”Trippelvarsling” Å nei ! (ikke i Finnmark)

Home110/Nødnett

”Trippelvarsling” Å nei ! (ikke i Finnmark)

Det er beklagelig at nødmeldesentralene i Finnmark ikke har kontakt med hverandre. Ja, slik oppleves det for ”blålysetatene” i Karasjok.

Beredskapsavdelingen i Karasjok brannvesen ”sliter” med at brann og andre nødmeldinger stadig kommer inn altfor sent. Som regel gjelder dette nødmeldinger som blir gitt til AMK. Det virker som om AMK ikke sender disse videre til 110-sentralen. Denne mangelen på kontakt fører til at brannvesenet stadig blir alarmert altfor sent. De tre siste hendelsene i Karasjok kunne lett blitt temmelig alvorlige på grunn av ”sommel” i sentralene.

Den siste var jo boligbrann med personer i livstruende situasjon. Det gikk etter forholdene tilsynelatende bra denne gang. Men, skal det virkelig skje en katastrofe før noen blir ansvarliggjort for ”rotet”?!!! Svikter det i rutinene? Eller, er det mangel på sådanne? Det er ikke akseptabelt at det lokale brannvesen blir alarmert 24 minutter etter at brannmelding er ringt inn til nødsentralene! Nå er det absolutt på tide å sette fokus på den såkalte ”trippelvarslingen”! 

Brann- og redningsberedskapen i Karasjok er høyere enn minimumskravene. Dokumentasjonen for innsatstidene de tre siste årene viser gjennomsnittlig ca. 5-6 minutter på dagtid og ca. 7-8 minutter om natta i tettstedet. Alle skjønner at det er forferdelig frustrerende for utrykningsmannskapene at alarmene kommer inn for sent. De lokale blålysetatene samarbeider om å ha en optimal beredskap til beste for lokalsamfunnet og andre som befinner seg innenfor kommunegrensen. I våre evalueringsmøter etter utrykninger blir vi smertelig klar over at ; Atter en gang var ambulansen allerede kommet inn til helsesenteret når brannvesenet rykket ut! Hvem sviktet? Jo, det var nok den såkalte ”trippelvarslingen”.

Uholdbar situasjon
DSB bør nå som tilsynsmyndighet ta seg en tur opp til Finnmark. Det må jo være noe alvorlig galt med sentralene. Ikke er det mulig å få en fullverdig forklaring på problematikken når en henvender seg til sentralene. Heller er det ikke antydning til imøtekommenhet for tilbud om å løse problemene i fellesskap. Hva skal vi da gjøre? Vi velger å be ”Brannmannen” om bistand. Dette må gjøres kjent i ”brannmiljøet”. Vi har ingen formening om hvordan situasjonen er eller i landet. Men, vårt brannvesen kan ikke leve med situasjonen lenger. Nå kan vi ikke ”tie” lenger.

De ansvarlige må nå sørge for at det blir orden i varslingssystemene i Finnmark. 
Kommunen har satset på en god brannordning og bruker mye ressurser på brannvesenet. Brannvesenet er på god vei til å bli ”ett godt brannvesen” med god beredskap. Mange stiller seg nå spørsmål om det er nødvendig med så høy beredskap når brannvesenet likevel ikke er ute i ”normal” tid. Er det bortkastede penger? Det er flaut ”å rykke ut med blålys og sirener” når ambulansen allerede har vært og hentet pasientene til helsesenteret! Hva med sikkerheten til ambulansesjåførene og politiet i branntilfeller? Skal de ta sjansen og gå inn i brennende hus for å forsøke å redde folk? De er jo ikke utrustet for å gjøre det! Vi har ingen garanti for at de ikke forsøker i visse situasjoner. Brann er brannvesenets oppgave og da må vi varsles på et tidligere tidspunkt. Det er derfor særdeles viktig at ”trippelvarslingen” er optimal.

Alf Isaksen, brannsjef  
Karasjok kommune


 
Ikke holdbart!

Brannsjef Isaksen fra Karasjok beskriver et forhold som heller ikke er ukjent andre steder i landet. Hva gjør DSB med dette:
– Vi er kjent med problematikken fra flere steder i landet. Trippelvarsling er en forutsetning for samordning og det er ikke holdbart hvis ikke dette fungerer mellom nødsentralene. Fra DSBs side tar vi opp slike saker under våre tilsyn i 110-sentralene og vi tar også opp dette i våre jevnlige møter i samordningsrådet for nødrelaterte problemsstillinger. Rådet er underlagt Justisdepartementet og har som faste medlemmer DSB, Politidirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet. Dette problemet er et av temaene vi ønsker å ta opp på vår felles konferanse for nødsentralene i sommer, sier Even Skredsvig i DSB.  

 

COMMENTS