Mer varierte fysiske krav!

Kommentarene er basert på ovennevnte forslag til veiledning, foredrag fra Arbeidstilsynet og intern diskusjon og testing hos oss. Man er selvsagt inneforstått med at det stilles krav til brannfolk og det er sannsynligvis fornuftig å tilstrebe å få frem krav som er målbare. Det viktigste er imidlertid at kravene relateres til det aktuelle arbeid, slik at det ikke blir krav for kravenes skyld.

Funksjonskrav

Veiledningen tar fornuftig nok utgangspunkt i noen funksjonskrav: Man skal kunne redde ut en person på 80 kg fra 2. etasje i en brennende bygning og det er underforstått man skal kunne redde seg selv og kolleger. I tillegg hevdes at dersom man kan oppleve vanskeligere oppgaver, så må kravene tilpasses dette.
Den skal kjenne røykdykkerarbeidet dårlig om man tror at det ikke vil oppstå større problemer enn å redde ut ovennevnte person på 80 kg. Det anbefales derfor å snu funksjonskravet slik at man definerer/kvantifiserer det antatte maksimale kravet og heller gir anledning for å redusere det dersom man kan sannsynliggjøre et lavere krav som mer aktuelt.

Et annet prinsipp som vi mener bør brukes, er at kravene bør legges på røykdykkerlaget, ikke på den enkelte. Det kan selvsagt hevdes at det kan skje at en røykdykker i en nødsituasjon vil måtte operere alene, men da må man heller tilstrebe at innsatsrutinene forbedres. I DBE’s veiledning for røykdykkere er minste enhet et 4-mannslag og dersom man legger kravet på laget, kan for eksempel en sterk, ung person kompensere fysisk for en eldre svakere person, mens sistnevnte ut fra sin lengre erfaring kan bidra til å velge de beste løsningene.
Det kan også sies at veiledningen har en alvorlig mangel i og med at den ikke har krav til omtenksomhet og kløkt, jfr. Trondheimsmodellens tema om tenkearbeid i den stressende situasjonen.

Konsekvensvurdering

Markerte krav pr. person vil ha den virkning at de vil være ekskluderende for kvinner og de ”eldre” som nødvendigvis i gjennomsnitt vil ha mindre styrke enn unge brannfolk. I tillegg må helsa til de eldste forventes å være svakere (for eksempel syn og hørsel). Dersom disse forhold medfører frafall, så må de faktiske konsekvenser av dette vurderes opp mot den antatte dårligere redningsfunksjon. Ved å vurdere laget samlet, reduseres disse problemene betraktelig.

Vi vil hevde at de krav som skal stilles nødvendigvis vil måtte ta hensyn til et eller annet gjennomsnittsnivå. Samtidig må det påsees at kravene ikke blir for lette bare for at alle skal kunne klare dem. Målet bør være å få den samlet beste utnyttelse av de tilgjengelige ressurser. Vi vil påstå at det gjøres best ved å ta hensyn til alder slik at de unge, sterke menn får et høyere mål å strekke seg etter og at man aksepterer at kunnskap/rutinen hos eldre arbeidstakere og fordelene som kvinners erfaringsbakgrunn innebærer i noen grad kan kompensere for evt. manglende styrke.

Man bør gjøre en nøye vurdering, selv sikkerhet må inn i samfunnets totalvurdering av sine ressurser, her vurdert mot konsekvensene for personene som arbeider i systemet og den kompetanse man risikerer å miste ved den utvelgelse som vil bli konsekvensen av de nye fysiske kravene. Denne vurdering synes ikke å være gjort, og tør vi der vise til AML §1.2 som gir som målsetting ”å sikre trygge tilsettingsforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon for den enkelte arbeidstaker”.

