Sjøbrannsprøytene
Da Bergen fikk yrkesbrannkorps i 1863 bestod byen så å si utelukkende av trehus, dog noen med murfasader. Langs begge sider av Vågen var der bodbebyggelse i 3 – 4 etasjer, alt i tre, med noen hoper og kaier imellom.
Hva var mer nærliggende enn å utnytte den uuttømmelige ressursen som sjøen representerte, riktignok tilfrosset om vintrene like frem til 1960-tallet? Etter mange viderverdigheter kom den første dampdrevne sjøbrannsprøyten i full drift i 1873. Skroget var kjøpt brukt og pumpemaskineriet var en dampdrevet sprøyte fra det engelske firmaet Merryweather & Son – egentlig bygget som landdampsprøyte. Båten varte til 1956 og etter utallige ombygginger var farten 7,5 knop og pumpekapasiteten 3.000 l/min. ved 9 bar.
I 1876 og 1904 kom nye sjøbrannsprøyter. I 1946 ble båten fra 1876 skiftet ut med en dieseldrevet båt, etterlatt av tyskerne. I 1956 kom en engelsk, dieseldrevet, ombygget redningsbåt av tre og båtene fra 1873 og 1904 ble tatt ut av drift.
I 1975 kom så en aluminiumsbåt, bygget etter brannvesenets spesifikasjoner, fart 15 knop, pumpe- (og suge-) kapasitet 2 x 6.000 l/min. med skumutstyr, også utstyrt som ambulanse mv. Da gikk båten fra 1946 og i 1989 båten fra 1956 ut av drift. Utallige er de store og små brannene sjøbrannsprøytene har vært med på å bekjempe, av virkelig store regnes 14.
Nå er penger bevilget til ny båt, den kommer i 2014 eller 2015.
PS I forrige nummer kom jeg i skade for å skrive at Bergensbrannen startet i Wallendahls trebod – det var Berstads! Beklager – min feil!
COMMENTS