Disse systemene lager ett trykkluftskum (TLS) hvor hovedmålet er å utnytte slukkemiddelet bedre.
For de som måtte tro at dette er noe nytt og revolusjonerende så må jeg nok skuffe dem. Slike systemer dukket opp allerede på slutten av attenhundretallet. Rundt 1940 ble det eksperimentert med montering i skip, portable anlegg og store anlegg for bekjempelse av flybranner.
Etter dette har trykkluftskum hatt en lang og kronglete vei, og har til og med vært brukt i bilvaskeanlegg. Her i landet ble vi klar over produktet for bare noen år siden.
Grunnen til at slike systemer ikke har blitt noen reell konkurrent til rene vannpumper, skyldes nok mye at teknologien ikke har vært god nok.
Dagens anlegg er ikke så plasskrevende, gir oss bedre driftsikkerhet og et mer nøyaktig doseringsforhold. Når det gjelder doseringsforhold er dette en svært viktig faktor for å få maksimalt ut av et slikt anlegg. Hvis skumstrukturen er dårlig så vil vannet falle til bunns, og luften passerer bare over.
Åtte ganger mer slokkemiddel?
Mange hevder at du kan gange opp antall liter slukkemiddel med åtte ved bruk av systemet. Altså har du 1000 liter vann, så får du 8000 liter slukkemiddel med et TLS-system. Dette er nok en sannhet med modifikasjoner…
Det er på det rene at ett skumrør til TLS bruker fra 100 til 150 liter/minutt med rent vann. Ved bruk av vann og vanlige strålerør bruker vi ofte innstilt vannmengde fra 100 liter/minutt til 300 liter/minutt ved innvendig slukking.
Hvis vi da tar utgangspunkt i verstefallsteorien og sammenligner 300 liter/minutt med et vanlig strålerør, opp mot 150 liter/minutt med ett TLS-rør, så ser vi at vi har doblet slukketiden ved bruk av TLS-systemet.
Det er da ett viktig poeng at slukketiden ikke øker åtte ganger, som om du hadde hatt en tankbil på 8000 liter.
Altså hvis røret holdes åpent så vil du ha en dobbel så lang slukketid og ikke åtte ganger tiden..
Poenget er selvsagt at slukkemiddelet skal være åtte ganger mer effektivt, slik at man ikke trenger å bruke så mye.
Fordeler og ulemper
Når det gjelder innvendig slukking er det få i Norge som har noe særlig erfaring med bruk av TLS, men de som har satt systemet i drift er så langt fornøyd.
Ved innvendig slukking bør nok ett system med stor kapasitet benyttes. Dette er blant annet for at sikringsslange skal kunne brukes parallelt med angrepsslangen.
Det vil nok også virke betryggende å etablere en vannkilde på 2000 liter uansett, i tilfelle driftstans på TLS-systemet.
Av fordeler som er åpenbare kan nevnes:
– Lette slanger (mest luft)
– Bedre slukkeeffekt (altså mindre vannsøl)
– Mer slukkemiddel av en vanntank
– Mindre fare for retenning
Av ulemper som er åpenbare kan nevnes:
– Flere komponenter enn vanlig på en brannbil (flere feilkilder og plasskrevende)
– Mer avhengig av regelmessig service og reparasjon
– Kunnskapskrevende for brukere i alle ledd
Ulike behov og opplevelse
Opplevelsen av slike produkter er nok veldig forskjellig, avhengig av hvilket brannvesen du kommer fra.
Ett brannvesen med stor slagkraft og gode vannforsyninger vil muligens bare ha en marginal gevinst i bruk av slikt utstyr, mens et korps med liten slagkraft og dårlig vannforsyninger, kanskje vil oppleve slikt utstyr som veldig viktig.
Et slikt produkt kan også oppleves veldig forskjellig alt etter som hva det brukes til.
