Kommunen har et areal på 60 km2 og strekker seg i en lengde av 2,5 mil sørover mot Frogn kommune. 12500 av innbyggerne bor nord på halvøya rundt tettstedet Nesoddtangen. Her ligger også det etter hvert så anerkjente Sunnaas Sykehus, som på privat initiativ ble etablert midt på 50–tallet.
Nesodden brannvesen teller 10 heltidsansatte og 20 deltidsmannskaper. 1,7 årsverk brukes årlig til brannforebyggende arbeid, i tillegg kommer to feiere. Beredskapen består av fire mann som er dagkasernert og overbrannmester, hvor de dagkasernerte mannskapene utenfor arbeidstiden også er utrykningsledere for sine respektive vaktlag, som i tillegg til utrykningslederen består av en deltidsstyrke på fem mann.
Forebyggende
Varabrannsjef Håkon Hagberg og branninspektør Jan Edvardsen har i sitt forebyggende arbeid det siste året fokusert mye på rekkehus etter at tre rekkehusleiligheter brant i 2004, men Hagberg ser flere områder i det forebyggende arbeidet som krever forbedringer.
– Vi har et godt samarbeid med plan- og bygningsmyndighetene. Det gir oss mulighet til å mene noe og innvirke i planprosessen av et bygg. Et stadig tilbakevendende problem er imidlertid at de prosjekterende ikke tenker på å tilrettelegge for brannvesenets innsats. Konsulenter prøver stadig å skyve dette unna og peker på kostnader og praktiske forhold, sier Hagberg.
Hagberg mener dagens situasjon ikke er god nok.
– Det er foreslått at brannvesenet skal tas med i forhåndskonferanser i planprosessen. Det er en forbedring, men brannvesenet burde hatt innvirkning som før 1997. Det er veldig arbeidskrevende å vurdere risikoanalysene som legges frem og konsulentene vi møter er av veldig varierende art hvor noen nærmest er ”kjøpt og betalt” for å gjøre bygget billigst mulig. Resultatet er at vi ser stadig feil i nybygg som betyr ekstrakostnader for utbygger, ikke for konsulenten. Samtidig må det sies at mange bygningseiere er for slappe til å rette opp feil. Spesielt gjelder dette nybygg hvor vi for eksempel ser at branndører som ikke passer til bruken blir satt inn og at branntettinger ikke er gode nok.
Varabrannsjefen er også noe oppgitt over DSBs krav til antall tilsyn.
– Spesielt ved nyansettelser er det vanskelig å oppnå 100 % tilsyn det gjeldende året. Vi savner mer fleksibilitet fra DSB sin side, for det er vi som vet hvor ressursene bør settes inn. Oppfølgingen rundt rekkehusbebyggelsen på Nesodden har krevd store ressurser og vi bør kunne prioritere slikt fremfor tilsyn i objekter som vi vet har lav risiko. Imidlertid er det slik at vi blir hengt ut i pressen hvis vi ikke oppfyller antall tilsyn, sier Hagberg.
I disse dager har brannvesenet satt i gang ett eget prosjekt med brannvernopplæring og slokkekurs for alle kommunens 1000 ansatte. De bistår også ved brannøvelser, men er opptatt av skillet mellom tilsynspersonell og selger av kurs. Imidlertid anser de det som viktig å bruke egen kompetanse og utstyr i forhold til kommunens ansatte.
Risikoer
Sunnaas sykehus med et totalt areal på nesten 15.000 m2 med ca. 100 pasienter og 550 ansatte, er det største risikoobjektet i kommunen. Sykehuset har i de siste årene foretatt store branntekniske forbedringer av sin bygningsmasse og standarden må i dag kunnes sies å ligge på ett akseptabelt nivå. Det foreligger innsatsplaner for sykehuset og under utarbeidelsen er det gjennomført omfattende tester og vurderinger for plassering av brannvesenets kjøretøy og innsatsprosedyrer.
På Fagerstrand, sør i kommunen, har Statoil og Univar Kjemi større lager av A- og B- og C-væske og det lagres syrer som benyttes i næringsmiddelindustrien. Hovedvirksomheten inne på anlegget er produksjon av ulike smøreoljer og spylervæske. Også her er standarden hevet betraktelig etter at brannvesenet har gjennomført risikovurderinger og fullskalaøvelser. Dette resulterte blant annet i at
Statoil installerte automatisk skumslokkeanlegg i sitt produksjonsbygg og at brannvesenet har fått et økt fokus på bruk av skum som slokkemiddel ved branner hvor tradisjonell slokketeknikk med vann ikke vil være tilstrekkelig.
Nesoddtunet med sine ca. 100 eldre og pleietrengende beboere har også en god brannteknisk standard, da en nyere del er sprinklet mens den eldre delen er seksjonert. Det er her satt økt fokus på brannvernopplæring og samtlige ansatte vil i inneværende år ha gjennomført utvidet brannvernopplæring og slokkekurs i samarbeid med brannvesenet. Kurset er gjennomført som ett ledd i satsning på pleie- og omsorgstrengende.
