Spørsmålene var:
– Er brannvesenet kompetente til å utføre førstehjelpstiltak?
– Vil First Responder-tjeneste i brannvesenet medføre at ambulansetilbudet svekkes?
– Vil en First Responder-tjeneste brukes for å forsvare egen eksistens?
– Hvem skal ta kostnaden for tjenesten?
– Er det riktig å ta ansvar for en tjeneste som er et helseansvar?
Botnen utfordret kolleger og myndigheter til å svare på dette.

Reidar Bang Brusletto fra Hol brannvesen og Tom Meyer fra Brannvesenet Sør-Rogaland gir i sine innlegg en bred redegjørelse for sine erfaringer og synspunkter. Vi har stilt DSB og Helsedirektoratet spørsmål om synspunkter, ansvarsforhold, kostnader m.m.
Helsedirektoratet svarer ved å vise til en rapport som en arbeidsgruppe leverte i mars i år.
Arbeidsgruppen gjennomgikk de prehospitale tjenester med hovedvekt på AMK-sentralene og ambulansetjenestene. I siste kapitel tok den for seg First Responder-ordningen. Dette er et utdrag av kapitlet:

First responders
Begrepet ”first responder” stammer fra USA og betegner der et første ledd i den organiserte akuttmedisinsk respons. En ”first responder” har kunnskap og ferdigheter ut over alminnelig førstehjelp, men ikke på nivå med ambulansepersonell eller annet helsepersonell. Hensikten med ordningen er å yte kvalifisert førstehjelp inntil lege og/eller ambulanse ankommer. First Responder-ordninger er i dag integrert del av den prehospitale kjede i alle delstater i USA, og har også stor utbredelse i Tyskland, Østerrike og Sveits. Brannvesen, politi, og også frivillige organisasjoner deltar. Det er i flere undersøkelser vist at first responderordninger reduserer responstiden ved hjertestans. Systemet lanseres både som svar på responstidsutfordringer i grisgrendte strøk, og for å møte kapasitetsutfordringer i storbyene. Her i landet har bl.a brannvesen, hjemmesykepleie, sykehjemspersonell og politiet deltatt. Organiseringen har vært ulik, og ansvarsforholdene til dels uavklarte.
Det er utvalgets mening at en akutthjelperordning må ha en kommunal forankring og administreres som en del av den kommunale helseberedskapen. Det må være opp til den enkelte kommune å definere om det er behov for ordningen, og kommunene må stå fritt i å bestemme hvilke ressurser/etater som bør delta. Det er likevel utvalgets mening at eksisterende grupper med beredskapskompetanse; hjemmesykepleie, brannvesen og politi – er naturlige kandidater til tjenesten. Det medisinskfaglige ansvar for tjenesten bør ligge hos kommunelegen. Alminnelige regler for delegert legearbeid og sertifisering må følges og dokumenteres.

Funksjon og virkeområde
Tjenestens hensikt er initial førstehjelp ved akutt sykdom og skade, samt klargjøring for videre behandling. Følgende ferdigheter anbefales:
– Enkel luftveishåndtering og oksygenbehandling
– Hjertelungeredning med automatisk/halvautomatisk defibrillator
– Stans av utvendig blødning
– Forebygge sirkulasjonssvikt
– Enkel immobilisering
– Sikring av skadested og pasient
Behandlingstiltak og observasjoner må dokumenteres og rapporteres.
Avdelingsleder Hans Kristian Madsen i DSB svarer dette på våre spørsmål.

Ser DSB det som naturlig at brannvesenet tar på seg en First Responder-tjeneste?
– Brannvesenet er den mest sentrale tekniske redningsressursen vi har. Den finnes i alle kommuner, i eller i tilknytning til tettsteder, og ofte med innsatstid på 10 minutter til de viktigste områdene og objektene. Dette gjør brannvesenet til den viktigste brann- og redningsressursen i kommunene. DSB ser positivt på at den stående brannvesenberedskapen utnyttes på en for samfunnet god måte gjennom et utvidet tjenestetilbud til innbyggerne og de som ferdes i en kommune.