Brannmannens medarbeidere er spent på hvordan dette systemet fungerer i praksis. Spesielt interessant er:
– Bruk av kompakt stråle inne og sikkerhet for røykdykkerne
– Skumbruken og gjennomtrenging i klærne
– Bruk av kompakt stråle inne med tanke på eventuell videre åstedsgranskning
– IR- kameraets søk/funksjon ved bruk av trykkluftskum.
Det er uten tvil at trykkluftskum er ett spennende produkt og det blir interessant å se hvor dette produktet ender i framtiden.
One Seven ved Scanfire
One Seven har vært ledende i utvikling fra det første systemet ble solgt i 1998.
Det kommer snart i sin tredje generasjon, som er under prøving før den slippes ut på markedet.
Hovedfokuset har hele tiden vært økt slokkeeffekt, som leder til maksimal sikkerhet for brannmannen, og som bonus minsker driftkostnader for brannvesenet.
One Seven er meget enkelt i bruk. Hver gang du trykker på knapp for hvert enkelt uttak kommer nøyaktig samme skumblanding som sist du slokte eller øvde med One Seven.
Under innsats får du kun mulighet med et tastetrykk til å velge i mellom våt skum (1 del vann mot 7 deler luft) og tørr skum.
Det er det våte skummet som er primært slokkeskum for flest av brannene. Tørrskummet brukes for å beskytte mot strålevarme, for å lage skumteppe eller ved brannslokking av brennende metaller sånn som aluminium.
One Seven er et definert og reproduserbart slokkemiddel og systemene må derfor kalibreres i forhold til størrelse på slangen som skal brukes før levering.
Selv om vi presiserer utvendig slokking i størst mulig grad, så anbefales One Seven også for røykdykking ved bruk av spesielt utviklet slange. Gevinstene er blant annet:
– opp til seks ganger hurtigere kjøling enn ved bruk av vann ved lavt trykk
– sikrere avstand fra brannen med opp til 25 meter kastlengde fra strålerøret
– mindre varmepåvirkning ved fordamping på grunn av så nær optimal bruk av vann som mulig
– mindre forstyrringer ved bruk av varmekamera
– varmeindikator i overflødig skum. Dette er kanskje ikke så viktig for brannmannen, men for forsikringsselskapene er det viktig at branner er slokket gang på gang uten vannskader.
One Seven kan fraktes over 1000 meter horisontalt ved riktig dimensjon av slanger og over 360 meter vertikalt før slokkeeffekt begynner å reduseres.
One Seven har utviklet sine egne skumkonsentrater og strålerør for optimal virkning. A-skum for branner i fibrøse materialer, innblandes med 0,3 prosent. B-AFFF for hydrokarbonbranner som innblandes med 0,5 prosent samt B-AR for ethanol/aceton og lignende, den innblandes med 0,6 prosent. Om det kun er tilgang til saltvann så oppnås samme virkning ved å øke innblandingen på alle med 0,1 prosent
One Seven-systemene kommer i seks ulike størrelser, med fløde av ferdig blandet skum fra 340 liter/minutt til 5700 liter/minutt. Modellene med 1400 liter/minutt og 2900 liter/minutt er de mest populære i Norge.
One Seven er sertifisert til bruk i elektriske installasjoner opp til 35000 volt med fire meters sikkerhetsavstand.
Unikt ved One Seven CFS systemet er at det kan leveres som stasjonære installasjoner, særskilt ved høy brannrisiko/belastning. Alt ifra systemer for en slange opp til slokkesystemer for veg- og jernbanetunneler.
Daniel Johansson, Scanfire
Rosenbauers CAFS- systemer
Vi kan levere Rosenbauer CAFS-slokkeanlegg på alle våre brannbiler, utstyret kan også leveres til ettermontering. Vi har biler med Conti CAFS (kompressor) i levering til Luftforsvaret, og vi har levert biler med Flash CAFS-systemer til OSL og Norges Brannskole.
