Bare i år 2001, reddet Oslo brann- og redningsetat(OBRE) 13 mennesker i hoppeputer, 30 mennesker med stige eller lift og 30 mennesker med følgemasker. De tre brannene i Fredensborgveien, Sannergata og Bragata, alle 1890-gårder, sto for flesteparten av det totale antallet reddede mennesker.
Satsingen som Oslopolitiet, brannetaten og forsikringsbransjen nå drar i gang, er rettet mot bydel 5 Grünerløkka/Sofienberg, hvor et stort antall branner er påsatt. De tre samarbeidspartnerne vil sammen gjøre befaringer i utvalgte 1890-gårder i bydelen for å avdekke hvilken brannteknisk standard bygningene har. Deretter vil det bli utferdiget pålegg der hvor det er påkrevd og om nødvendig politianmeldelse. I tillegg vil man informere eiere og brukere om deres ansvar for brannsikkerheten.
– 1890-gardene er Oslo største brannproblem, sa brannsjef Jon Myroldhaug i OBRE da de involverte partene holdt pressekonferanse om satsingen 4. februar. Vi har ca. 2000 slike bygninger i Oslo og vi må gjøre noe med problemet. Det store antallet personer som i mange tilfeller har blitt reddet helt i siste liten, kan vi ikke leve med. Derfor vil vi nå sette inn ressurser for å løfte standarden.
– Det primære for oss er selvfølgelig å forebygge brann og det håper vi å oppnå ved informasjon mot eiere og brukere og ved at vi gjør en brannteknisk vurdering. Men disse gårdene er jo meget brannfarlige i seg selv og paradokset er at de har blitt mer brannfarlige med årene pga. renoveringer som har medført åpne gjennomføringer og bruk av plastmaterialer gjennom etasjeskillere. Derfor er det også viktig å sette søkelyset på lengre tid til rømning og forhindre den raske spredningen ved brann, uttalte Myroldhaug.
Tidligere har forsikringsnæringen vært lite flinke til å sette krav til bygningseiere. Nå ønsker også de å sette større krav. I fjor kostet de 2800 brannene i Oslo, forsikringsnæringen 450 millioner kroner og erstatningsbeløpene har økt gjennom de siste årene.
– For oss er det en prioritert oppgave å drive skadeforebyggende arbeid og vi har håp om at dette prosjektet gir resultater slik at det også kan gjennomføres andre steder i landet, sa viseadministrerende direktor i Finansnæringens Hovedorganisasjon, Ingvar Strøm. FNH vil fungere som koordinator mellom forsikringsselskapene slik at ikke gardeiere bare kan ga til et annet forsikringsselskap når de blir stilt ovenfor krav. I tillegg kan vi som reaksjonsmidler øke premiene, avkorte erstatningene, stille krav ved fornyelse av forsikringsavtalen eller rett og slett si oppforsikringsavtalen hvis kunden ikke holder god nok standard på sin bygningsmasse.
Straff som svir økonomisk
De siste årene har politiet i Oslo ved to tilfeller ilagt bygningseiere store bøter for manglende brannsikkerhet. Etter brannen i Kjølberggata i 1998, hvor en kvinne omkom, ble gårdeieren ilagt en bot på kr. 100.000 for dårlig brannsikkerhet og i fjor ble Oslo kommune ilagt en bot på 1 million kroner fordi de ikke hadde fulgt opp brannvesenets krav til nytt adresserbart brannmelderanlegg, etter at tre mennesker omkom i brannen på Hovseterhjemmet i 2000. I tillegg har 164 personer i de to siste årene fått forelegg på mellom 2.500 – 10.000 kroner for uaktsomhet.
– I mange tilfeller svir det mer å få en stor bot enn vanlig straff, sa kriminalssjef Roger Andresen. Denne utviklingen med store dramatiske branner, liker vi ikke og vi vil ikke lenger ta med silkehansker mot gårdeierne. Derfor er vi veldig positive til dette samarbeidet fordi vi håper at dette kan gi beboerne en større trygghet.
– Vi vil bruke straffebestemmelsene i brannvernlovens §13 og 14 mot eiere og brukere, men i tillegg til bot vil vi også inndra utbytte, altså det som eieren har spart ved å utelate å følge opp lovkravene. Dette har vi praktisert allerede da Oslo kommune i tillegg til boten på 1 million kroner fikk inndratt 200.000 kroner som kommunen hadde spart ved å ikke følge opp brannvesenets krav, sa Andresen.
– Men vi skal også huske at beboerne selv har et ansvar. Hvis beboerne etterlater søppel i gårdsrom, øker muligheten for brann. Det er mange kategorier av ildspåsettere, men når vi spør dem hvorfor de tente på, får vi ofte svaret; «Muligheten var der fordi søppel e.a. lå der». Og da blir fristelsen for stor for personer i rus eller ubalanse, de rene hevnmotivene er mer sjeldne.
Brannsjef Jon Myroldhaug uttaler til «Brannmannen» at man ikke tidligere har gitt pålegg til eiere, men at man nå ønsker å bruke lovhjemler som sikrer bl.a. rømning ved å gi pålegg om rydding av søppel for å sikre frie rømningsveier. Og dette har vi ressurser til å gjøre i dag fordi sikkerheten i §22-objekter er kommet opp på et godt nivå i Oslo, sier Myroldhaug.
COMMENTS