Utenlandske impulser

HomeDiverse

Utenlandske impulser

Samme dag som vi skulle reise på studietur til London fikk vi telefon om at London Fire brigade allikevel ikke hadde tid til å møte oss for å informere om deres erfaringer med bruk av gass. Der og da gikk lufta ut av oss, men etter en liten betenkningstid fant vi ut at vi måtte gjennomføre det vi hadde planlagt.

Seksjon farlig gods og byggesak består av fire kreative mennesker som er ansatt ved brannforebyggende avdeling i Oslo brann- og redningsetat. I september 2003 fikk vi en strålende idé om å reise utenlands for å tilegne oss mer kunnskap om et par av de fagfeltene vi jobber med til daglig, gass og fyrverkeri. Valget falt på London fordi en av verdens ledende fyrverkerifabrikker holder til like utenfor byen, og fordi vi ville lære litt om Englands erfaringer med bruk av boliggass. Tidlig tok vi kontakt med London Fire Brigade i håp om at de kunne fortelle oss litt om bruken av gass i England.

Det viste seg at alt de hadde å tilby var en omvisning på Soho brannstasjon. Vi kontaktet også fyrverkerifabrikken Le Maitre, og ble ønsket velkommen på omvisning 16. oktober.
Le Maitre ligger i Peterborough, et lite sted nord for London. En av Londons klassiske sorte taxier kjørte oss gjennom gatene i Peterborough, og etter hvert som den ene industribygningen etter den andre kom til syne, skjønte vi at vi nærmet oss. Plutselig stopper taxien og sjåføren sier at det ikke er flere bygninger innover veien vi er i.

På vår venstre side ligger noe som minner mest om ei søppeldynge. Vi snur og kjører ut igjen, før vi på nytt kontakter Le Maitre og får bekreftet at; ”jo da, det er dit dere skal”. Vi kjører inn på området som består av Moelvenbrakker, og mot oss kommer det gående tre personer, to i laboratoriefrakker med vernebriller og en i dress, ikke vanskelig å skjønne hvem som er sjef!

Arrangementsfyrverkeri

Vi fikk utlevert laboratoriefrakker og vernebriller, og måtte signere på et sikkerhetsskjema før vi ble vist opp i 2. etasje i kontorbrakka. Her ble vi servert vakuumpakkede engelske kaker mens vi ble proppet med informasjon om hvordan fyrverkeriet lages, og hvilke sikkerhetsregler som gjelder i England. Fabrikken lager og tester arrangementsfyrverkeri, dette er fyrverkeri som brukes innendørs, og som kun skal avfyres av fagfolk. Kravet til personer som skal avfyre arrangementsfyrverkeri er at de skal være over 18 år. I tillegg er de ansvarlige for å gjennomføre en risikoanalyse for å kartlegge hvor store sikkerhetsavstander de forskjellige produktene krever. Når man utarbeider produktene ved en fabrikk, og ikke i et laboratorium, lager man opptil 100 like produkter og tester alle.

Nesten alltid vil de oppføre seg forskjellig. I laboratoriet lager man færre eksemplarer av hvert enkelt produkt, og testgrunnlaget blir da mye dårligere i følge våre opplysninger. Vi ble forklart at hvert enkelt produkt er satt sammen av flere effekter som farge, høyde, volum, lydstyrke, brennhastighet og nedfall. Ved å tilføre ulik mengde av de forskjellige effektene får man varierte produkter. Fyrverkeriprodukter lages av kjemikalier, og kan derfor avgi noe giftig gass. Det er derfor viktig med god ventilasjon i lokaler hvor man benytter arrangementsfyrverkeri. Etter flere timer med informasjon på engelsk begynte trangen til å se produktene i praksis å melde seg. Vi tok på oss laboratoriefrakken og vernebrillene, og gikk ut.

Omvisningen startet i de små brakkene som faktisk er seksjonert og utstyrt med trykkavlastningsflater. Inne i disse brakkene jobber det to personer i hver seksjon. Som en del av sikkerhetsrutinene på stedet har de to hver sin rømningsvei, hver sin jordingsmatte, og glass-skjerm som skiller arbeidsbenken i to. Videre hadde rommet hvor produktene ble presset, et eget sikkerhetssystem hvor man kun ved bruk av to forskjellige nøkler fikk startet maskinen. Utenfor brakkene hang røde metallbøtter med påskriften ”Fire”, dette var det de hadde av slokkeutstyr. Det lokale brannvesenet må ha sikkerhetsklarering før de kan innta området, selv ved en eventuell brann. Sprengstoffet ble lagret i egne containere, og rundt disse var det bygget jordvoller for å ivareta avstandskravet, og for å lede en eventuell eksplosjon dit den gjør minst skade. Vi ble mildt sagt imponerte over den holdningen de hadde til sikkerhet.

Til slutt fikk vi endelig se oppskytingsplassene, en utendørs og en innendørs. Spenningen steg raskt blant gjestene. Endelig skulle vi få oppleve full testing av alle produktene. Det startet i det små og endte i en bombe som skulle forestille en napalmbombe, og vi ble forklart at den blant annet brukes i øvelser for brannvesenet. Røyksoppen som oppstod, hadde en voldsom varmestråling som vi kjente godt, selv på bortimot 30 meters avstand. Røyken la seg tykt over området til stor forargelse for naboene.

Mange ubesvarte spørsmål

Neste morgen sto vi på døra til Soho brannstasjon klare for nye opplevelser. Mottakelsen fra mannskapene var upåklagelig. Sjefen derimot var ikke informert om at vi kom, selv om vi hadde fått det bekreftet på telefon. Han skulle bare ordne litt før han kunne prate med oss, men vi innså raskt at han prioriterte sin kopp te framfor besøket fra Norge. Vi benyttet tiden sammen med mannskapene flittig, vi fikk omvisning på stasjonen og sjansen til å stille spørsmål om hvordan det er å jobbe i et brannvesen i England. Vi stilte en del spørsmål om boliggass, og fikk til svar at de er oppvokst med det, og de uroer seg ikke mer enn hva vi gjør i forhold til elektrisitet. I England går gassen i rørnett i gatene. Gassen som benyttes er lettere enn luft i motsetning til propan som det brukes mest av her i landet.

En liten kikk på kjøkkenet på brannstasjonen viste at gass var energikilden. Komfyr, varmeskap og andre tekniske hjelpemidler var koblet til gassanlegget. Vi ble forklart at dette var vanlig, også i de tusen hjem. Vi spurte litt om sikkerhetstiltak, og fikk til svar at det ikke var nødvendig da gass ikke er et ulykkesproblem. Skadene i England har vært få i følge mannskapene på stasjonen.
Litt senere forlot vi Soho brannstasjon med mange ubesvarte spørsmål om boliggass. På tur i Londons gater la vi også merke til de mange gassvarmerne på fortausrestaurantene som er koblet direkte til rørnettet i gata. Dette ser vi på som en god løsning sammenlignet med den uforsvarlige lagringen som ofte forekommer i Norge. Plassering av propanflasker i rømningsvei, i kjeller eller utendørs uten sikkerhetsanordninger er konkrete tilfeller som er avdekket ved kontroller i Oslo.

Til tross for en del startvansker er vi godt fornøyd med turen. Med tanke på at vi bare var i London i to døgn synes vi at vi har lært en god del og opplevd mye. En vellykket Londontur ble i minuttene før flyavgang avsluttet i en av Londons kjente handlegater, Oxford Street. Sannelig godt at halve seksjonen har svart belte i shopping!

 

Publisert: 02-01-2004

COMMENTS