Hendelsen
Like før klokken halv to, natt til søndag 27.august går det alarm ved Søndre Follo Brannvesen stasjon 1.6 – Drøbak (Frogn). Meldingen går ut på at det har skjedd en alvorlig båtulykke ved Småskjær rett syd for Oscarsborg festning i Drøbaksundet. Det fremgår av meldingen at det skal være et ukjent antall skadde og at det er omkommende. Som lokalkjente er dette et scenario vi på mange måter har fryktet skulle skje, som en konsekvens av en voldsom vekst i antall svært hurtiggående farkoster i fjorden. Undertegnede har fri, men møter opp som frivillig, og får en rolle som ”forlenget arm” for fagleder brann ute ved skjæret.
Drøbak har en sentral beliggenhet med store ressurser i nærheten og denne kvelden var det i løpet av en liten halvtime to redningsskøyter, mannskap fra Røde Kors, ambulansetjenesten, Luftambulanse, Sea King redningshelikopter, båter fra lokalt brannvesen, dykkere fra Oslo brann- og redningsetat, båt fra ambulansetjenesten i Oslo og Akershus (Redningen), ferge fra Oscarsborg festning, politibåten fra Follo politidistrikt, samt noen sivile båter ute på skjæret. Hovedredningssentralen på Sola (HRS) ledet redningsinnsatsen til sjøs, og utnevnte redningsskøyta ”Odd Fellow 2” som ”On Scene Coordinator”. Politiet ved Skadestedsleder etablerte KO i Drøbak båthavn, med fagleder brann og operativ leder helse som rådgivere.
Hendelsen var redningsteknisk ukomplisert for brannmannskap da det etter hvert ble avklart at samtlige passasjerer i den involverte båten lå på selve skjæret. Vår innsats var derfor begrenset til å bistå helsepersonell på stedet, sørge for transport av materiell og mannskap, samt bidra med nødvendig kontakt mot kommunens ledelse med mer.
Utfallet av ulykken ble dessverre tragisk, med tre omkomne og to alvorlig skadde, alle fra lokalmiljøet. Søndre Follo Brannvesen ved varabrannsjef Johan Stokkeland, som hadde overbefalsvakt ved denne hendelsen, har i etterkant av ulykken bidratt i oppfølgningen av de sivile lokale ressurser som var involvert i redningsarbeidet.
Samband
Med så mange forskjellige ressurser involvert klarer vel de fleste å tenke seg til at det oppsto mange sambandstekniske utfordringer denne natten. Men jeg vil presisere at hendelsen kun er brukt som godt eksempel på hvilke utfordringer vi står ovenfor. Verken vi eller noen av de vi har snakket med fra tjenestene, har antydet at utfallet av ulykken ville blitt annerledes om vi sambandsteknisk hadde organisert oss annerledes.
Med en sambandsinteresse som ligger noe over gjennomsnittet og ett visst innsyn i nødnettprosjektet, har vi i etterkant av hendelsen forsøkt å tenke hva slags utfordringer slike hendelser gir i fremtiden, med nytt nødnett. I den forbindelse er sentrale tjenestemenn fra hendelsen kontaktet, slik at jeg kan gjengi et noenlunde korrekt bilde av hvordan samband ble anvendt og fungerte i Oslofjorden denne natta. Samtidig har vi spurt om hvilke forventinger disse har til det nye nødnettet.
Redningsleder Ola Våge ved Hovedredningssentralen Sør-Norge.
Koordinerte sjøredningen og kommuniserte med On Scene Cordinator (OSC) (Redningsskøyta Odd Fellow 2) via Tjøme Radio og maritim radio kanal 16.
– Samband er en hver redningsaksjons akilleshæl og jeg forventer at ved innføring av nytt nødnett vil dette bidra til at vi får et strukturert og godt samband, med felles ”språk” og de involverte ressurser på konstant medlytt. Med dette vil vi redde flere liv, gjennomføre sikrere operasjoner og bli i stand til å omrokkere raskere dersom situasjoner endrer seg.
Forutsetningen for at den nasjonale redningstjenesten skal lykkes med nytt nødnett, er at vi som skal samvirke, prater og øver i sammen. Felles opplæringssenter på Stavern (JKØ) er i denne sammenheng et meget viktig steg i riktig retning.
On Scene Coordinator Frank Eines fra Redningsskøyta Odd Fellow 2.
Koordinerte sjøredningen på stedet, kommuniserte med båter på stedet og Sea King over maritim radio kanal 16. Hadde ikke direktekontakt med politiets skadestedsleder på land.
– Vi har registrert at det er et nytt radionett for nødetatene på trappene, men vi har begrensede forventninger i det vi vet svært lite om dette. Det er imidlertid et ubestridt faktum at vi er involvert i så nær som samtlige redningsaksjoner til sjøs og har således et stort behov for å kommunisere fritt med nødetatene. Vi forutsetter derfor at redningsskøytene og HRS, følgelig bestykkes med nødvendig utstyr for å sikre samhandling.
Skadestedsleder Ronny Samuelsen fra politiet i Follo.
Koordinerte ressurser fra land, og kommuniserte med sine mannskaper og operasjonssentralen over politiets arbeidskanal (Edacs) og mobiltelefon. Var fysisk i SKL – KO og hadde direktekontakt med fagleder brann og operativ leder helse. Hadde ikke direktekontakt med OSC på sjøen.
– Vi har i dag et digitalt radiosamband i Follo (Edacs) og er i utgangspunktet ikke så forventningsfulle, men vi håper at det nye systemet forbedrer kommunikasjonen internt og mellom etatene. Skal vi lykkes må man før nettet mottas, nedsette tverrfaglige grupper, bestående av brukerne som utvikler nødvendige rutiner m.m. Videre må vi tillate oss at bruken må få gå seg litt til over tid, slik at vi kan tilpasse rutinene basert på erfaringer som gjøres underveis.
