Vaktlaget rykker umiddelbart ut fra stasjonen og befalsvakta varsles.
Samtidig sitter brannkonstabel Jonny Nilsen på frivakt i ei stue på Ankenes på andre siden av havna i Narvik. Han ser blålysene fra utrykninga og følger interessert med i hvor kompisene på vakt skal. Bilen følger E6 og saktner farten for å svinge av mot Beisfjord. Plutselig lyser det opp flammer et stykke bak bilen. Det er bare en ting å gjøre – begi seg til brannstasjonen. Samtidig, kl. 02.57 melder utrykningsleder Jan Roger Lundell til alarmsentralen om flammene og gir ordre om å slå full alarm.
Ved ankomst er det full fyr i huset. Flammene står allerede over taket. Utvendige balkonger av tre i fronten av byggets 1. etasje og loft har tatt fyr og spredt brannen over hele fasaden. Vinduene i 1.etasje er sprengt og brannen har tatt seg inn her også. Strålevarmen er intens og det er stor fare for spredning av brannen til omkringliggende bygninger. Fire personer er kommet ut av huset. To fra hovedleilighet oppe og to fra leilighet i underetasje. Den ene fra underetasjen kom ut ved egen hjelp gjennom terrasse dør i fronten mens en lå livløs i vindfanget ved hovedinngangsdøra til leiligheten og ble hentet ut av naboer. I samarbeid med politiet kontrolleres det om alle omkringliggende bygg er evakuert.
Samtidig etableres utlegg for røykdykkere som prøver å ta seg inn i huset hvor det meldes at to personer muligens er savnet. Det gjøres to forsøk på a ta seg inn. I underetasjen tar man seg inn gjennom inngangen til leiligheten på siden av bygget. Varmen er intens og etter få meter inntreffer en branngasseksplosjon som tvinger dem ut igjen. Det gjøres også et forsøk på å ta seg inn i byggets første etasje. Når røykdykkerne observerer at golvet er gjennombrent flere steder, finner de det ikke tilradelig å fortsette innsatsen her. Slokkeinnsatsen måtte derfor begrense seg til utvendig slokking for å hindre spredning. Klokken 03.19 meldes det om gjennomslag i taket. Det iverksettes kjøling av fasadene på nabohusene.
Garasjen i brannhuset og garasjen i nabohuset var bygd sammen. Når røyk begynte å sive ut av taket over nabogarasjen, ble det tatt hull i himlingen. Det viste seg at det ikke var skillevegg mellom garasjene over himling. En mann ble plassert her for å kjøle ned røykgassene. Det jobbes intenst for å hindre at brannen sprer seg og kl. 03.47 melder utrykningsleder til alarm¬sentralen at det ser ut til at man klarer å hindre spredning.
Bygningskonstruksjonen
Bygget var oppført i 1995 med en grunnflate på ca. 80 m2 i to og en halv etasje. Kjeller var bygd som Thermomur med forskalingsblokker av isopor fylt med betong. Innvendig var isoporen kledt med gips. Bjelkelaget i etasjeskil¬let var bygd opp av I-bjelker i tre med nedsenket himling av gips på lydbøyler. Det vites ikke om isolasjonen var fast¬holdt. Øvrige bærende konstruksjoner var i standard bindingsverk. Utvendig i fronten av huset var det ført opp bal¬konger i limtre i første etasje og loft. Det var vinduer og terrasse dør i kjellerlei¬lighet under balkongen. Ingen tiltak var gjennomført for å hindre spredning av brann fra kjellerleiligheten gjennom vinduer og via balkong til resten av hu¬set.
Årsaken
I kjellerleiligheten var det denne kvel¬den samlet fire ungdommer, et par som
bodde der og to gjester. En av disse had¬de ca. 0,5 liter 94% HB, som han hel¬te litt av sprit i hånden for å tenne på. Det blir litt søl og noe sprit havner i so¬faen. Etter at han har tent på spriten i handen, antennes det i sofaen og sprit¬flaska veltes også i denne prosessen. Trekket i sofaen tar fyr i en meter bred stripe og utvikler en veldig svart røyk som fyller rommet. Det går svært kort tid før sofaen er overtent og veggen bak so¬faen har tatt fyr.
Ungdommene prøver å slokke, men røyken blir etter hvert så tett at de ikke ser noen ting. Hver for seg tar de seg mot det de tror er nærmeste utgang. Luften er full av CO-gass og tre av de tilstedeværende omkommer av CO-forgiftning. Røyken tar på synet og de som ikke har kontaktlinser på blir sannsynligvis blinde (sykehuset opply¬ser at den overlevende personen kan takke kontaktlinsene for at hun ikke ble blind før hun kom seg ut). I røyken be¬veger de seg hver sin vei. En havner på badet, en annen kommer ut i vindfang¬et, den tredje når frem til terrasse døra, får den opp og stormer skrikende ut av huset og over til naboen for å varsle om brannen. Døra står åpen bak henne. Den siste kommer til terrasse døra før han faller om. Brannen har da allerede spredt seg fasaden. Balkongen har tatt fyr gjennom den åpne døra. Hele fron¬ten av bygget star i lys lue for brannve¬senet ankommer.
Oppsummering
Åpne balkonger over vinduer er en ri¬sikofaktor vi må gjøre noe med. Det må stilles krav om B30-konstruksjon der hvor balkongen kommer i skille mellom to boenheter. Branncellebegrensende vegger må føres opp til taktekking. Det hjelper ikke mot spredning av branner som oppstar i tilknyttede bygninger at hver garasje er kledt med gipsplater når hele takkonstruksjonen over er åpen.
Det kan også stilles spørsmål om hvil¬ken risiko en del av de møbler/møbel¬overflater vi omgir oss med, utgjør ved brann. I dette tilfellet virker det som om brennbarheten til sofaen og de gassene som stoffet utviklet ved forbrenning, var sterkt medvirkende til brannens tragis¬ke utfall.
Tilnærmet rein sprit er et stoff som må behandles varsomt. Sammen med åpen ild utgjør det en stor brannfare. Disse forhold må vi prøve å få til en bevisst¬gjøring rundt, særlig i ungdomsmiljøer.
COMMENTS