Onsdag 28. august, klokka 16:19, fikk brannvesenet i Sør-Rogaland melding om brann i en dieseldrevet høytrykkspyler, som ble brukt til nedvasking av grisehuset. Ettersom høytrykkspyleren var plassert inne i grisehuset ble første utalarmering deretter, og i henhold til egen varslingsplan. Det vil si at deltidsstasjonene i både Klepp og Bryne ble varslet med full alarm. I tillegg ble Sandnes stasjon, med kasernert mannskaper, sendt ut med mannskapsbil og tankbil.

En mannskapsbil fra Bryne med fem mann var første bil fremme på skadestedet klokka 16:28. Utrykningsleder meldte om lys eller nesten hvit røyk fra driftsbygningen ved ankomst. Bygningen består av flere påbygde deler og er i flere etasjer. Det var ukjent hvor mange griser det var i bygningen. Røykdykkerne beskrev senere røyken som: ”- den så nesten ut som vanndamp”. På spørsmål om behov for ytterligere ressurser, enn de som allerede var varslet, vurderte utrykningsleder at det var nok mannskaper underveis. Klepp var på dette tidspunkt noen minutter unna, på vei med to biler og ti mann, og Sandnes med fem mann fordelt på mannskapsbil og tankbil. Samlet betydde dette 20 mannskaper.

Alvorligere enn antatt
Kort tid etter ankomst ble det konstatert at brannen var alvorligere enn først antatt. Det gjorde at brigadesjef umiddelbart også rekvirerte Forus stasjon pluss høydemateriell. Forus var i dette øyeblikket ute på annet oppdrag, og ble derfor noe forsinket på vei mot skadestedet. Høydemateriell ble rekvirert fra Stavanger, ettersom høydemateriell i Sandnes var på verksted og Forus ikke hadde tid til å returnere for å hente sitt. Et røykdykkerlag ble umiddelbart satt inn via angrepsvei anvist av bonden.

Etter relativt kort tid, men etter at Klepp var fremme, oppsto det en branngasseksplosjon i bygget. Dette medførte store problem for disse to røykdykkerne, med resultat at de ble meldt savnet (se eget avsnitt om ”hendelsen med røykdykkerne”). Samtidig var mannskaper fra Klepp på vei inn alternativ innsatsvei med et røykdykkerlag. Sandnes ankom i det røykdykkerne ble meldt savnet, og etablerte et røykdykkerlag som skulle forsøke å assistere de savnede via angrepsveien de benyttet. Dette viste seg raskt umulig på grunn av sammenrasingen av taket. Men relativt kort tid etter var de savnede røykdykkerne ute gjennom annen utgang.

Etter som det ikke lenger var mulig å komme seg inn i denne delen av bygningen ble innsatsen nå satt inn for å berge flest mulig griser, samt å hindre brannspredning til øvrige deler av bygningene. I tillegg til våre mannskaper var det folk fra gården pluss tre veterinærer, som deltok i arbeidet med å redde grisene.

Behov for store vannmengder
Gården ligger ca. 750 meter fra hovedvei, og tilsvarende langt til vannkilde (kommunalt ledningsnett). På grunn av brannens raske utvikling etter eksplosjonen ble det behov for store vannmengder. Dette resulterte i at alle biler, inkludert tankbil, gikk tomme for vann før det ble etablert ny vannforsyning. Heldigvis var eieren på nabogården rask i vurderingen da han så hva som skjedde, og på eget initiativ fikk han fylt opp to spredevogner på henholdsvis 18 og 22 m3 med vann. Disse hadde kanoner på toppen av vognen, og gjorde en uvurderlig hjelp inntil vi fikk etablert ny vannforsyning.

Disse vognene hadde vi i bruk gjennom hele slokkeinnsatsen, da det viste seg at det var sterkt redusert trykk på ledningsnettet grunnet vedlikeholdsarbeid. Vi hadde heldigvis overganger som passet til kopling på spredevognene, og kunne benytte dem til vannforsyning på bilene. Brannen var slokket innen klokka 18:30, hvor opprydding så smått begynte, men etterslokking pågikk ut over hele kvelden.
Klokka 19:30 ble alle innsatsmannskapene samlet i Klepp rådhus til en teknisk gjennomgang/ debrief. Denne samlingen satte alle stor pris på, spesielt siden vi hadde to mann som var blitt skadet. Vi hadde i mellomtiden fått sjekket tilstanden til de to på sykehuset, og de var begge ved godt mot.

