Tung redning satt i system

HomeRedning

Tung redning satt i system

Jeg prøver og understreke at de måtene som jeg benytter til tung redning, er eksempler på hvordan det kan gjøres. Det er på ingen måte noen fasit som sier at slik skal det gjøres. Men etter mange års erfaring med flere hundre busser og lastebiler, er dette en teknikk og ustyr som egner seg godt.

Det sier Jimmy Säfström i det han åpner vårens siste kurs i Tung Redning for 14 norske brannmenn. Kurset i Knivsta like nord for Stockholm, er kommet i stand som et samarbeid mellom Braco og Brann & Redning Utbilding ved Jimmy Säfström

Fra sitt svært enkle kursrom i sin fars verksted, underviser Jimmy Säfström rundt 600 elever hvert år i Tung Redning. Og det er en svært engasjert og erfaren instruktør som underviser oss 14 norske brannmenn disse tre dagene i Knivsta. Jimmy er brannmann med ti års erfaring som bilberger og utdannelse innen tunge kjøretøyer. Det blir det noen lærerike dager med teori, men mest praksis.

Metodikk
– Etter mange forsøk med prøv og feil, har vi satt sammen en pakke med utstyr som kan brukes ved tung redning. Tung redning er redning av mennesker ut av buss eller lastebil. Når den livreddende aksjonen er over, går aksjonen over til berging, som utføres av bergingsselskaper, presiserer Jimmy, og fortsetter:
– Utstyret består av to lavtrykks kileputer, Cribbing-blokker og Paratech-støttestag. De to kileputene gjør det lett å komme til under en buss, slik at man kan få løftet bussen opp det antall centimeter som man trenger for å få en person som ligger under bussen, ut. Cribbing-blokkene brukes til å sikre at bussen holder seg oppe, mens støttestagene kan være til hjelp for å stabilisere bussen. På denne måten hindrer man bussen i å bevege seg når man skal begynne med å få personene ut av bussen, samtidig som man sikrer redningsmannskapene før de går inn.

Lavtrykksputer
Jimmy Safstrørm bruker lavtrykksputer med et trykk på 0.7-1,0 bars trykk. Putene har en løftekapasitet på 5 til 10 tonn. Løftehøyden på kileputene er 40 cm og hver pute har en overtrykksventil som blåser på 1,0 bars trykk. De største løfteputene løfter hele 120 cm på samme trykk. Luften kan hentes fra røykdykkersett via reduksjonsventil, eller egen kompressor som man kan ha med seg. Putene har et eget kevlartrekk som beskytter mot skarpe kanter. I løpet av kurset fikk vi prøvet putene og selv de mest skeptiske, ble overbevist om at dette fungerte meget bra. Og en kombinasjon mellom lavtrykksputer og høytrykksputer som mange har i dag, vil fungere godt. Paratech sine støttestag kan brukes som stabilisering og til løfting, og egner seg godt ved for eksempel nedrasing av hus.

Anbefales
Brannmannen vil på det sterkeste anbefale norske brannfolk å delta på kursene til Jimmy Säfström i Sverige, for så å dra hjem og videreformidle det man lærer på kurset. Og som Jimmy sier det; skaff deg kunnskapen først, og gå så eventuelt til innkjøp av utstyr som man måtte trenge for tung redning. Mange har mye utstyr, noen har noe utstyr. Med en kombinasjon av nytt utstyr og det man har fra før, så kommer man langt. For de som ikke har noe utstyr, har Braco ved Hildegunn Johansen satt sammen noen pakker som kan være aktuelle.


Når uhellet er ute

Brannmannen sin medarbeider fikk delta på kurset til Jimmy Säfström kun uker etter at vi i eget brannvesen hadde opplevd en ulykke med en semitrailer utenfor veien i Lofoten. Den danske sjåføren ble konstatert omkommet før brannvesenet ankom skadestedet. Dermed kunne man gjennomføre aksjonen uten det stressmoment dersom sjåføren hadde vært i livet. Men vi var på ingen måter forberedt på de kreftene og den tyngden som et uhell med tungt kjøretøy representerte. To av Viking sine tungbergere samt en kraftig kran måtte til før vi fikk den omkomne ut 20 meter nedenfor veien.  


Kjettingmetoden 
I løpet av august skal Jimmy Safstrøm sammen med en del andre fagfolk, legge frem forslag om bruk av kjettingmetoden i Sverige – det som vi i Norge kaller hurtigfrigjøring. Etter at en del norske redningspersonell hadde vært i Sverige og presentert hurtigfrigjøringen som den eneste saliggjørende metoden ved biluhell, satte svenske brannmenn piggene ut for metoden. Så langt er det Göteborg brannvesen som har utviklet og benyttet metoden i sitt daglige arbeid. ”Oslo-metoden” ble et skjellsord i Sverige. Det er nå døpt om til kjettingmetoden, med to like kjettinger foran og bak. Og kjettingen rundt rattstammen er fjernet, mens kjettingen benyttes i begge A-stolpene fremme samt likt bak.
 

COMMENTS