Ulykker med radioaktive stoffer

Tidlig i mai ble Oslo brann- og redningsetat (OBRE) alarmert om en pakke med radioaktivt stoff på Linjegodsterminalen i Oslo som man trodde hadde en lekkasje. Pakken hadde UN-nummer 2910 på emballasjen, men ingen øvrig merking utvendig (UN-nummer 2908 – 2911 er såkalte ”unntakskolli”, dette er radioaktivt materiale med svært lav stråling. Det er derfor ikke krav om fareseddel på kolli, merking av kjøretøy med oransje skilt, opplysning om innhold i transportdokumentet eller transportuhellskort).
OBRE avstengte og evakuerte terminalbygget før ekspert fra Institutt for Energiteknikk (IFE) kom til stedet og foretok måling. Det viste seg i dette tilfellet at kun pappemballasjen på pakken hadde blitt våt, mens innholdet var uskadet. Pakken inneholdt en koboltpenn som skulle til et sykehus. Målinger av doserater utenpå etuiet med pennen viste 6-8 µSv/t.

Stråletyper
Det finnes ingen eksakt statistikk over antall transporter årlig med radioaktive stoffer, men trolig ligger dette på anslagsvis 50.000. Forsendelser med radioaktive stoffer går regelmessig til sykehus, industri og forskningsmiljøer. Den største andelen av stoffene transporteres i flytende form.
Radioaktive stoffer brukes på sykehusene til strålebehandling og til injeksjoner på pasienter. I industrien brukes radioaktive stoffer ved ikke-destruktiv undersøkelse av materialer og i nivåmålere i tanker, kjeler eller andre ugjennomsiktige beholdere. Dette er i faste stoffer.
Den ioniserende strålingen som radioaktive stoffer sender ut kan deles opp i ulike stråletyper:
Alfastråling har rekkevidde i luft kun på noen cm, men kan skade kroppens celler hvis man fortærer eller puster inn stoffer som sender ut alfapartikler.

For brann- og redningstjenesten er alfastråling uproblematisk så lenge man bærer utrykningstøy og pusteutstyr.
Betastråling har lengre rekkevidde enn alfastråling, men stoppes til stor del av glass eller tykke klær. For brann- og redningstjenesten er betastråling uproblematisk så lenge man bærer utrykningstøy og pusteutstyr.
Gammastråling er ikke som alfa- og betastråling en partikkelstråling, men en elektromagnetisk stråling. På grunn av gammastrålingens store gjennomtrengningsevne setter denne stråletypen grenser for en redningsinnsats. Teknikk og taktikk ved en redningsinnsats må vurderes i forhold til gammastrålingens virkning.  
Gammastrålingen er den type stråling som begrenser brann- og redningstjenestens innsats. For å kunne gjøre riktige tiltak er det derfor nødvendig å måle strålingens styrke. Styrken kalles intensitet eller doserate. Intensiteten måles i sievert per time, Sv/t. For stråledose og intensitetsangivelser i sievert brukes følgende prefix:

Merking 
Transport av radioaktive stoffer er underlagt bestemmelsene i ADR for vegtransport, RID for jernbane, IMDG for skip og ICAO for fly. Radioaktive stoffer tilhører klasse 7, og ved å lete på UN-nummeret i ADR-boka vil man finne hva slags stoff det er. 
For såkalte ”unntakskolli” (UN-nummer 2908 – 2911) som er radioaktivt materiale med svært lav stråling, er det relativt få krav i ADR/RID. Strålegrensen for disse unntakskolli er max 5 µSv pr. time på overflaten av kolliet. Mange av transportene av radioaktive stoffer tilhører disse unntakskolli. For disse kolliene er det kun nødvendig med UN-nummer på emballasjen, mens kolliet skal være merket med ”RADIOAKTIV” på en innvendig overflate på en slik måte at advarselen om tilstedeværelse av radioaktivt materiale er synlig når kolliet åpnes.
Transporter som krever merking er delt opp i IP (industrielle kolli), A-kolli, B-kolli og C-kolli. Denne inndelingen sier noe om risikoen ved det radioaktive stoffet i seg selv. Størsteparten av transportene er A-kolli som sendes til sykehus. Det foregår noe transport av B-kolli, mens C-kolli ikke forekommer i Norge. 