Bilene er utstyrt med Rosenbauers CAN – bus elektroniske system hvor styring av CAFS med skumblandesystem er meget nøyaktig.
Her er litt informasjon om Rosenbauers CAFS slokkesystem:
Conti-CAFS
Vi har 21 biler til Luftforsvaret hvor et slikt anlegg skal monteres, Anlegget har hydraulisk drevet kompressor og kan benyttes kontinuerlig, derfor navnet Conti-CAFS.
Conti CAFS 10 er tilpasset en ytelse på 1000 liter/minutt.
Conti CAFS 30 er tilpasset en ytelse på 3000 liter/minutt.
Conti CAFS 10 og 30 er utstyrt med kompressor og er således beregnet for kontinuerlig drift
Conti CAFS 10 og 30 kan innstilles fra vått til tørt skum med et innblandingsforhold fra 1:4 (vått) til 1:15 (tørt)
Anlegget kombineres med et av Rosenbauers anerkjente skumblandesystem DIGIDOS (elektronisk styrt system med elektrisk drevet skumpumpe) som holder den på forhånd innstilte skuminnblanding i prosent fra 0,1 til 6 prosent konstant gjennom hele innsatsen, uavhengig av uttatt vannmengde.
CAFS-anlegget har betjening som en integrert del av den normale vannpumpens digitale betjening.
Flash-CAFS
Vi har tidligere i år levert en bil til Norges brannskole og til Oslo Lufthavn med et anlegg med trykkluftflasker. Disse er tilpasset tilgjengelig vann- og skummengde på bilen, det vil si luft og skum til to fyllinger vanntank. Derav navnet Flash-CAFS.
Løsningen med trykkluftflasker, som de fikk på siste bil på brannskolen,) er enklere ved ettermontering da man ikke trenger å ta hensyn til kraftuttak, til kompressor eller plass for denne.
Man kan benytte en hvilket som helst skumvæske i forbindelse med våre CAFS-anlegg, skumtypen avhenger av hvilke materiale man skal slokke i.
Stein Egenes, Egenes Brannteknikk AS
Braco- Vogt/ Ziegler T- CAFS system
Braco leverer to forskjellige systemer:
- Bruk av flaske(r)
- Bruk av kompressor
Kompressorversjonen leveres i forskjellige størrelse:
1200, 2400 og 4800 liter/minutt luft/minutt
- 1200- eller 2400-systemet er nok det mest aktuelle på en framskutt enhet eller vanlige kommunale brannbiler.
- 4800 er mest aktuell for industri med høy brann- og eksplosjonsrisiko (petrokjemisk industri
- 1200 liter/minutt- kompressor kan enten fastmonteres eller være mobil, mens
- 2400 liter/minutt eller større alltid er fastmontert i brannbilen og avhengig av kraftuttak etc.
Det system Braco AS først og fremst starter med nå er 1200-systemet:
VOGT AG er Zieglers representant i Sveits og er også en stor produsent av brannbiler med spesiale på større industribrannbiler. VOGT har arbeidet i mange år med CAFS-systemer og utviklet T-CAFS + 1200 for mindre og mellomstore innsatser. Det vil si mindre fremskutte enheter eller vanlige kommunale brannvesen som ønsker et supplement til sin tradisjonelle bruk av vann eller vann/skum via en tradisjonell injektor (Z-2 eller Z-4 = 200 eller 400 liter/ minutt ).
T-CAFS + 1200 har en kapasitet på 2 stk. våt utlegg eller 1 stk. tørr utlegg, som i de fleste tilfeller kombinert med tradisjonelle slukkemetoder vann eller vann/skum, fungerer som et godt supplement eller på egen hånd.
T-CAFS + 1200 er enkelt å montere inn på en uttrekkshylle i alle sideskap på en vanlig kommunal brannbil, det vil si ingen monteringskostnader. Den kan fungere som:
1 ) CAFS-system
2 ) Vanlig Z-4 skuminjektor ( betjeningshendel vris fra CAFS til Skum )
3 ) 8 bars kompressor.
