Branngruppa ved Oslo politidistrikt ledes av politi-førstebetjent Sigmund Holt som har fire etterforskere med seg. Alle branner i Oslo rapporteres til branngruppa som ber om bistand fra kriminalteknisk avsnitt hvis nødvendig. Årlig skriver politiet melding på 1400 branner og et mål er at polititjenestemennene som er først på et brannsted, får ut mest mulig opplysninger av de involverte. Dette medfører en enklere og hurtigere saksgang.
Men i mer alvorlige branner, kobles kriminalvakta som skriver anmeldelse og foretar nødvendig begynnende etterforskning. Er det større eller branner av alvorlig karakter, kobles branngruppa inn og en egen brannetterforsker settes på saken.
– Vår sentralisering av brannetterforskning, medfører at vi har en god oversikt over hvor brannene oppstår i byen og vi kan se handlingsmønster ved påsatte branner. Vi har også muligheten til å spesialisere medarbeiderne innen ulike felter, noe som gir oss ekstra kompetanse, sier Holt. Informasjonen vi innhenter, bearbeider vi datateknisk slik at vi kan lage modus og se sammenfallende ting fra brann til brann. Vi har også god oversikt over vare «gjengangere».
Vær observante
Holt forteller at samarbeidet med brannetaten i Oslo er meget godt og at brannstedene i mange tilfeller er slokket fort med lite bruk av vann. Dette gir selvfølgelig politiet større muligheter til å finne brannårsaken. I tillegg har det i de senere år blitt mer og mer vanlig å innhente opplysninger fra brannmannskaper om observasjoner.
– Vi forventer ikke at brannfolk skal innhente de samme observasjoner som politiet, men vi ønsker at brannfolk er observante på unormale ting. Blant annet ønsker vi opplysninger om for eksempel en dør er brutt opp, om lysarmatur er ødelagt, eller om låser er ødelagt. Dette er ting som kan tyde på at det ligger en kriminell handling bak. Legger dere merke til unormale ting, så hjelp oss å sikre disse. For politiet, er det også nyttig med observasjoner som brannvesenet har gjort før eller idet de kom fram til brannstedet.
Møtte dere biler i rask fart på vei fra brannstedet eller oppførte personer seg unormalt, vil vi gjerne vite det, sier Holt. Jeg vil også poengtere viktigheten av riktige tider i brannvesenets logg. Er fremkomsttiden til brannstedet korrekt, kan vi bruke denne opplysningen mot en mistenkts forklaring og det kan være avgjørende for å nagle en gjerningsmann til en brann. Husk derfor å meld dere framme først når dere er framme på brannstedet, ikke et kvartal unna. Den lille differansen kan nemlig bety mye i vår sammenheng.
– Vi ønsker å avhøre brannfolk som vitner så fort som mulig, og det gjør vi på telefon eller ved oppmøte på politihuset. Og kommer dere på ting senere, så ring oss. Vi ser også at brannfolk er mer interessert i hva som forårsaket brannen og hendelsesforløpet i en brann, men vær så snill å ikke uttal dere om brannårsak. Det er vår jobb, sier Holt. I fremtiden må også brannfolk forvente å måtte møte oftere i retten i straffesaker og da er det viktig å kunne gi mest mulig riktige opplysninger og opptre korrekt.
«Vanlige mann i gata»
Den typiske pyromanen som får en seksuell tilfredsstillelse av å se branner, har førstebetjent Holt ennå ikke opplevd gjennom sine mange år som brannetterforsker. Mange ildspåsettere er ressurssvake mennesker, men overraskende mange er «vanlige folk i gata» som er forbanna på noen eller ruset og dermed setter fyr på ting de kommer over. Brannstiftere uten noe egentlig motiv, bruker det de har for hånden, mens brennbar væske blir brukt når det er målrettede handlinger som forsikringssvindel. Uaktsomhet som har medført eller kunne medført brann, straffes strengere enn tidligere og straffereaksjoner blir ilagt selv om personen har blitt hardt rammet av brannen selv. Vi ønsker ikke først og fremst å straffe folk, men samtidig så må folk stå til rette for sine handlinger, sier Holt. Dessuten har dette en signaleffekt.
Det er lite som tyder på at Sigmund Holt og hans kolleger blir arbeidsløse med det første. Men nye virkemidler brukes stadig i kampen mot ildspåsettere. Det er ikke all Holt vil offentliggjøre, men et tiltak er å distribuere bilder og opplysninger av kjente ildspåsettere til brannvesenet slik at brannmannskapene kan dra kjensel på disse på brannsteder. Og samarbeidet med forsikringsbransjen har blitt bedre slik at politiet kan kontrollere om bygningseiere for eksempel har gjort endringer i forsikringen for en brann oppstår. På den måten kan politiet få holdepunkter for forsikringssvik
COMMENTS