Oslo brann- og redningsetat (OBRE) startet i 2001 prosjektet Brannsikker bygård. Bakgrunnen var flere dramatiske branner i eldre bygårder som krevde menneskeliv. Prosjektet kartla ca. 3000 bygårder i Oslo som ble bygd i tidsrommet 1890 – 1920. Felles for bygårdene er konstruksjonen med murstein i yttervegg og etasjeskillere i tre.
Siden 2002 har det blitt gjennomført et omfattende opplysnings– og motivasjonsarbeid for å øke brannsikkerheten i bygårdene. Seksjon for feiing og tilsyn har senere videreført prosjektet gjennom kontroller i bygårdene.
I oktober ifjor vedtok bystyret i Oslo å innføre en lokal forskrift om adgang til å føre brannverntilsyn i eldre murgårder og omsorgsboliger.

Åpne dører ga brannspredning
Bygården i Urtegata 31 var ingen typisk 1890-gård. Hovedbygningen var bygd med tegl som bærende yttervegg og hadde etasjeskiller i tre mellom leilighetene. Det spesielle med bygningen var korridorene som hadde mur i vegg og tak, som et kappehvelv. Bygningen hadde opprinnelig bare ett trappeløp, men etter påbygget i 1922 fikk bygningen ett trappeløp til i vinkelen mellom bygningene.

Hovedbygningen hadde mange små ett romsleiligheter samt noen større leiligheter. Alle leilighetene hadde kokemuligheter.
Det er fastslått at brannen startet i første etasje i hovedtrappeløpet. Brannårsaken var bar ild.
Brannen spredte seg oppover trappa og gikk inn i korridorene. Alle dørene fra hovedtrappeløp og inn til korridorene sto åpne. I fjerde etasje var det imidlertid ett sett til med dører innenfor de tofløyde dørene til trappeløpet. Disse var lukket og hindret brannspredning dit.
I tredje etasje har flere beboere rømt ut av leilighetene sine. I en leilighet i enden av korridoren ble både dør og vindu stående åpent og det førte til at brannen herjet verst bortover i denne korridoren.
De omkomne ble funnet i korridorer i andre og tredje etasje og i hovedtrappeløp.

Byggets brannsikkerhet
Bygget hadde alarmanlegg fra tidlig 80-tall. Anlegget fikk ny brannsentral i 2006. I boenhetene var det montert varmedetektorer, mens det var montert røykdetektorer i korridorene. Hovedbygget hadde kun to håndslokkere. I tillegg var det brannslange i hver etasje, men disse var montert i trappeløpet mellom de to bygningene. Dørene i bygget var generelt gode, men dørpumper var feilmontert ved at pumpene var skrudd på dørene og ikke omvendt. Armen til pumpene var flere steder tatt av. Det gjorde at stengene buttet i veggen noe som førte til at dørene ikke kunne åpnes ordentlig.
I august ifjor utførte feiere kontroll av bygården. Dette er ikke å betrakte som et tilsyn, men gjennom kontrollen gir feierne merknader om brannsikkerheten. Slike kontroller blir varslet med brev til eier samt oppslag en uke før. Det er frivillig å møte opp. Ved kontrollen i august, møtte ingen eierrepresentanter eller andre opp.
Kontrollen påpekte lagring i fellesareal og åpne dører til trapperom. Det ble også påpekt defekte dørpumper. Det var ikke mulig for feierne å få kontrollert om det var slokkeutstyr i leilighetene.

Branninspektør Jo Tangedal i Oslo brann- og redningsetat var sentral i prosjektet Brannsikker Bygård. Tangedal skal nå være ansvarlig for tilsynet i bygårdene.
Hva mener han om den branntekniske tilstanden på bygningen i Urtegata 31?
– Bygningen hadde klare mangler. Det er ikke godt nok med varmedetektorer i leiligheter og røykdetektorer i fellesareal. Det er også svært mangelfullt med kun to håndslokkere i en fire etasjes bygning. I tillegg var det montert husbrannslange, men det er ingen god løsning når skapet står i trapperommet. Det betyr problemer med å få ut slangen å grunn av dørene. Men vi kan likevel ikke si at manglene hadde noen vesentlig betydning for utfallet av brannen. Problemet her var dørene til trapperommet som sto åpne, sier Tangedal.

