Brannen i Oslofjordtunnelen var den andre større brannen i den 7,3 km lange undersjøiske tunnelen i 2011. Ved brannen i juni 2011 var mange mennesker i fare for å omkomme da en lastebil tok fyr. Et stort antall mennesker ble reddet ut av brann- og redningstjenesten. Brannen satte søkelys på tunnelsikkerheten og startet en debatt om sikringstiltak i tunnelen og utstyr til brann- og redningstjenesten.
I sin rapport om brannen kommer SHT med fire sikkerhetstilrådninger:
- Vegvesenet, sammen med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og brannvesenet, bør gjennomgå og oppdatere beredskapsplanene for lange ettløpstunneler, inkludert Vegtrafikksentralenes rutiner ved brann, slik at forutsetningene for selvredningsprinsippet ivaretas på en bedre måte.
- Vegvesenet bør etablere systemer for registering av brann og – tilløp i vegtunneler, for bruk i det systematiske sikkerhetsarbeidet, og samarbeide med DSB for å sikre en tilfredsstillende registrering.
- Vegvesenet videreutvikler sitt sikkerhetsstyringssystem med hensyn til risikobaserte og proaktive prinsipper for å sikre et tilfredsstillende sikkerhetsnivå for Oslofjordtunnelen og tilsvarende vegtunneler.
- Vegvesenet, sammen med DSB og brannvesenet, følger opp og dimensjonerer rednings- og brannslukkingsinnsatsen etter reelle branneffekter og den særskilte tunnelens utforming.
Mangelfull sikkerhetsstyring
– Faresituasjonen for trafikantene ble forsterket av tunnelens sikkerhetsutrustning og beredskapsløsning ikke var tilstrekkelig tilrettelagt for selvredning. Det er SHTs oppfatning at evakueringssituasjonen var dramatisk og at potensiale for at liv kunne gå tapt var meget stor. Undersøkelsen har avdekket at Oslofjordtunnelens sikkerhetsnivå ikke var tilfredsstillende sett opp mot tunnelens trafikkbilde. SHT mener at dette har sammenheng med at Vegvesenets risikobaserte sikkerhetsstyring var mangelfull, heter det i rapporten.
Allerede håndtert
– Brannen var en alvorlig hendelse, som viser det katastrofepotensialet slike branner i vegtunneler har. Statens havarikommisjon for transport (SHT) har gjort et omfattende og grundig arbeid. Rapporten skal nå brukes i vårt arbeid for best mulig sikkerhet. Vi vil nå sette oss inn i den omfattende og detaljerte rapporten, uttalte direktør Lars Erik Hauer i Statens vegvesen da rapporten ble lagt fram.
Vil bruke milliarder
Både Lars Erik Hauer og Nils-Erik Bogsrud mener at norske vegtunneler er sikre. Men at de på grunn av katastrofepotensialet bør de bli enda sikrere.
– Bildet varierer fra tunnel til tunnel, men helhetsbilde er bra. Vi har kartlagt alle tunnelene på riksvegnettet og har god kunnskap om standard, tilstand og behov for hver enkelt tunnel. I vårt forslag til Handlingsprogram for de neste fire årene ønsker vi å bruke nesten 4,2 milliarder kroner på å rehabilitere 200 tunneler. Med denne satsingen skal de om lag 250 tunnelene som omfattes av EUs tunnelsikkerhetsdirektiv tilfredsstille de strenge kravene som stilles innen 2019, sier direktør Lars Erik Hauer i en pressemelding fra Statens Vegvesen.
Kompetansebygging og noe utstyr
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har sammen med Statens vegvesen, Vegdirektoratet og representanter fra brann- og redningstjenester, Norges Brannskole og vegregionene, sett på hva slags utstyr som kan bidra til å heve beredskapen i kommuner der vegtunneler utgjør en ekstraordinær risiko.
Arbeidsgruppen peker på at kompetansebygging er den viktigste faktor for å øke sikkerheten, men at utstyr kan være nødvendig i noen tilfeller. Risikoanalyse på om lovens kriterium er tilstede og for utstyrsbehovet må være basis for om Vegvesenet skal bekoste utstyr. I praksis er oppgraderingsbestemmelsen mest relevant for ettløpstunneler i kommuner med enkle risikoforhold forøvrig.
Det er en forutsetning at det skal være slokkevann i vegtunneler, men det kan være aktuelt at Vegvesenet dekker tilskudd til vanntankbil som alternativ til slukkevannsuttak og er ikke en del av utstyrsproblematikken.
Det er brannvesenet som må sannsynliggjøre behov for utstyr gjennom en risikoanalyse. Er det en god risikoanalyse, som er utarbeidet som grunnlag for dokumentasjon av brannvesenet, vil denne sannsynligvis også være anvendelig i for å dokumentere utstyrsbehov.
Arbeidsgruppa legger til grunn at den praksis som har utviklet seg med at tilskudd utredes og avgjøres i forbindelse med utbyggingsprosjektene bør videreføres. Anmodninger om og avgjørelser i etter lovens § 14 (2) kommer derfor bare til anvendelse der man lokalt ikke kommer til enighet.
Arbeidsgruppa hadde som utgangspunkt ett ønske om å gi konkrete føringer for aktuelt utstyr, men har funnet at det må være konkrete vurderinger på basis av risikovurderingen, herunder ressurser i regionen, som er avgjørende.
Det er allerede planlagt og gjennomført kompetansehevende tiltak i tråd med arbeidsgruppas anbefalinger. Den 2. desember gjennomførte SVV og DSB i felleskap en workshop om strategi for redningsinnsats i ettløpstunneler. Det vil i mars/april bli holdt fem regionale konferanser for brannvesen og vegvesen og det arbeides med andre konkrete kompetansegivende tiltak.
COMMENTS