For IP-kolli er kravene til kollikonstruksjon fra alminnelige emballasjekrav til å tåle små uhell. Type A-kolli skal ha kollikonstruksjon som har evne til å tåle små uhell. B-kolli skal ha kollikonstruksjon som har evnen til å tåle store ulykker. Disse kolliene skal blant annet tåle brann i 30 minutter ved 800 C, fall fra 9 meter og vannsprut.
A-kolli er for de meste små mengder (millilitre) væske som transporteres med blybeholder og absorbatorer som vil ta opp væsken ved lekkasje. 
Merking med faresedler er basert på hvilken risiko kolliet innebærer strålingsmessig under normal transport og er delt opp i flere kategorier: 
Fareseddelen nr. 7A, kategori I-Hvit innebærer at strålingsnivået på kolliet ikke får overstige 5 µSv/t. 
Fareseddelen nr. 7B, kategori II-Gul innebærer at strålingsnivået på kolliet ikke får overstige 500 µSv/t. På en meters avstand skal ikke strålingsnivået overstige 10 µSv/t.
Fareseddelen nr. 7C, kategori III-Gul innebærer at strålingsnivået på kolliet ikke får overstige 2 mSv/t. På 1 meters avstand får ikke strålingsnivået overstige 100 µSv/t. 

Strålekilder
Av åpne strålekilder av type A finnes det ca. 40 brukersteder i landet innen forskning og industri. Av industrielle kontrollkilder av type A (for eksempel nivåmålere) finnes ca. 2500 kilder fordelt på ca. 350 bedrifter. Ca. 150 firmaer bruker type B til industriell radiografi. Mange kildeforsendelser går ut fra IFE som holder til på Kjeller ved Lillestrøm. 
Årlig foregår ca. 15 transporter mellom IFE og reaktoren i Halden. Disse transportene er underlagt strenge krav. Det foregår i tillegg noen større transporter til distributørene. 
De største kildene foruten i Halden og hos IFE, finnes i form av 10 blodbestrålingsapparater på større sykehus. Disse er godt skjermet og vil antagelig bare innebære en fare ved langvarig brann eller eksplosjon. Fra en slik uskjermet kilde vil dødelig dose kunne oppnås på 1 time på 1 meters avstand.

Taktikk ved innsats
Ved alle innsatser hvor stråling kan forekomme, skal man arbeide for å redusere risikoen for intern og ekstern bestråling. Det er viktig å følge instruksjonene i ”Farlig gods Håndbok” og ta kontakt med Statens strålevern på telefon 67 16 26 00 (24 timers vakttelefon). Telefonnummeret er oppgitt i Håndboka.
Radioaktive stoffer i gass-, væske- eller pulverform medfører alltid større risiko fordi de kan komme inn i kroppen.
Som ved alle uhell med farlig gods skal man fra brann- og redningstjenestens side se etter oransje skilt og faresedler. Ser man blyskjerm eller blybeholder er dette et tegn på at radioaktive stoffer er involvert. 
Spesielt forsiktig må man være hvis man påtreffer smeltet bly fordi dette betyr at stråleskjermingen kan være borte. 

Hold størst mulig avstand til strålekilden og bruk fullt verneutstyr med pusteutstyr som rutine. Bruk betongvegg, hvis mulig, til beskyttelse og opphold deg kortest mulig i nærheten av kilden. Håndter aldri strålekilder med hendene, bruk tang, spade eller annet hvis kolli må flyttes.
Vurder risikoen for at radioaktive stoffer kan spres som gass eller støv. Evakuerte personer bør oppholde seg innendørs hvis det er fare for radioaktive partikler i røyk.
Det er vanskelig å sette noen eksakt grense for avsperring og evakuering, men ifølge Statens Strålevern vil noen få meter være tilstrekkelig for unntakskolli. For store usikrede kilder i industrien (kategori 3) vil tilstrekkelig evakueringssone være noen titalls meter. Ifølge Statens strålevern vil de aller fleste hendelser og uhell kunne takles uten at stråledosene vil overstige 50 mSv.