Erfaringer omkring denne type branner
Så store bygninger, bygget i flere trinn over flere år, kan være vanskelige å ta seg fram i under røykfylte innsatser. De kan være rene labyrinter. Mange slike bygg er kledd med plastplater i tak for å lette renhold. Dette gir stor brannbelastning og rask brannspredning. Vegger er satt opp i elementer. Når temperaturen hadde påvirket veggen lenge nok, og takkonstruksjonene hadde kollapset, viste det seg etter hvert at veggene løsnet, og noen var i fare for å falle ut. Byggtekniske løsninger kan også være annerledes i driftsbygninger, som for eksempel plastplater i tak og med store åpne areal. Dette er kunnskap som er viktige for mannskapene ved innsats.

Et annet problem mannskapene ikke var oppmerksomme på i forkant, var muligheten for at grisene kunne komme over skilleveggene mellom bingene. Får dyrene panikk kommer de seg allikevel forbi ulike typer hindringer. For å evakuere griser og dyr generelt, er det fornuftig å ha kunnskaper om dyrenes adferd. Det viste seg for eksempel at det var vanskelig å få ut grisene i døråpninger hvor vinden sto i mot. Grisene ville ikke ut da, og en måtte bruke ekstra krefter for å få evakuert dem.

Vannforsyningen kan også være problem når en kommer et ut på landet. Som i vårt tilfelle var det langt fra brannstedet til vannkilden. I andre tilsvarende områder er det ikke sikkert det er kommunalt ledningsnett i det hele tatt. Det som blir en av våre vurderinger i etterkant av denne hendelsen er å rekvirere begge tankbilene våre umiddelbart når vi får branner i disse og tilsvarende områder. I forbindelse med tilsynene som gjøres på gårdene i vårt distrikt vil det også fokuseres på muligheten for å få anlagt egen brannkum på gården. Mange av gårdene har 2 toms ledning inn til driftsbygningen, og det bør være mulig å legg en brannkum i nærheten av driftsbygningene.

Hva har skjedd i etterkant
Røykdykkerne fikk jevnlig besøk og oppfølging fra de ulike nivåene i brannvesenet. Både samme kveld som uhellet skjedde, underveis i sykehusopphold og etter hjemkomst fikk de tett oppfølging. Da røykdykkerne var hjemme på permisjon etter første sykehusopphold ble det holdt samling for alle ansatte på Bryne brannstasjon, også de som ikke var med på innsatsen, hvor røykdykkerne og deltok. Her var også leder av beredskapsavdelingen tilstede.
Røykdykkerne ble operert i to omganger for brannskadene. De er nå under opptrening, og er så vidt tilbake i sine heltidsstillinger i aktiv sykemelding. Det kan gå opp mot et år før de er klare til innsats som brannmannskaper igjen. I tillegg ble den ene far under sykehusoppholdet, og fulgte fødselen fra egen sykeseng.

Internt i brannvesenet er det laget en rapport om hendelsen. Denne tar også for seg alt fra rutiner, HMS og dokumentasjon på klær og utstyr som er benyttet. Rapporten er utarbeidet av beredskapsavdelingens plan- og analyseleder på grunnlag av delrapporter fra flere av de involverte i innsatsen og/eller etter med samtaler med disse. Arbeidstilsynet ble raskt varslet på grunn av brannskadene og alvoret i hendelsen og følger opp rapportering fra oss.

Videre medfører denne hendelsen at vi vil gjennomgå vår HMS og rutiner for innsatser på gårdsbruk, samt fokusere på bedre opplæring omkring de vansker som kan oppstå ved denne type branner.

Et lite apropos
Når et uhell som dette først var ute, så er det litt spesielt at det skulle være akkurat denne gården. Den blir regnet som er et mønsterbruk på Jæren, og blir ofte brukt som et forbilde i ulike sammenhenger om hvordan god drift og gode rutiner skal være. Den hadde også brannalarmanlegg installert, men dette var ”selvsagt” utkoplet i brannsonen denne dagen på grunn av nedvaskingen som pågikk. Samme dag som dette innlegget ble ferdigskrevet sto det på trykk i Stavanger Aftenblad at bonden på gården var kåret til ”Årets unge bonde”, og kan leses om på følgende link:
( http://www.aftenbladet.no/lokalt/jaeren/1294758/Han_er_laquoAArets_unge_bonderaquo.html

Hendelsen med røykdykkerne

Ved ankomst konfererte utrykningsleder med bonden, som forklarte hvor brannen hadde startet. Han viste veien inn mot startbrannområdet og forklarte at de skulle gå ca 20-25 meter inn i fjøset, hvor de vil finne dieselbrenneren på høyre side.

Røykdykkerleder sjekket begge røykdykkerne før de gikk inn. Røykdykkerne hadde henholdsvis 300 bar og 270 bar i luftflaskene. Den ene røykdykkeren var i tillegg utstyrt med varmesøkende kamera. Temperaturen i korridoren innenfor viste 60-70 grader. Dette, sammen med den lyse røyken, gjorde at de følte seg trygge på å fortsette inn mot brannen. Røykdykkere og røykdykkerleder hadde god kontakt da de beveget seg innover korridoren. Røykdykkerleder passet på å følge med på slangen for å se hvor langt de gikk innover. Etter å ha gått 15 – 20 meter inn i fjøset så de flammer over en av skilleveggene mot grisebingene. De meldte i fra på røykdykkersambandet og satte strålen over skilleveggen for å slukke brannen. På dette tidspunktet følte de at de fikk kontroll over flammene.