Positivt med dagkasernering
Da Nesodden brannvesen i 2000 gikk over til dagkasernert styrke, var man usikker på hvilke fordeler dette ville gi. Etter seks år ser man mer klart hvilke fordeler dette har gitt.
– Dagkaserneringen har først og fremst ført til at vi har profesjonelle brannfolk som kan lede vaktlag, gjøre befaringer og drive vedlikehold. Kompetansen har blitt merkbart høyere med ordningen. En annen stor fordel er at vi har ett komplett vaktlag på dagtid som umiddelbart kan rykke ut. Styrken inkluderer da leder av beredskap, overbrannmester Ingar Rusten. Tidligere hadde vi på dagtid vanskeligheter med å klare krav til oppmøtetid på fem minutter da de deltidsansatte arbeidet rundt i hele kommunen, sier brannsjef Ole Bjørn Kaasa.
Å rekruttere deltidsmannskaper har ikke medført problemer så langt, men man ser at søkermassen stadig blir mindre og at det er større utskiftninger enn tidligere.
– Vi har også arbeidet aktivt med å heve kompetansen for deltidsmannskapene og har som mål at alle mannskapene skal kunne utføre alle funksjoner på vaktlaget. Spesielt har dette vist seg viktig i ferietida hvor vi er sårbare dersom noen blir syke. Våre mannskaper har det siste året deltatt på grunnkurs etter deltidsreformen og tilbakemeldingene har vært veldig gode. Kostnadene ved utdanningen er imidlertid for store. En mann på deltidsreformen koster oss 30.000 – 40.000 kroner og det samme gjelder kompetansebevis for utrykningskjøring. Da sier det seg selv at vi i lengden ikke har råd til å miste folk og stadig måtte utdanne nye, sier Kaasa.
Ambulanseoppdrag
I tillegg til de lovpålagte oppgavene utfører Nesodden brannvesen flere type oppgaver. Den dårlige ambulansedekningen på halvøya har vært diskutert i mange år. I dag brukes ambulansebåten Redningen fra Oslo, til mange ambulanseoppdrag på Nesodden. Da spiller det lokale brannvesenet en sentral rolle. Brannvesenet har et utvidet samarbeid med ambulansetjenesten og bistår ved akuttoppdrag og er first respondere ved hjertestans. I tillegg tar de imot luftambulansen. I 2005 bistod brannvesenet ambulansetjenesten ved 73 oppdrag.
Det er nå oppe til politisk behandling et forslag om at brannvesenet skal ha en leilighetsambulanse på brannstasjonen som skal hente ambulansepersonell som ankommer med ambulansebåten og frakte dem ut til pasienten samtidig som ambulanse sendes fra Ås eller Ski (30 minutter unna). På denne måten vil gjennomsnittlig utrykningstid for ambulanse kunne reduseres med inntil 10 minutter.
Bilen vil blant annet inneholde hjertestarter, noe brannmannskapene på Nesodden har god erfaring med og de har reddet liv ved tre anledninger.
Siden i fjor høst har Nesodden brannvesen også hatt samarbeid med firmaet Falck Nutec A/S om utleie av brannfolk til instruktørvirksomhet på Falck Nutecs nystartede anlegg på Nesodden. Samarbeidet går også på at Falck Nutec leier brannvesenets overtenningscontainere til varme øvelser. I tillegg fyller brannvesen alt av skum- og pulverslokkere for Falck Nutec.
Brannvesenet driver også utleie av redningsvester, salg av røykvarslere og utfører service og fylling av pulverslokkere.
Hva er så de store utfordringene for Nesodden brannvesen i fremtida. Brannsjef Ole Bjørn Kaasa svarer:
– Vår største utfordring er å holde en høy faglig kvalitet i ett lite fagmiljø. Dernest er det en stor utfordring å rekruttere og beholde de ansatte. Dessverre er lønna her lavere enn i andre brannvesen og vi sliter med å få gjennomslag i kommunen for lønnsøkninger.
– En annen stor utfordring er naturlig nok å holde utstyret oppdatert. Vi har i dag mye bra utstyr, men det har tatt åtte år å komme opp på dagens nivå med en stadig kamp om budsjettmidlene i en trang kommuneøkonomi. Om få år må vi starte kampen igjen.
Hvordan skal små brannvesen kunne øke kompetansen best?
– Deltagelse på regionalt grunnkurs deltid i Askim har vært veldig faglig bra. Det er også positivt å kunne dele erfaringer og se hvordan andre brannvesen har det. Dessverre er det slik at ved deltagelse på kurs ved Norges Brannskole i Tjeldsund så bygges det opp forventinger som ikke stemmer med realitetene i mindre kommuner. Norges Brannskole er også lite fremtidsrettede med hensyn til utstyr, derfor har vi brukt lærekrefter fra Oslo brann- og redningsetat til å informere og demonstrere nytt utstyr og metoder.