Den har separat Honda-motor for start av kompressoren (vri på nøkkelen) og med egen skumpumpe. Svært enkel i bruk da det bare er å velge skumprosent – 0,5 prosent for våtskum og 1 prosent for tørt skum samt å vri blandingsforholdsrattet fra tørt til vått eller tilbake.
Siden dette er helt nytt så har vi pr. dags dato kun levert en enhet til Storfjord kommune. De har den på en mindre Mercedes med hekkpumpe og 1000 liter vanntank, satt opp som en framskutt enhet. Denne har også mannskapskabin og LUKAS redningsutstyr etc.
Einar Glenthøi, Braco
Trykkluftskum type One Seven levert av Scanfire.
I forbindelse med utarbeidelsen av risiko- og sårbarhetsanalyser begynte Søndre Follo brannvesen for alvor å vurdere trykkluftskum (CAFS) for ca. ett år siden. Våren 2008 hadde vi en demo-bil på prøve fra One Seven, og vi fikk testet systemet på to nedbrenningsobjekter. Vi fant slokkesystemet så interessant og revolusjonerende at vi ønsket å gå videre.
Høsten 2008 ble en intern arbeidsgruppe nedsatt, og fire brannmenn gjennomførte instruktøropplæring i regi av leverandøren. Ett One Seven-system ble innkjøpt og innmontert av leverandøren på en av våre mannskapsbiler. Internopplæring av øvrige mannskaper blir gjennomført i disse dager.
Utfordringen er at systemet ikke uten videre kan benyttes i aktiv røykdykkerinnsats, grunnet de krav som stilles i vårt internkontrollsystem, jamfør røykdykkerveiledningen. Dette fordi ett CAFS-system ”bare” bruker halvparten av den vannmengde som i dag kreves og fordi det har ett fast strålebilde. Det må derfor gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser som dokumenterer at sikkerheten for mannskapene og slokkeeffekt er tilsvarende eller bedre enn ved tradisjonell røykdykkerinnsats med bruk av vann.
Starter prosjekt
Vi ser det som unødvendig at hvert enkelt brannvesen skal måtte gjøre den samme jobben, og har derfor igangsatt ett prosjekt i samarbeid med Norsk Brannvernforening og KLP forsikring. Prosjektet skal gå fram til sommeren 2009, og en rekke fullskalatester vil bli gjennomført nå i mars. Målet er å utarbeide en rapport med nødvendig dokumentasjon for å ta systemet aktivt i bruk og deretter utarbeide en veileder for bruk av CAFS.
Søndre Follo har også inngått samarbeid med Scanfire for å kunne utarbeide en opplæringspakke/kurs for kjøpere av systemet. Dette er noe som forhåpentligvis også på ett senere tidspunkt kan tas i bruk nasjonalt gjennom Norges brannskole.
Vi anbefaler de som vurderer innkjøp av ulike slokkesystemer å ha litt is i magen og vente til disse testene er ferdig.
Ole Bjørn Kaasa, brannsjef
Søndre Follo brannvesen IKS
Ingen innvendinger mot trykkluftskum
Hva mener så DSB om bruken av trykkluftskum, og hva sier veiledningen vår?
Ifølge røyk- og kjemikaliedykkerveiledningen skal det etableres en vannkilde på minimum 2000 liter før innvendig innsats iverksettes.
Ifølge veiledningen skal det også benyttes strålerør som raskt skal kunne levere fra 200- 300 liter/minutt.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ved Hans Kristian Madsen poengterer at veiledningen vår kun er en veiledning. DSB sin videre holdning er at hvis det kan dokumenteres at trykkluftskum er en tilsvarende eller bedre løsning enn det som er beskrevet i veiledningen, så har ikke DSB noen innvendinger mot slike løsninger.
COMMENTS