Samtidig må innføring av veiledningen vurderes opp mot brannvernet over det hele land. I byer vil man vanligvis kunne erstatte de som faller fra, men vi tør anta at deltidskorps vil ha problemer med å holde sine røykdykkere på nødvendig fysisk nivå.
Konklusjonen på dette er etter vårt skjønn at man bør vurdere å variere kravene etter alder og kjønn og at kravene stilles pr. røykdykkerlag, ikke pr. røykdykker.

Testsystem/dokumentasjon

I følge Arbeidstilsynets foredrag oppfattet vi det slik at de blant flere mulige testmetoder landet på en finsk variant og konkluderte med at denne burde kunne dekke de oppsatte funksjonskravene. Arbeidstilsynets konklusjon ble ikke dokumentert i foredraget, heller ikke i veiledningsforslaget, men det ble anført at det enkelte korps kunne velge andre løsninger forutsatt at de kunne dokumentere at deres løsning var tilsvarende god.
Egen dokumentasjon av andre testmetoder er normalt altfor ressurskrevende for norske, kommunale brannvesener. Det beste løsning må derfor være at Arbeidstilsynet gir alternativer, f.eks. Trondheimsmodellen eller den svenske RIT- modellen, eventuelt at veiledningen presiserer hvordan dokumentasjon kan skje.

Vi vil hevde at forslaget vedrørende helsekravene er upresist i det at man bruker begreper som ”normalt” i forbindelse med syn og hørsel som en presisering utover(?) hva som kreves for visse bilsertifikater. Begrepsbruken bør klargjøres, og også her må man vurdere konsekvensene for f.eks. eldre arbeidstakere og det er til liten hjelp å vise til at noen kan godkjennes ”etter nærmere vurdering” når man ikke angir hvilke kriterier som legges til grunn for slik vurdering.

En slik ”etter nærmere vurdering”-avgjørelse kunne brannsjefen kanskje treffe for 20 år siden, men i dagens samfunn er det et hovedpoeng å ha ryggen fri til en hver tid. Dersom et uhell skjer, synes det som det vesentligste er å finne og straffe en som er ansvarlig, og da skal den ansvarlige ha god grunn for å ha avveket en veiledning. Man har inntrykk av at heller ikke Arbeidstilsynet er særlig forståelsesfulle i en slik situasjon. Resultatet blir derfor at en veiledning fungerer som minstekrav.
Vi har også vurdert veiledningens bastante styrkekrav opp mot den svenske RIT- modell som for så vidt gjelder pr. person, men hvor man tar hensyn til alder og hvor man kan kompensere øvelsene imellom. Man vil da også ta hensyn til forskjellig kroppsbyggining.

Argumenter fra intern diskusjon

I den interne diskusjonen om veiledningen fremkom følgende stikkord:
 

Oppsummering

Vi vil anbefale at veiledningen justeres slik:
1. Funksjonskravene gis på høyeste kravnivå, men med mulighet for å redusere dem, ikke omvendt.
2. Kravene stilles til laget samlet.
3. Det bør tas hensyn til alder og kjønn.
4. Man bør legge inn krav til kløkt og til å mestre stress.
5. Styrkespesifikasjonene bør bygges slik at man kan velge mellom flere øvelser i en gruppe og at resultatet pr. gruppe teller.
6. Kravene til hvilke tester/metoder som kan brukes bør være endelige. Man bør ikke overlate til brannsjefens skjønn å overprøve dem.

I tillegg bør Arbeidstilsynet gjøre en vurdering av konsekvensene ved innføring av veiledningen som normalt vil fungere som minstekrav. Særlig konsekvensene for de ansatte må sjekkes ut, og man bør vurdere overgangsregler for de som allerede er i systemet slik at veiledningen ikke oppleves å ha tilbakevirkende kraft.
Det kan synes som om de gitte kommentarer kun tar hensyn til de ansatte, ikke til de som skal hjelpes. Dette har nok sin bakgrunn i at de ansatte er konkrete, de som skal reddes er mer abstrakte. Dessuten ser man ikke klart forbindelsen mellom funksjonskravet og testmetodene som er valgt.

Publisert: 03-07-2003