Hvilken utdanningsmodell bør man velge?
Det vil i denne sammenheng bli satt fokus på valg av utdanningsmodell. Her konstaterer vi at det er ulike synspunkter og vurderinger som legges til grunn. Noen ”sverger” til en høgskoleutdanning, andre til fagskoleutdanning, mens en del ikke tror det er rom for de store endringer innen brann- og redningstjenesten, og håper derfor at man kan beholde dagens utdanningssystem.
I dagens utdanningssystem spiller Norges brannskole en sentral rolle i utdanningen av landets brann- og redningspersonell. Vi har her for oss en etatsutdanning, som befinner seg på ”siden av” det tradisjonelle utdanningssystemet både hva gjelder søknads- og opptakskriterier, grunnlag (forskriftskrav) og målgruppe ( i hovedsak rettet mot personell som allerede er tilsatt innen et spesiell virkeområde – her brann og redning).
Framtidig utdanningsmodell
I 1999 nedsatte Regjeringen et utvalg som fikk som mandat å vurdere opplæring som ikke går inn under opplæringsloven, universitets- og høgskoleloven eller privathøyskoleloven. Utvalget ble gitt følgende mandat:
”Utvalet skal utrede behovet for ulike typar opplæringstilbod som i dag korkje kan definerast som vidaregåande opplæring eller høgre utdanning. Dette gjeld til dømes teknisk fagskole, bibelskolane, kunstutdanningane, sekretærutdanningane m fl.. Utvalet skal vurdere og eventuelt foreslå plassering og lovtilknytning for dei tilboda ein ser behov for, innafor eit heilskapleg opplæringssystem, dvs. grunnskole, vidaregåande opplæring, høgskolar, universitet, vaksenopplæring, etatsopplæring og etter- og vidareutdanning.”
Utvalget la fram sin utredning i NOU 2000:5 – Mellom barken og veden – om fagskoleutdanning – og foreslo følgende:
I. Utvalget foreslår at det defineres et selvstendig mellomnivå, benevnt fagskoleutdanning, organisert under egen lov
II. Utvalget foreslår følgende kriterier for offentlig godkjenning av fagskoleutdanninger:
– Utdanningen skal enten være yrkesrettet eller rettet mot andre samfunnsbehov. Det må også legges vekt på den enkeltes personlige utvikling og individuelle kompetanse.
– Det skal være dokumentert at det er behov for utdanningen.
– Inntakskravet skal være fullført videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse.
– Utdanningens sluttkompetanse skal tilsvare minst ett år fulltids opplæring. Utdanningen skal ikke være lengre enn tilsvarende to år fulltids opplæring.
– Utdanningen skal være vesentlig forskjellig fra den som gis i videregående opplæring, men den kan være påbygning på slik opplæring.
– Utdanningen skal være bygd opp på en slik måte at den kan vurderes i forhold til høgre utdanning.
– Den som driver utdanningen, må forplikte seg til å følge de ordninger for godkjenning, evaluering og kvalitetssikring som gjelder.
På denne bakgrunn bad Stortinget Regjeringen legge fram forslag til lov om fagskoleutdanning, som også inkluderer lovregler om teknisk fagskole. Loven skulle ha et perspektiv som sikrer stabile gode arbeidsvilkår til yrkesrettede utdanninger rettet mot andre samfunnsbehov etter videregående opplæring (Innstilling S.nr. 177 (000-2001).
Forslag til lov om fagskoleutdanning
Forslag til lov om fagskoleutdanning ble sendt ut på høring med høringsfrist satt til 15.september 2002. Norges brannskole studerte nøye forslag til lovtekst og merknader til denne, og fant at man i den utdanning som skolen gir i dag, langt på veg oppfylte de krav som er lagt til grunn. Herunder hvem lovforslaget omfatter, hvem utdanningen rettes mot, hva utdanningen bygger på og krav til varighet (se foran).
I høringsuttalelse fra Norges brannskole framkom følgende:
– Norges brannskole mener det er viktig å få synliggjort den utdanning som befinner seg på nivået mellom videregående opplæring og høgere utdanning som en viktig og selvstendig del av det norske utdanningssystemet. Dette både for å gi en offentlig anerkjennelse og et kvalitetsstempel til utdanning av god kvalitet på dette nivået.
– Norges brannskole anbefaler at det utarbeides tilpassningsmodeller mellom fagskoler og høgskoler/universitet, slik at fagskolene kan inngå i et helhetlig utdanningssystem.
Videre behandling av saken
Hvordan saken om utdanning av landets brann- og redningspersonell vil bli behandlet videre, herunder med valg av utdanningsmodell, er noe tidlig å fastslå. Fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) antydes at man ønsker å nedsette et utvalg for å få saken utredet nærmere. Norges brannskole ønsker selvsagt fortsatt å spille en sentral rolle både i en slik prosess og i utdanningen av framtidas brann- og redningspersonell.
COMMENTS