Hedemarken interkommunale brann- og feiervesen (HIB) hadde 45 mannskaper, 12 kjøretøyer og to tilhengere med på skogbrannen i Stange det første døgnet. Etter at det ble erklært rimelig god kontroll, ble antallet brannmannskaper redusert til ca. 12 og deretter ytterligere til 4-5. Deltidsmannskapene, som har en annen hovedarbeidsgiver, ble forsøkt skjermet fra innsatsen de siste dagene så langt som råd. HIB hadde fagleder brann på brannstedet hele perioden. Brannvesenets utgifter så langt ligger på en halv million kroner.
I løpet av den mest hektiske perioden av skogbrannen tirsdag 13. juni hadde HIB samtidig to utrykninger til mindre branner og en trafikkulykke. I løpet av de åtte døgn skogbrannen pågikk hadde HIB 24 andre utrykninger i sin region. Det viser at brannvesenet må holde igjen ressurser til andre oppdrag.
Skogbrannen på Stange varte i åtte dager og involverte store styrker fra brannvesen, sivilforsvar og politi samt helikoptere, bondelag og skogeiere. Om lag 11.000 dekar var innringet av branngate. På det meste brant det samtidig på minst 7- 8 steder og sterk vind bidro til rask brannspredning. Hogstmaskiner, lastbærer og bergningspanser assisterte i arbeidet med å lage branngater. En av brannvesenets tankbiler ble overrumplet av brannen og fikk skader for kr. 120.000.
I denne artikkelen, som er tatt fra den fullstendige rapporten om skogbrannen, gir brannsjef Geir Maller i Hedemarken interkommunale brann- og feiervesen en oversikt over ressursbruken og erfaringene etter skogbrannen.
Nord-Odal brannvesen kom til brannstedet med seks mannskaper og brannbil. De var med frem til natten det første døgnet og var en god støtte for brannvesenet. Det kom også noen etter fra skogbrannreserven i Nord-Odal.
Sivilforsvaret deltok i skogbrannen i Stange i åtte døgn og var en betydelig bidragsyter for å begrense og slokke skogbrannen. De oppgir sine brukte ressurser til 650 mannskapsdøgn, 13 km brannslanger, 11 motorsprøyter, en ATV, skogbranncontainer og telt. I tillegg kommer stabspersonellet sivilforsvaret brukte for å administrere sin innsats. Det oppgis at sivilforsvarets innsats kostet ca. to mill. kr.
Skogbrannreserven som inngår i brannvesenets brannordning ble ”spart” til mot slutten av brannen. Da de ble innkalt viste det seg at mange av dem som sokner til Stange allerede var i sving gjennom bondelaget og bare åtte tilhørende Løten var aktuelle.
Romedal almenning (skogeier) ankom brannstedet en og en halv time etter brannutbruddet og var aktivt med i slokkearbeidet til brannen ble erklært slokket onsdag 21. juni. Deretter tok de ansvaret for vakthold og innsamling av utstyr. Skogeier skal berømmes for sin innsats og gode samarbeid.
Romedal og Vallset bondelag tok initiativ til å kalle sammen og organisere sine medlemmer med traktor og gjødselstanker. De kjørte rundt i området og sprøytet vann på vegetasjonen langs veger og i branngater. Det var ca. 20 slike enheter i sving om gangen. Dette tiltaket og innsatsen fortjener all honnør!
Helikoptre spilte viktig rolle
Helikoptrene spilte en viktig rolle i begrensningen og slokkingen av skogbrannen i Stange. Uten denne bistanden ville et betydelig større areal gått med. Det ville også gått lengre tid før brannen kunne slokkes, og det hadde nok slitt så vidt sterkt på det lokale innsatspersonellet at man i større grad enn det sivilforsvaret gjorde måtte ha hentet ressurser fra andre kanter av landet. Kostnadene ved en lengre innsats i forhold til bruk av helikopter blir en kost-/nytte betraktning vi ikke innlater oss på her.