Har DSB noen betenkeligheter med hensyn til ansvarsforhold, kompetanse, organisering m.m.?
– Nye oppgaver som tillegges brannvesenet krever kunnskaper, ferdigheter og svært ofte ny utrustning. Sektoransvar ligger fast og det samme gjør ansvars-, nærhets og likhetsprinsippet. Brannvesenet vil, selv om det tillegges nye oppgaver, som for eksempel visse akuttmedisinske tjenester, ikke overta ansvaret for denne type helsetjenester til befolkningen. Det er imidlertid viktig at brannvesenet og kommunene er bevisste på at ethvert utvidet tjenestetilbud fra brannvesenets side har en konsekvens i form av økte kostnader og krav til dokumentasjon, HMS og kvalitet på det som ytes. Brannvesenet og kommunene må forvente at utvidede tjenester til befolkningen blir benyttet fullt ut, og at det raskt vil bidra til at det etableres et forventningsnivå knyttet til kvalitet, håndteringsevne og omfang. Tjenester som øker antallet utrykninger vil bli gjenstand for diskusjon særlig i brannvesen og kommuner der beredskapen baserer seg på innkalling av deltidspersonell. Vi opplever allerede at flere kommuner er betenkte over kostnadsutviklingen ved innføring av slike oppgaver. DSB er ikke betenkt i forhold til å utnytte brannvesenets beredskap på en bedre måte, men det vil være spørsmål ved dette som må vurderes nærmere. Dette er forhold som DSB vil ta med seg i det arbeidet som nå er påbegynt i forhold til å gjennomgå gjeldende forskrifter.

Er det en fare for at dette primært blir ”et bein ekstra å stå på” for nedleggingstruede stasjoner fremfor et kvalitativt godt tilbud basert på lokal risiko?

– DSB ser ikke på økt oppgaveportefølje for brannvesenet som minus for beredskapen i kommunene. I dag regulerer brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter om etablering og drift av brannvesen og brannvesenets oppgaver på en ryddig og grei måte. DSB ser positivt på økt tjenestetilbud i brannvesenet, og mener at oppgaveportefølje og tillit hos beslutningstakere i fremtiden blir viktigere enn nasjonale minimumskriterier. Fremtidig lokalisering av brannstasjoner i kommunene vil uansett tjenestetilbud måtte bygge på lokale risiko- og sårbarhetsanalyser, og dette vil etter all sannsynlighet være sentralt også i fremtidens regleverk for organisering og dimensjonering av brannvesen.

Stor samfunnsnytte med First Responder i brannvesenet

Jeg skal i dette innlegget gi leserne en liten innføring i hvordan First Responder-tjenesten (FR) fungerer i Hol kommunes deltidsbrannvesen. Artikkelforfatter er stasjonsleder på Geilo brannstasjon og arbeider til daglig i ambulansetjenesten i Hallingdal.

Hol kommune og prehospital beredskap
Hol er en stor kommune, med lite faste innbyggere, ca 5.000. Men som en av landets største reiselivskommuner og dertil sysselsetting, sier vår risikokartlegging at det gjennomsnittlig hver dag, er mellom 10 og 12.000 ”innbyggere” i kommunen. I ferier, helger og høytider regner man med at antallet kan være mellom 40 og 50.000.
I Hol er det stasjonert en ambulanse. Nærmeste ressurs er på Ål som er 25 km unna, med to ambulanser og luftambulansen med bil og helikopter. Nærmeste sykehus fra Hol er 190 km unna. Reiser ambulansen fra Hol, er denne borte i gjennomsnitt seks timer.

Opprettelsen av First Responder i Hol
Jeg skal ikke gå inn på om dette er nok ambulanser til enhver tid, men dette var selvfølgelig ett moment da AMK, ambulansetjenesten i Hallingdal, og Hol kommune med brannvesenet og legetjenesten i 2005, inngikk avtale om First Responder-tjeneste i Hol. Hovedgrunnen til opprettelsen av FR, var at brannvesenet kunne være ett supplement til helseberedskapen i kommunen. Det ble fra kommunen sagt at de dekker kostnadene til FR-utkall, da man ser dette som ett positivt tiltak for innbyggere og turister. Alarmeringsrutiner, hvilke oppdrag vi skulle ha, og kursing ble også diskutert og funnet løsninger på.

Iverksettelse og gjennomføring
Som nevnt ble FR innført i 2005. Vi fikk hjertestarter av Norsk Luftambulanse, med kursing på denne. Og vi kjørte førstehjelpskurs fokusert på ABC, med instruktører fra ambulansetjenesten. Følgende førstehjelpsutstyr ble kjøpt inn; oksygenflasker, backboard, spjelker, nakkekrager og bandasjeutstyr.
Vi bestemte at man ved alle akuttoppkall, skulle kjøre full alarm. Man regnet med at det ikke ble flere oppdrag enn at man kunne forsvare dette økonomisk. Og siden vi ikke har kasernert vakt, ble dette løsningen for å ha en raskest mulig utrykning. Det kom noen negative reaksjoner fra ambulansetjenestens ansatte. De var redd for mindre biler og dermed arbeidsplasser. Denne frykten har vært ubegrunnet og holdningen har snudd, til at man nå er meget positiv. Vi har i dag en instruks som sier at man ved FR-utkall benytter en bil (redningsbil med nødvendig utstyr) og at tre-fem mann rykker uniformert ut med denne.
Utrykningsleder 02 oppretter straks kontakt med AMK for all nødvendig informasjon.