– Etter min mening burde DSB brukt brannfolk til å utvikle alternative slokkemetoder og kjørt regionale kurs i regi av Norges Brannskole for å spre ny kunnskap. I dag er vi totalt leverandørstyrt, hvor de forteller oss hva vi behøver uten at noen kan gjøre en kvalifisert vurdering av utstyret og bruksområder. Det betyr mye unødvendig prøving og feiling. Et positivt skritt er arbeidet som gjøres i innkjøpssamarbeid Stor-Oslo for å vurdere nytt utstyr, men egentlig bør dette være DSB sitt ansvar, sier Kaasa.
Også på andre områder er brannsjefen lettere oppgitt over brannvernmyndigheten DSB.
– Jeg savner en langsiktig plan fra DSB for at vi skal nå de målene som er satt opp. I dag er planene innen utvikling av beredskap for lite konkrete og som brannsjefer får vi liten støtte fra DSB. Det samme gjelder ved tilsynene fra DSB. Med unntak av den forebyggende siden, så er disse tilsynene så vage og ulne at de ikke følger intensjonene sine. På de beredskapsmessige forholdene er det ingen støtte å hente fra DSB hvis det innebærer kostnader, noe det nær sagt alltid gjør.
Follo-regionen som Nesodden geografisk tilhører har to regionale brannvesen, men uenigheten rundt fremtida har vært stor den senere tid. Hva er muligheten for at Nesodden går inn i et regionalt samarbeid?
– Follo-regionen vil på sikt måtte sees på under ett og det bør være gode muligheter for å få til ett brannvesen i løpet av de neste 10 år. Gevinsten tror jeg først og fremst man vil merke ved ett stort fagmiljø og de fordelene det gir av økt faglig kvalitet i alle ledd, bedre materiell og stor slagstyrke, og ikke så mye på det økonomiske som politikerne ofte er opptatt av. Så lenge DSB prater varmt for regionalt samarbeid, synes jeg at de også på dette området burde satt inn mer trykk. Et prosjekt for å hjelpe kommuner som vurderer regionalt samarbeid, ville kunne vise fordelene og fallgruvene der regionalt samarbeid er gjennomført og hva som skal til for at ett samarbeid skal lykkes. I dag er det ofte slik at kommunene bruker konsulenter i dyre dommer for noe som sjeldent blir en realitet. Skal dette lykkes tror jeg som sagt at DSB må mer på banen og være en nøytral støttespiller, sier brannsjefen som for tiden også er konstituert brannsjef i Søndre Follo brann- og redningsvesen.
Helt avslutningsvis, kan vi spørre deg om hvordan du ser på din rolle som brannsjef?
– Det jeg kanskje er blitt mest overrasket over er at det er en ensom jobb å skulle være brannsjef. Først og fremst er min jobb å verne innbyggerne og yte god service og ha høy kvalitet på våre tjenester. Dernest er det brannsjefens ansvar å vekke politikernes forståelse for hva vi er pålagt å utføre og få de nødvendige midlene som skal til. Og sist men ikke minst skal brannsjefen prøve å støtte opp om de ansattes forventinger. Det å balansere disse kombinasjonene har ikke vært alltid like lett, selv om jeg også må berømme og takke mange dyktige kollegaer og politikere for den innsatsen og entusiasmen de har vist i disse årene, avslutter Kaasa.
Lars Brenden,
”Brannmannen”
Fakta:
70 særskilte brannobjekter
100 % gjennomført tilsyn
Forebyggende avdeling har gitt brannteknisk rådgivning til 15 objekter. I tillegg har forebyggende arbeid vært gjennomført mot barnehager, skoler, og andre.
I 2005 ble det feid ca. 2500 piper. Feierne har utført ca. 400 tilsyn i vanlige boliger.
Utrykninger 2005 (utdrag):
Bygningsbranner 10
Unødig alarm 107
Trafikkulykke 25
Hjertestans 9
Assistanse legehelikopteret 23
Ambulanseoppdrag 50
Totalt antall utrykninger i 2005 363
Kostnad 6,7 millioner kroner
Kr. 406,- per innbygger
Materiell:
Mannskapsbil Scania 4×4 2006-modell med 2900 liter vann og 200 liter skum
Skogbrannbil/mannskapsbil Unimog 4×4 1985-modell med 900 liter vann
Tankbil Volvo 4×4 2002-modell med 8500 liter vann og 200 liter skum
Røykdykkerbil/First responder Mercedes Sprinter 4×4 1999-modell
Kommandobil Opel Frontera 4×4 2000-modell
Feiebil/mannskapsbil VW Transporter 4×4 2000-modell
Feiebil/kippbil VW Caddy 2005-modell
Publisert: 01-05-2006
COMMENTS