Fagleder Brann Johan Stokkeland fra Søndre Follo brann- og redningsvesen.
Koordinerte ressurser fra brann og var SKL sin rådgiver. Kommuniserte med styrken og 110 på egen arbeidskanal, lyttet til redningskanal 1 og maritim kanal 16 (tre radioer).
– Når vi tar i bruk nytt nødnett forutsetter jeg at vi blir i stand til å kommunisere på tvers av etatene på en helt annen måte enn hva i dag er vant med. Hadde vi hatt felles samband på Småskjær, ville en del avklaringer vært bekreftet på et tidligere tidspunkt og vi kunne disponert våre ressurser på en annen måte.
– Videre forventer jeg at vi får en dekning, kapasitet og forutsigbarhet ved utkalling som er langt bedre enn hva vi har i dagens løsninger. Som leder for beredskapen i SFB, må jeg legge til mine forventninger rent kostnadsmessig. Vi er lovet et system som skal være kostnadsnøytralt i forhold til dagens systemer, men med ca. 80 personsøkere i SFB er jeg fryktelig spent på holdbarheten til de nye terminalene.
Operativ leder Helse Per Bamton fra Ambulansetjenesten i Oslo og Akershus.
Koordinerte ressurser fra den profesjonelle ambulansetjenesten. Kommuniserte over helseradionettet og GSM mobiltelefon. Hadde ikke maritim kanal 16.
– Vi må få tilfredsstillende dekning og felles ”kanaler” som vi kan ta i bruk ved all samhandling. Hadde jeg hatt dekning og kommunikasjon ut til Småskjær denne kvelden, ville vi disponert ledige ressurser annerledes.
Utfordringer
Jeg tør våge å sette ut følgende påstand: Dersom nødnettet gir oss tekniske muligheter og vi tverrfaglig kan komme frem til, og innarbeide rutiner som håndterer en hendelse tilsvarende denne og med så mange involverte ressurser, takler vi ”hva som helst”! Skal vi i den norske redningstjeneste lykkes med dette må alle bidra. Nødnettprosjektet gjør sitt, men den enkelte av oss må faktisk bygge opp under og delta i det som skjer fremover.
Ledere må sette av midler og riktige resurser til opplæring og man må ta dette alvorlig.
Myndighetene må lytte til brukerne og tilrettelegge for nødvendige tilpasninger underveis i utrullingen. Her tenker vi særlig på de aktørene som så langt vi kan forstå faller litt utenfor i starten, som SeaKing, Kystvakta og ikke minst redningsskøytene. Dette er ressurser vi samarbeider med svært ofte og som vi må ha med oss fra dag en! Vi kan for eksempel ikke koble en ledergruppe i nødnett ut mot maritim kanal 16 ved operasjon, da faller hele krypteringen bort og samtlige sivile med tilgang til dette sambandet sitter i medlytt. Kommer vi dit, er vi tilbake til å bruke mobiltelefon for sensitiv informasjon og verdien ved at de som trenger informasjonen får den samtidig, faller bort.
Jeg tok en telefon til delprosjektleder brann for nødnett i DSB, senioringeniør Nils Petter Bryde for å få svar på noen av våre spørsmål:
Kan vi forsikre oss om at nødvendig utstyr til sentrale aktører som redningsskøyter, indre kystvakt og Sea King utplasseres i takt med utrullingen?
– Direktoratet har ingen myndighet til å vedta dette, men ser det som en ubetinget fordel at tilleggsbrukere med beredskapsansvar kommer inn i nettet. Forholdet har man valgt å stille i bero, inntil det foreligger et endelig vedtak om landsdekkende utbygning. (ref RNB, St.prp.nr.66 (2005-2006)
Hvilke kvalifiserte personer skal sikre nødvendig motivasjon og opplæring til brukerne i de lokale brannvesen?
– 110- sentralene har en nøkkelfunksjon for kommunene når det gjelder kommunikasjon. Dette er derfor en oppgave vi har tiltenkt disse, da vi forutsetter at de innehar nødvendig kompetanse.
Hvem tar initiativet til utarbeidelse av tverrfaglige fellesrutiner og når starter dette arbeidet i forhold til utrullingen?
– Samhandling starter på direktoratsnivå. Nødetatenes fagdirektorater henholdsvis DSB, POD, og SHD må initiere et arbeide slik at vi finner frem til felles sambandsrutiner. Dette arbeidet vil starte nå i høst.
Trenger vi et felles og enhetlig system for kallesignaler?
– Ja! Det må utarbeides et fellessystem, slik at alle brukerne forstår hvilke funksjoner de samtaler med.
Må enkelte sentrale funksjoner betjene flere terminaler samtidig?
– Dette må vi finne ut av når vi begynner å sette gruppestruktur med mer. Vi må i fellesskap finne gode rutiner og løsninger.
Hvordan vil sambandsplaner for store og små hendelser se ut i fremtiden?
– Det kan vi på nåværende tidspunkt ikke svare på.
Hvordan sikrer vi at alle involverte får tilfredsstillende opplæring og øvelse i bruk av systemer ved samhandling?
– Etatene må i innledende fase når man tar nettet i bruk, gjennomføre etatsvise og tverrfaglige øvelser basert på et felles sett med spilleregler basert på et nasjonalt planverk som brytes ned til den enkelte etat og tjenestested.
I skrivende stund er nødnettprosjektet inne i en fase hvor prosjektets innstilling med forhandlingsresultat er overlevert til justisdepartementet, og saken ligger til behandling der
COMMENTS