Statens skogbrannhelikopter med sin store vannbøtte og erfarne personell gjør ”vei i vellinga” når det er i gang. Vi er svært glade for den bistand staten bidro med i form av skogbrannhelikopteret. En ulempe er at med bare ett helikopter i tørkeperioder risikerer brannsjefen at helikopteret plutselig forsvinner til en annen skogbrann.
Da vi ble stående uten helikopter den andre dagen under skogbrannen, tok skogeier en klok beslutning da han omdisponerte sitt innleide helikopter fra gjødsling til skogbrannslokking. Dette helikopteret bekostet av skogeier var med i flere dager og dets innsats hadde stor betydning for slokkingstidspunktet for skogbrannen.
Forsvaret stilte med tre helikoptre med 800 liters vannbøtter i løpet av den første dagen. De var rekvirert via DSB og HRS. Dette var en kjærkommen bistand i den mest hektisk tiden med rask brannspredning og mange småbranner.
Forsvaret svarte ikke på brannsjefens formelle anmodning om bistand til Forsvarets hovedkvarter via politiet, men til gjengjeld tok en gruppe soldater i Rena leir kontakt og tilbød sin hjelp. De deltok med i underkant av ti mannskaper og to bergningspanservogner, og ga et godt bidrag til slokkingsarbeidet. Vi takker soldatene i Rena leir for initiativet og innsatsen!
Spylebiler fra private firma ble rekvirert i løpet av de første timene. Det var fem spesialkjøretøyer fra firmaer for transport og pumping av vann. Dette var en relativt kostbar tjeneste og det bør planlegges for andre løsninger.
Ansvarsforhold og utgiftsdekning
Samarbeidet i forbindelsen med skogbrannen i Stange var meget bra. Under skogbrannen var det regelmessige møter mellom aktørene for å planlegge innsatsen. Allerede før skogbrannen var erklært slokket ble det første evalueringsmøtet holdt med representanter for de forskjellige aktørene. Et tilsvarende møte ble holdt 21.august.
Skogbrannen i Stange avdekket mange momenter for forbedring, som aktørene har uttalt at de vil ta tak i. For brannvesenet vil forbedringene ligge i en revidert skogbrannplan og deltakelse i prosjektet støttestab i Hedmark. Vi har mange enkeltmomenter til forbedringer som ikke listes opp i denne rapporten.
HIB har store forventninger til prosjektet støttestab og er overbevist om at en slik stab vil forenkle og forbedre ledelsen av de store hendelsene. Denne skogbrannen kom litt for tidlig i forhold til prosjektet, så støttestab slik den er tenkt ble ikke etablert.
HMS-arbeidet er en spesiell utfordring i skogbranner. På tross av mye personell i vanskelig terreng og med rask brannspredning, ble det så vidt vi vet bare en lettere beinskade på en person under brannen i Stange.
Begrensning og slokking av skogbranner er en kommunal oppgave gjennom brannvernlovgivningen og omfattes således av den godkjente ”brannordningen” for HIB. Denne skogbrannen anser vi imidlertid som ”ekstraordinær” i forhold til forventningene i brannordningen.
Etter en så vidt stor skogbrann er det ikke så rart det kommer spørsmål om ansvarsforhold og utgiftsdekning. Dugnadsånden og samfunnsengasjementet som en ser ved slokking av store skogbranner, er verdt å ta vare på. Når brannene skal gjøres opp, er det imidlertid ikke like åpenbart at det hele skal være et spleiselag. At det er en kommunal oppgave og også slokke skogbranner er naturlig, men det mangler regler som avgrenser kommunens økonomiske ansvar. På andre områder, for eksempel ved akutt forurensning, er ansvar og plikter klart definert, herunder den økonomiske siden. Det ville være en fordel for alle parter om brannvernlovgivningen var klarere på ansvarsfordelingen i forbindelse med skogbranner.
COMMENTS