolen vil bli åpen og tilhøre det offentlige utdanningssystemet. Det betyr at alle som tilfredsstiller kravene, kan søke og at et opptaksregime vil sile kandidatene, noe som vil bidra til et større mangfold i brann- og redningsvesenet i framtiden. Har du relevant fagbrev, generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse, vil du kunne søke fagskolen. Deretter vil kandidatene siles gjennom et opptakssystem. Kravene i dette systemet er ikke fastsatt, men vil bli utarbeidet i tett samarbeid med brann- og redningsmiljøet i løpet av 2017. DSB mener at kravene bør innbefatte førerkort klasse B, plettfri vandel samt fysiske/ medisinske krav. DSB har også anbefalt at kandidatene bør gjennom et intervju.
Hvordan ser det 2-årige utdanningsløpet ut?
Utdanningsløpet er organisert i fire halvårlige semestre, et semester er praksis i et brann- og redningsvesen. Det er lagt vekt på at utdanningen skal være praktisk rettet, men samtidig gi den mengden teori som fagmiljøet mener er nødvendig. Fire fagområder skal være gjennomgående i alle semestrene: forebygging, beredskap, nødalarmering og generell samfunnssikkerhet. Når studenten er uteksaminert som brannkonstabel etter to år, vil han eller hun ha en bred kompetanse innen alle brann- og redningsfagets hovedområder.
Den virkelige jobben starter nå!
Brann- og redningsfaget består av over 60 ulike temaer. Disse skal i løpet av 2017 beskrives på en måte som tydelig viser hvilken kompetanse studentene vil ha når de er ferdige på skolen. Dette er en svært omfattende jobb som DSB på ingen måte kan eller skal gjøre alene. Når vi skal gå i gang med å lage læreplaner og fagplaner, vil vi spille på lag med de i bransjen som er best innenfor de ulike temaområdene. Vi håper på positiv respons når vi tar kontakt for konkrete bidrag!
Anne Rygh Pedersen, avdelingsdirektør i Brann- og redningsavdelingen
DSB
Hvilke forventinger har brannmiljøet til en ny utdanning?
Kjell-Inge Mathisen som er brannsjef i Kristiansund brann- og redningsvesen sier dette:
Jeg har ment lenge at nivået burde vært hevet fra dagens etatsutdanning til en fagutdanning. Det er ikke noe feil med håndverkeren, men brannfaget er i endring og vi trenger mer kompetanse på analyse- og planarbeid. I dag har vi for lite ballast på disse områdene og for et lite kasernert brannvesen som oss er det nødvendig at utrykningslederen har mer kompetanse på disse områdene. Vi har ingen andre til å håndtere de nye oppgavene innen samfunnsikkerhet som vil tilfalle oss i fremtiden.
Så jeg har en klar forventing om økt kompetanse, en bredere plattform og en enhetlig utdannelse. Idag tar vi inn nyansatte som må skoleres helt fra bunn og det tar 2 år før de er ferdige. Med en fagskole vil vi få nyansatte som kan settes inn i arbeid nesten fra dag 1. Det handler bare om små rutiner i de enkelte brannvesen som må tillæres. Det eneste jeg er kritisk til er at man har slått sammen utdanningen av både beredskap, forebyggende og alarmoperatører. Jeg tror vi vil være mer tjent med et eget løp for forebyggende personell. Tilsyn idag er meget krevende og det krever spisskompetanse. Å kunne være god på begge felt tror jeg er vanskelig, sier Mathisen.
Stein D. Laache, som er brannsjef i Fredrikstad brann og redningskorps er enig med Mathisen.
Norsk brann- og redningstjeneste fortjener en fagskole som kan knyttes opp mot en høyskole og forskningsmiljøet. Jeg er nysgjerrig på resultatet, men optimist. Blir dette gjort på en god måte så er jeg ikke bekymret for det faglige innholdet.
Det jeg er spent på er opptakskriteriene og selekteringen. Jeg mener her at personlig egnethet må være viktigere enn den riktige formalbakgrunnen. Jeg håper også at det planlegges godt i forhold til fremtidige jobbmuligheter så man ikke ender opp som i politiet med at de ferdigutdannende elevene må gå lenge før de får en jobb.
Jeg registerer også at mange er bekymret for at vi mister praktikerne og får akademikere. Dette er akkurat den samme diskusjonen som var både i Forsvaret og i politiet hvor jeg har vært ansatt. Vi vil kanskje miste noen praktikere, men jeg tror brann-Norge trenger flere teoretikere og det optimale vil være en god miks av praktikere og teoretikere, sier Laache.
Publisert: 21-11-2016
COMMENTS