Løp ned røykdykkere
De beveget seg videre mot arnestedet som lå ca 3 -5 meter lengre fremme. Plutselig smalt det kraftig. De som var på skadestedet oppfattet dette som en eksplosjon. Røykdykkerleder opplevde også trykket i døra. Etter hans oppfatning var det nå gått 3 – 4 minutter fra de gikk inn. Han fikk kontakt med røykdykkerne, og fikk en bekreftelse om at alt var OK. Grisene var blitt redde etter eksplosjonen og noen fikk panikk. En eller flere av de 300 kg store suggene hoppet over skilleveggene og kom nå løpende. En av dem løp ned en av røykdykkerne. Han falt over den andre røykdykkeren, og begge ble liggende på golvet. Fallet medførte at strålerøret slo mot masken til han som lå underst. Det medførte at masken løsnet og et festeklips ble slått i stykker. Han måtte derfor bruke hånden for å holde masken på plass videre. De mistet også brannslangen.

Røykdykkerleder hørte nå over sambandet noe han opplevde som skriking. Han hørte røykdykkerne, men fikk ikke kontakt. Dette pågikk i ca 10-15 sekunder. Deretter oppfordret han flere ganger over sambandet om at de måtte følge slangen ut, men fikk ikke kontakt.
Det viste seg at deler av taket hadde rast sammen som følge av eksplosjonen, noe som gjorde det vanskelig for røykdykkerne. Retrettveien var blokkert. Brannen spredde seg nå raskt over dem i taket som var kledd med plastplater. Den av røykdykkerne, som hadde røykdykkerradio, ba nå om assistanse til å komme seg ut, men de fikk ingen respons fra de som var på utsiden. Hva som var årsaken til brudd på kommunikasjonen mellom røykdykkerleder og røykdykkere er usikkert, men ca. to minutter etter de var meldt savnet fikk utrykningsleder igjen kontakt med dem på sin radio.

Stikkende smerte
Slik røykdykkerne selv beskriver det, ble de nå sittende på kne på gulvet. Begge sier at de på dette tidspunktet kjente en stikkende smerte nedover beina og at brannbekledningen strammet over knærne. Etter kort tid fant de igjen strålerøret på gulvet, der det lå og sprutet et sted mellom dem. De prøvde å trekke strålerøret til seg, men greide det ikke da det satt fast under sammenrasningen. De klarte så vidt å få leet på slangen, og brukte strålerøret i den utstrekning de klarte å bevege det med spredt stråle mot brannen i taket over seg.

Etter hvert lød tilbaketogsignalet på røykdykkerappartet, og de måtte ut. De vurderte et kort øyeblikk hva de skulle gjøre før en av dem tok en beslutning. De valgte da å forlate slangen i et forsøk på å komme seg ut en annen vei. De fulgte veggen 5-10 meter mot arnestedet og fant en døråpning på høyre side. I det de gikk inn døra kjente de at varmen ikke lenger var så intens, og at det i tillegg var mye mindre røyk der. Kort tid etter traff de på de to andre røykdykkerne. De hadde funnet angrepsveien til mannskapene fra Klepp. Etter noen meter ut i rommet lysnet det. De fulgte resolutt slangen ut av driftsbygningen. Begge hadde under 50 bar igjen på røykdykkerapparatet da de kom ut.

Brigadesjef var raskt bort til røykdykkerne etter de var kommet ut, og han foreslo at de skulle sjekke beina deres da de klaget over at de følte seg veldig varme rundt knærne. Det viste seg da at begge hadde fått tredje og annen gradsforbrenning fra ca. 10 cm over knærne til ca.15 cm under knærne på begge beina. De fikk førstehjelp på stedet før de ble transportert til sykehus. Årsak til brannskaden er usikkert, men en teori er at de har sittet på kne i det varme vannet som hadde kommet ned fra brannen i taket, ettersom det ikke viser noen form for varmepåvirkning på klærne (de kjente en stikkende smerte i det de satt på kne inne i brannen).

Begge røykdykkerne har i ettertid uttalt at de var sikre på at deres siste time var kommet før de besluttet å forlate slangen.
Røykdykkerleder mener det gikk fra 5 – 7 minutter fra han mistet kontakten med røykdykkerne til han fikk beskjed om at de er ute. Loggen sier det gikk fem minutter fra de ble meldt savnet til de var konstatert ute.

Rune Svensen, seksjonsleder beredskap
Brannvesenet Sør-Rogaland IKS