Øvelsen som har betegnelsen «Standardøvelse for skip», ble gjennomført i skolens skipsmodul. De to brannmennene fra henholdsvis Horsens og Fredrikssund Brand- og redningsvesen, hadde i forkant av øvelsen hatt gjennomgang av modulen og de aktuelle momentene for øvelsen. Begge brannmennene var kledd i skolens branndrakter.
Kraftig strålevarme
Karene blir fylt opp med vann og brennstoff, til det er en-to cm igjen til kanten. Det blir tent opp i fem av seks kar og slokkearbeidet kan begynne. Dette utføres som det skal, med et unntak, strålerøret stenges ikke mellom slokkingen av hvert kar.
Dette medfører at det blir vann over hele gulvet. Ettersom begge brannmennene skal få prøve å slokke overtar den andre brannmannen strålerøret, og karene blir så tent på nytt.
Brannmann nr. to skal utføre den samme jobben. Han går mot det stedet han skal begynne å slokke, men føler han trenger større arbeidsbukt på slangen og ber derfor om mer slange, imidlertid oppfatter han ikke at dette skjer. Strålevarmen har nå utviklet seg så kraftig at det ikke er mulig å oppholde seg inne i modulen.
Overtenning
Han rykker derfor kraftig i slangen i et forsøk på å få større arbeidsbukt, slik at han bedre kan greie å dempe den sterke strålevarmen. Dette resulterer i at han mister strålerøret og plutselig antennes hele gulvet. Deretter skjer det en overtenning i rommet.
Brannmennene prøver å flykte til den andre siden i rommet, men opplever at strålevarmen er minst like voldsom der.
Samtidig oppdager de at det brenner i branndraktene. Den ene av instruktørene får tak i brannmennene og han greier å få ført de ut av den overtente modulen og til nøddusjen. Her får de slokket brannen i klærne. En høytrykksslange som er til rådighet, blir også brukt til å kjøle ned brannmennene.
På dette tidspunktet brenner det så kraftig i rommet, at sprinkelanlegget ikke klarer å slokke brannen og man må sette flere av kursdeltagerne i innsats for å få slokket den heftige brannen.
De to brannmennene får andre- og tredjegrads forbrenninger over store deler av kroppen. En del av tøyet hadde brent seg fast i kroppen, i tillegg hadde mansjetten på brannhanskene krympet så mye at disse satt som limt rund håndleddene deres. Også en av instruktørene fikk brannskader, men ikke så alvorlig som de to brannmennene.
Hva gikk galt …
. . .og hvordan kunne dette skje på en brannskole?
I ettertid har det vist seg å være flere ting å sette fingeren på:
– I instruksen for denne øvelsen, står det at det er kun fire kar som skal brukes. Videre skal maksimalt 3/4 av karene fylles. I tillegg skal instruktøren kontrollere den bekledningen kursdeltagerne bruker.
– Strålerøret ble ikke stengt mellom hvert kar, på den første øvelsen.
– Karene sto med 30-60 cm mellomrom. Dette gjorde at karene ble antent igjen, etter slokking.
– Det var meget høy varme i rommet etter den første øvelsen. Et kar som ikke var antent av instruktør, selvantente på grunn av den høye varmen under den andre øvelsen.
– Det er også sannsynlig at da den andre brannmannen rykker i slangen, får han karene til å skvulpe over, slik at den brennbare væsken flyter utover gulvet. En annen mulighet, er at det brenner hull på slangen når denne kommer bort i det varme karet. Dette kan ha
medført vanntrykk ned i karet, som igjen har ført til at den brennbare vesken skvulpet over.
– Instruktøren burde ha stoppet øvelsen, da han så at det var olje på gulvet. Dette er også bemerket i instruksen.
Ut over disse konklusjonene, er det fra ulikt hold fremkommet ytterligere kommentarer vedrørende denne tragiske ulykken.
Eksempelvis; bemannet sikringsslange i rommet, førstehjelpsutstyr på øvelsesplassen og nøddusjer nærmere øvelsesplassen. Prosedyrene for hvordan slike ulykker skal håndteres, er også revurdert. I tillegg til dette, har det også vært en diskusjon når det gjelder de europeiske krav til brannhansker. Om kravene til brannhansker hadde vært like strenge som kravene til annet beskyttelsesutstyr, ville hansker som har en mansjett som krymper så mye som i dette tilfelle, ikke være tillatt.
Vedrørende åndedrettsvern, så arbeides det for tiden meget aktivt i det europeiske standardiseringsforbundet for å få hevet kravet til testmetoder for slike apparater. Fabrikantene er i dag ikke pliktig til å teste apparatene på mer enn 50 grader C. Det kunne vært ønskelig at også Norge kunne ha brannfolk med i disse komiteene. Her finnes en unik mulighet til å påvirke det sikkerhetsnivået vi brannfolk skal arbeide under.
Videre medførte ulykken til at det ble fortgang i å lage ny bransjeveiledning for blant annet røykdykking i Danmark. Det som er spesielt med denne veiledningen, er at det for første gang settes krav til under- og mellombekledningen. Den erfaringen man gjorde etter denne ulykken, var at ytterbekledningen ikke alltid kan klare jobben mot høye temperaturer alene. Det er derfor viktig å ha en under- og mellombekledning som også kan beskytte mot eventuelle brannskader. Det er her viktig å ha et undertøy/mellombekledning som er svette- transporterende samt ha absorberende egenskaper, i en flammehemmende kvalitet merket med EN 531. Undertøy av naturfiber som ull og bomull, er å foretrekke. Undertøy som inneholder syntetiske fiber som polyester, polyamid eller polypropylen, frarådes på det sterkeste. Da disse fibrene smelter inn i huden og lager stygge brannskader. Det samme gjelder også ved bruk av sokker.
Det er også en annen ting som gjør denne bransjeveiledning spesiell. Både Det Danske Arbeidstilsynet, Beredskapsstyrelsen, Bransjesikkerhetsrådet og Utvalget for Brand og Redning, står bak denne veiledningen. Dette gjør sitt til at denne veiledningen også blir et krav. Bør ikke tilsvarende innføres i Norge?
Publisert: 07-09-1999
COMMENTS