Farlig gods-håndboka angir som en hovedregel 50 meters evakueringssone/fareområde eller intensitet 100 µSv/h. Ved væske/damper er evakueringssonen 100 meter. 
Gammastrålene vil med ulykker med radioaktive stoffer innebære den største faren for brann- og redningstjenesten, men en livreddende innsats kan uansett gjøres. Brann bør forsøkes å slokkes fordi skjerming av strålekildene består av bly som smelter ved 327 grader. Slokkearbeid kan utføres uten risiko så lenge arbeidet er kortvarig, men ved etterarbeidet skal man ta forholdsregler basert på målinger og råd fra eksperter.
Ved væskelekkasje på hud og klær skjer en kontaminering. Ved å fjerne klær og vaske seg med såpe og vann kan forurensingen fjernes og skadet person kan tas med i ambulanse. Forurensede klær eller annet skal pakkes i plastsekker og håndteres etter råd fra Statens Strålevern.

Statens Strålevern
Statens Strålevern, som er forvaltningsmyndighet på området, har 24 timers vakttelefon. 110-sentralene må ha deres vakttelefonnummer som er 67 16 25 00. Disse bør kontaktes:
– ved brann i isotoplaboratorium på sykehus eller forskningsinstitusjoner
– ved brann i forbindelse med ulykker hvor radioaktive stoffer forekommer
– når kolli med radioaktive stoffer skades ved transport eller omlasting
– ved ulykke i industrien hvor radioaktive stoffer er involvert
Statens Strålevern kan gi råd om hvordan kan bør håndtere situasjonen og om stoffet som har vært involvert i ulykken. De kan også formidle kontakt med stråleverneksperter i nærheten av skadestedet. Statens Strålevern har mulighet til å benytte Politiets helikopter for å bli transportert ut til skadesteder.     

Sivilforsvarets har fordelt over landet 176 måleinstrumenter av typen Automess som kan detektere lave og midlere mengder gammastråling ved for eksempel transportuhell. Måleinstrumentene kan også angi hvilket nivå strålingen har. Fra Sivilforsvaret mottar varsel til de er tilstede på et skadested, vil det ta mellom 60- 90 minutter. 
Ragnar Bøe, leder av Sivilforsvarsenheten i DSB, uttalte etter hendelsen i Oslo at det ikke bør være nødvendig at kommunale brannvesen går til anskaffelse av spesialutstyr og tilegner seg spesialkompetanse for måling av radioaktivitet så lenge Sivilforsvaret besitter dette.
Det er en uttalelse ikke alle i brann- og redningstjenesten er enig i.  
– Hendelsen i Oslo i mai viser at det ikke er godt nok at brannvesenet ikke selv har utstyr for å måle stråling. Vi har valgt å prøve ut systemet med at andre aktører besitter måleinstrumenter, men erfaringen viser at dette tar for lang tid. Får vi en livreddende innsats i en trafikkulykke hvor radioaktivt stoff er innblandet, kan vi ikke vente med innsatsen over en time til Sivilforsvaret er på plass. Min personlige mening er at brannvesenet må ha utstyr på førsteutrykningsbiler. Dette krever selvfølgelig at vi tilegner oss nødvendig kompetanse for å bruke måleinstrumentene, sier brigadesjef Jan Erik Andersen i Oslo brann- og redningsetat til ”Brannmannen”.

Lars Brenden,
”Brannmannen”

Sammenligning av ulike stråledoser:

 Tannrøntgen, ett bilde
I fred får brann- og redningstjenesten under normale forhold ikke utsette seg for mer enn 50 mSv. De får heller ikke utsette seg for mer enn 100 mSv effektiv dose sammenlagt under fem påfølgende år.

Ved transporter skal det medfølge transportdokument (godsbrev) og skriftlige instruksjoner (transportuhellskort). Eksempel på innhold i godsbrev kan være:

Transportuhellskortet skal gi opplysninger om hvilke tiltak fører og redningspersonell skal gjøre ved ulykke, brann eller lekkasje av stoffet.