Oppdragene
Til å begynne med var det få oppdrag, ca fem i året. Av 14 alarmer for brannvesenet hittil i år, (per 25. februar) er seks av disse FR-oppdrag. Det har vært bevisstløshet, hjertestans, slag/blødning, brannskade, ”spiker i bryst”, samt å bistå med å finne landingsplass. Brannvesenet har vært først på stedet i noen tilfeller, og bistått lege/ambulanse i andre tilfeller. Oppdraget vårt har vært førstehjelps-ABC, skape trygghet og ro, gi tilbakemelding til AMK, ta oss av pårørende samt bistå lege, ambulanse eller begravelsesbyrå etc.

Erfaringer
Den første tiden lå utfordringen på AMK, for å i det hele tatt bli utalarmert. De ”glemte” eller trodde ikke vi kunne bidra med noe. 110-sentralen sendte oss imidlertid ut på alle oppdrag med følgende melding: ”First Responder, behov for hjertestarter”. Hals over hodet kjørte vi frem til en pasient med brudd i benet. Pasienten var riktig nok nedkjølt, men ellers langt fra døden. Dette har nå vi hatt en dialog med 110-sentralen om. Og etter vår henvendelse har 110-Buskerud gjort om på sine rutiner i hele sin region, vedrørende varsling av First Responder. De er svært samarbeidsvillige og løsningsorienterte. Utalarmeringen fra 113/AMK er noe personavhengig av den som sitter på ”bordet”.
Vi har fått mange positive tilbakemeldinger på alle våre oppdrag, men det sies noe blant publikum, som vi må jobbe med: ”Det er bra, trygt og godt at dere kom, men hva i all verden gjør brannvesenet her?” Man må gå ut til publikum og informere om FR-ordningen. Og ikke minst, kan vi være der når eventuell en hjertestans inntreffer, så vil man kanskje se statistikken for overlevelse av hjertestans gå i positiv retning. Dette avhenger av tidlig varsling på de tilstander, der man kan forvente hjertestans.

Brannmannskapene
Interessen fra brannmannskapene er upåklagelig. Både når det gjelder videreutdanning og utkall. Noen var/er litt ”forsiktige”, men dyktige og løsningsorienterte medarbeidere gjør det slik at alle vokser med oppgavene. Man ønsker seg mer erfaring/trening på FR. Men dette må ikke gå utover ”vanlig” brannberedskap, er noen av tilbakemeldingene. Selv om flere av brannmennene er ambulansearbeidere, rykkes det ut på oppdrag uten disse også.
Vi har erfaringer fra trafikkulykker gjennom mange år. Der kan det være langt alvorligere tilstander, enn eksempelvis bevisstløs slagpasient. Det kan i verste fall ta en time før første ambulanse er på ett ulykkessted, med en eller flere omfattende skader. Mannskapene er meget bevisst på dette, og man skjønner at man må ha litt mer bakgrunn enn ett førstehjelpskurs.

Forbedringer

Sette rutiner og instrukser ved utkall, bemanning og opptreden i ett enda bedre system.
Hvilken utalarmering skal det være; full alarm?, gruppe?, UMS?
Rapporter på utkall og behandling av pasient må forbedres.
Innføre en årlig godkjenning på first respondere for å kvalitetssikre ”behandlingen”.
Tettere oppfølging av 113- og 110-sentralen. De må vite hvilket utstyr og bakgrunn vi har. De på ”bordet” må bevisstgjøres om First Responder-tjenesten og bruke det ved behov.
Evaluering av FR-ordningen med kommunen, helseforetaket og alarmsentralene.

Konklusjon
Jeg mener First Responder-tjenesten er kommet for å bli, i hvilken form er enda ikke sikkert. Men hjertestans, alvorlig syke personer, bevisstløse, og livstruende skader skjer hver eneste dag i landet. Kan brannvesenet, hvis man har kapasitet, økonomi og kompetanse, bidra til at disse får en raskest mulig behandling, redde liv eller få en forbedret livskvalitet vil dette i samfunnskostnader og samfunnsnytte få en betydelig positiv konsekvens. I likhet med Botnen utfordrer jeg DSB og helseforetak, til å komme på banen. Hvis DSB ikke kommer på banen her, må instanser over DSB informeres og ta ”saken”.

Reidar Brusletto, deltidsbrannmann
Hol brannvesen