Thon-gruppen har uttalt at de hadde gode rutiner for kontroll av bygget. Det innebar blant annet at gården ble kontrollert daglig med hensyn til branndører og brannsentral. Er ikke dette mer enn gjennomsnittet?
– Jeg synes det er positivt med kontrollrutiner, men jeg stiller spørsmålet hvordan det er med avviksbehandlingen når de samme feilene er der dag etter dag. Et eksempel er dørpumpene som var defekte i august og som ikke var reparert i desember.
Det ble i oktober innført lokal forskrift som gir muligheter til tilsyn i eldre bygårder. Er dette godt nok verktøy til å heve standarden eller må det komme sterkere føringer i nytt lovverk?
– Lokal forskrift er i seg selv ikke godt nok, men det gir oss selvsagt sanksjonsmuligheter. Det som vil fungere i slike eldre bygårder er kombinasjon av passiv og aktiv brannsikring. Den passive brannsikringen vil være å brannsikre kritiske bygningsdeler som etasjeskiller og dører. Den aktive brannsikringen vil være sprinkling. Med sprinkling ville tragedien i Urtegata vært unngått, fastslår Tangedal.

Nye typer sprinkleranlegg, som boligsprinkleranlegg, kombinert med varslingsanlegg gir flere muligheter for sikring. Hvordan skal man greie å få vist frem fordelene med sprinkling og stimulert til montering?
– Vi er opptatt av sprinkleranlegg fordi de er nærmest vedlikeholdsfrie og de krever nær sagt ingen organisatoriske tiltak. Et sprinkleranlegg kan også erstatte brannvarslingsanlegg ved at sprinkleranlegget fungerer som brannvarsling med varmedeteksjon. Fra Oslo brann- og redningsetat sin side stimulerer vi til montering av sprinkleranlegg i bygårder ved å tilby gratis abonnementsavgift. Men det viktigste tiltaket vil være at plan- og bygningsloven endres slik at det blir krav til at alle nye boliger som skal benyttes til overnatting, også leiligheter og eneboliger, skal sprinkles. Erfaringene fra USA viser at dette gir veldig gode resultater.

Sprinkling har tradisjonelt vært forbundet høye kostnader, fare for vannskader og stygge rør gjennom huset. Hvordan kan man få et mer positivt syn på dette?
– For det første utgjør ikke sprinkling en voldsom kostnad. Man installerte nylig sprinkleranlegg i en eldre bygård i Oslo. Her ble kostnaden ca. 240 kroner per kvadratmeter. Men monteres et sprinkleranlegg ved oppføring av nybygg, blir kostnaden vesentlig lavere og man får mer estetiske løsninger.
– Når det gjelder mytene om vannskader, så vitner det om lite kunnskap. Dimensjoneringsgrunnlaget for et konvensjonelt sprinkleranlegg i bolig gir et vannforbruk på 4,2 liter i minuttet per kvadratmeter, mens ett boligsprinkleranlegg bruker omtrent det halve. Kunnskapsmangelen gjelder ikke minst forsikringsbransjen som burde stimulert til montering av sprinkleranlegg gjennom rabatter. Forsikringsbransjen argumenterer i tillegg med at de ikke vil gi rabatter hvis sprinkleranlegg kompenserer for dårlige branntekniske løsninger.
– Skal vi få gjennomslag for sprinkling, krever det fortsatt både mye opplysnings- og motivasjonstiltak, men i tillegg må det offentlige støtteordninger på plass. Uten det er jeg redd at vi ikke greier å gjøre nok får øke brannsikkerheten i eldre murgårder, sier Tangedal.

Arbeidet videre
I tidsrommet mellom de dramatiske brannene i 2001 og dødsbrannen i Urtegata 31 i desember, var det svært få alvorlige branner i eldre bygårder. Ingen av disse brannene kunne relateres til svakheter bygningsmessig.
Den lokale forskriften skal nå håndheves. Hvordan skal dette arbeidet gjennomføres?
– Vi har i dag feiere som utfører kontroll i bygårder og vi har feiere som utfører HMS-tilsyn i alle bygårder. Når vi nå starter arbeidet med tilsyn må vi samkjøre dette til en viss grad. Det viktigste er likevel å gjøre de juridiske vurderingene i forhold til oppgradering av eldre bygninger og sette vår standard på løsningene. Vi må tørre å være handlingskraftige og sette kriterier for nivåer på brannsikkerheten. Så må vi jobbe for å finne gode økonomiske løsninger. Da vil forhåpentligvis den branntekniske standarden på eldre bygårder om noen få år være betraktelig høyere enn i dag, avslutter Jo Tangedal.