Hvor fornøyd er vi med læringsvilkårene for brannfolk?

HomeDiverse

Hvor fornøyd er vi med læringsvilkårene for brannfolk?

Ca.2000 brannfolk fra hele landet møter årlig opp til innføring i ymse sider ved brann- og redningsmannsyrket på Norges brannskole. I tillegg kommer elevene som får kurs regionalt. Lære eller bli lært Hva får de? Er læringen optimal? Hva kunne vært gjort bedre?

Læreplaner

Til grunn for opplæring på de forskjellige trinn ligger en læreplan.
I april 2000 kom læreplan for; Grunnopplæring av brannkonstabel. Denne er ment å legge grunnlag for lik opplæring av nye brannkonstabler i kongeriket. Læreplanene for grunnkurs, befalskurs 1, 2 og 3 er foreløpig ikke revidert etter tilveksten i bunn. Noe som er med på å gi kursene et preg av repetisjon. En læreplangruppe avslutter i disse dager arbeidet med å tilpasse læreplanverket Norges brannskole tar sikte på å legge nye læreplaner til grunn for undervisningen i 2004. En noe sen innføring, all den tid planverkene allerede i 2000 fikk en tilvekst som forrykket etablert undervisning.

Læremidler

Skolens konkreter er gode. Fine øvelsesfasiliteter, uten plagsomme krav knyttet til utslipp av røyk. Brann- og redningsmateriellet har fortsatt bra standard.
På feltet lærebøker og kompendier står det derimot noe dårligere til. Ser vi bort fra nylig utarbeidet læremidler for deltidsbrannfolk, består kurskompendiene i hovedsak av dårlige kopier, gjerne oversatt fra svensk.
Ofte bærer derfor den enkelte foreleser med seg sine egne kompendier, noe som medfører uheldig sprik i læringen.
Når det gjelder regionale kurs er det grunn til å tro at også konkretene er av noe mer tilfeldig karakter.

Læreveier

Veien til læring er ikke strømlinjeformet. Gjennom senere år har det skjedd en dreining bort fra konvensjonell klasseromsundervisning og over til prosjekt- og selvstudier gjennom problemløsing m.m.
Det legges opp til større grad av undervisning hvor elevene selv må ta ansvar for egen læring. Norges brannskole bør vurdere å nyttegjøre seg moderne undervisningsteknikker i større omfang. Samtidig kunne det være en ide å legge til rette for at elevene får en lett påminnelse om minimumskunnskap ved oppmøte. Da kan vi slippe å gjennomgå aggregattilstandene på alle kurs helt opp til befalskurs 3.

Lærekrefter

Undervisningslederne ved skolen har i begrenset omfang tjenestegjort i kommunale brannvesen. Det hevdes at dette er med på å redusere kvaliteten i undervisningen. Nødvendigheten av å ha jobbet
som brannmann, bør i denne sammenheng ikke overvurderes. Større betydning har instruktørenes pedagogiske evner, engasjement og vilje til å sette seg inn i faget. Regionale kurs trekker veksler på fagfolk i undervisningen, uten at dette resultereri høyere karakterer på regionale kurs.

Desentralisering

Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE) er historie. Direktoratet for Samfunnsikkerhet- og Beredskap (DSB), er i emning. Dette direktoratet har også ansvaret for oppgavene underlagt Direktoratet for Sivil Beredskap. En effekt av sammenslåingen kan være tilgang på nye kurs- og kompetansesentre for brannfolk. Konkurranse mellom flere læringssteder vil kunne medføre et bedre tilbud til brukerne av brannskolens tjenester.

Brukerne

Brannfolk landet rund er i hovedsak brukere av skolens tjenester.
Er vi fornøyd?
Hva med å øke kravene, både til skolen og elevene?
Mulighetene for å reise fra Tjeldsund med et høyere utbytte er absolutt tilstede.

Norges brannskole

ble flyttet til Fjelldal i 1993. Skolen er et nasjonalt kompetanse- og utdanningssenter for brannfolk og skorsteinsfeiere. Regional opplæring i regi av brannskolen finner sted i 12 brann- og redningsetater rundt om i landet. Videre legges det opp til internopplæring av ferske brannkonstabler i hver enkelt kommune.

 

Publisert: 03-07-2003

COMMENTS