Lærerikt å være deltidsbrannmann kvinne

HomeDiverse

Lærerikt å være deltidsbrannmann kvinne

Den store stammen av brannfolk i Norge består av de omtrent 9.500 deltidsbrannpersonell. Helga-Mari Tessem er en av de relativt få kvinnene i vår bransje. Hvor interessant og utfordrende oppleves det å være deltidsbrannkvinne i dag hvor stadig større krav settes til deltidspersonellet, spurte vi Tessem.

Tessem har 15 års erfaring som sykepleier, hvorav 12 som intensivsykepleier.  Hun har vært deltidsbrannkvinne siden 1998.  Hun er en av totalt 28 deltidsbrannmannskaper i Sveio kommune i Hordaland.  Sveio brann- og redningsvesen har to stasjoner og Tessem tilhører Førde stasjon som har 14 mannskaper.  Kun overbefal i Sveio har fast vaktordning.  Brannvesenet hadde i fjor 34 utrykninger hvorav de fleste var til trafikkulykker.

Helga-Mari Tessem er 38 år, har en sønn og er samboer med en av brannmestrene i kommunen!
Hvorfor ønsket du å bli deltidsbrannkvinne?
– Jeg ble oppfordret til å søke fordi jeg har lang yrkeserfaring som intensivsykepleier. Her i kommunen kan det ta opptil 20 minutter før ambulansen kommer og da er det nyttig å ha folk i brannvesenet med akuttmedisinsk kompetanse. Vi har mange trafikkulykker og jeg rykker ut i hele kommunen på disse med akuttmedisinsk utstyr som jeg har med.

Hvilke arbeidsoppgaver har du?

– Jeg gjør alle arbeidsoppgaver foruten å være røykdykker. Det er ikke fordi jeg ikke ønsker å være røykdykker, men fordi min hovedoppgave skal være førstehjelp på skadestedet.
– Vi har fått opplæring i hurtigfrigjøring, og da er min oppgave å være inne i bilen med pasienten og yte førstehjelp mens frigjøring foregår.  Fra et akuttmedisinsk synspunkt er dette et stort fremskritt og jeg er ikke bekymret for påstandene om at det kan bli mye ”røsk og riv”. Alt må skje på grunnlag av godt samarbeid og kommunikasjon mellom den som passer på pasienten og den som styrer klippingen på utsiden. Dette fungerer svært godt hos oss. Målet er jo å få pasienten ut raskt og skånsomt og hurtigst mulig transportert til sykehus.

Hvilken opplæring har du hatt?

– Jeg har tatt brevkurset i regi av Norges Brannskole og hatt en uke på en større brannstasjon med praktiske øvelser som kald og varm røykdykking, førstehjelp, utrykningskjøring m.m.  Vi har i vår kommune også begynt med deltidsreformen, men så langt har ikke jeg deltatt.  Jeg har nettopp deltatt på et todagers kurs med sivilforsvarets dekontamineringscontainer.  Foruten dette så går jeg i lag med en fast erfaren partner som gir opplæring på de ulike feltene.  Opplæringen har vært tilfredsstillende, men ut ifra alle de arbeidsoppgavene og situasjonene vi kan møte, så kunne det vært bedre.  Men gjennom deltidsreformen vil nok dette løses. I tillegg har vi faste øvelser på stasjonen hvor det øves på slangeutlegg, pumpekjøring, førstehjelp, ulike ulykkescenarioer m.m.  Røykdykkerne har egne øvelser i tillegg til dette.

Hva synes du at jobben som deltidsbrannkvinne gir deg både i ditt hovedyrke og privat?

– Jobben i brannvesenet betyr at jeg tenker brannforebygging både på arbeidsplassen og privat.  En annen konsekvens er at jeg ser skadene fra trafikkulykker både ute på skadestedet og på sykehuset, og det er lærerikt for begge mine funksjoner.  Blant annet kan jeg tipse om relevant utstyr som er nyttig ute på skadestedet, eller om førstehjelpsteknikker.

Hva er den største utfordringen ved å være deltidsbrannkvinne?

– Folk setter like store krav til oss som er deltidspersonell som til yrkespersonell ute på skadestedet og det betyr at vi må legge inn en del ekstra innsats for å være gode nok.  Det medfører at vi må tilegne oss kunnskaper og øve utover det som ligger i den faste opplæringen.  Men kommunen legger opp til blant annet storøvelser på sykehjemmet regelmessig og dette gir mye.  Vi får trent på mange enkeltfunksjoner samtidig som vi samkjøres i forhold til andre nødetater.

Flere kommuner har problemer med å rekruttere og beholde deltidspersonell.  Hva får deg til å fortsette med dette?

– Det er jo ikke primært lønna som gjør at man er med i brannvesenet – vi får 10-12.000 kroner årlig for å være med.  Vi kjenner også problemet med rekruttering, for folk er mer travelt opptatt med sitt og verdsetter fritiden høyere enn tidligere.  Selv synes jeg det er utrolig lærerikt å være med i brannvesenet.  Det er utfordrende, det stiller høye krav til deg, og vi har et kjempegodt miljø i ”mitt” brannvesen.  Sveio brann- og redningsvesen har dyktige mannskaper, og sammen kan vi ta et tak og bidra til at mennesker overlever eller reduserer skadene etter branner eller ulykker.  Det er heller ikke noe problem å være kvinne i mitt brannvesen – jeg deltar på lik linje med gutta og begge parter trives godt med det, avslutter Helga-Mari Tessem.

 

Publisert: 02-01-2004

COMMENTS