– Fluorinerte surfaktanter som brukes i brannslukkingsskum, enten de produseres gjennom en ECF-prosess som gir PFOS-forbindelser eller gjennom dagens telomerbaserte prosess, som ikke gir PFOS, vil til slutt havne i grunnvannet, sier den engelske legen og fysiokjemikeren Roger A. Klein.
– Hvilke konsekvenser dette kan få for mennesker og dyr, er det ingen som vet i dag. Det vi vet er at PFOS er persistent, bioakkumulerende og giftig. På den annen side er det skrevet lite i den vitenskapelige litteraturen om det bioakkumulerende potensialet og giftigheten til 6:2 FtS, sier Klein.
Like før sommerferien var han i Norge hvor han blant annet møtte noen av stortingsrepresentantene våre. Hovedbudskapet hans var å rette søkelyset mot skumindustrien og den miljøfaren denne virksomheten medfører. I sin redegjørelse viste han blant annet til SFT sin rapport fra februar 2009 hvor man kan lese om miljømessige og biologiske konsekvenser ved bruk av fluorinerte forbindelser.

Meitemark
Rapporten viser også hvordan organiske fluorforbindelser bioakkumuleres i meitemark og albuskjell.
– Meitemarkens viktige økologiske rolle for jordkvaliteten ble første gang beskrevet i Charles Darwins bok ”The Formation of Vegetable Mould”. Den er nederst i næringskjeden og spises av fugl, fisk, muldvarp, spissmus, pinnsvin, rev, padder, slanger, biller, igler og snegler. På høyere nivå spiser mennesket fugler og fisk. Etter hvert som man kommer høyere opp i næringskjeden, vil hver art vise forskjellige profiler for bioakkumulering og giftighet. Dette vil resultere i en biomagnifisering og innebærer en fare for at miljøet kan forurenses opp til et nivå som vanskelig lar seg reparere. Dette skyldes at skadene ofte ikke observeres før de oppdages hos dyr på toppen av næringskjeden.
Klein har lenge engasjert seg i miljøspørsmål og har delt sin brede erfaring med brannvesenet ikke bare Storbritannia, men også i Europa og USA. Han har også vært delaktig i en rekke internasjonale seminarer hvor blant annet miljøspørsmål i forbindelse med slukkeskum har stått sentralt.

Giftstoffer
I en samtale med Brannmannen sier Klein at han frykter konsekvensene av forurenset grunnvann. Han vet at det i dag er påvist stoffer i blodet hos mennesker; stoffer som ikke fantes for 60 år siden. Leverfunksjonen er også berørt.
– Oppsamling av brannskum vil alltid være et problem. I oljeindustrien vet vi at 70 prosent av skummet ikke treffer målet, men havner i sjøen. Gjelder det skogbrann, havner skummet i naturen. På sikt er dette giftstoffer som ender opp i leveren – ikke bare hos små organismer, men også hos mennesker.
Klein er fullt klar over at brannslukking nesten alltid er en balanse mellom det å slukke brannen, redde menneskeliv eller eiendom, samt sikre omgivelsene ved søl av farlige stoffer. Selv mener han det er fullt mulig å opprettholde denne balansen uten å skade miljøet.
– I dag kan man få skumkonsentrater av klasse B-skum som er helt frie for fluorinerte surfaktanter og dessuten tilfredsstiller alle branntekniske krav til effektiv slukking. Dette er et fullgodt slukkeskum som kan konkurrere med det ekstremt skadelige og giftige AFFF på alle områder, sier Roger A. Klein som har jobbet med disse spørsmålene i over 40 år.

Politisk press
I mai 2009 sendte Gjermund Hagesæther (FrP) et skriftlig spørsmål til miljø- og utviklingsministeren. Etter møtet med Roger Klein like før sommerferien uttalte Kjersti Toppe fra Senterpartiet at hun ønsket et lovverk som forbyr denne form for miljøforurensning. Hva skal til for å forby miljøgiftig slukkeskum i Norge?
Seksbarnsmoren og senterpartipolitikeren Kjersti Toppe er en kvinne som tenker på morgendagen. Hun synes det er bekymringsfullt at det fortsatt er lovlig å bruke et brannskum med PBT- relaterte forbindelser. Dette er fluorinerte forbindelser som i følge SFT sin egen rapport forteller om bioakkumulering i meitemark og albuskjell.
Med sin legebakgrunn var det ikke uventet at 43 åringen fra Åsane i Bergen havnet i Helse- og omsorgskomiteen da hun kom inn på Stortinget i forbindelse med valget høsten 2009. Veien til miljø er likevel ikke lenger enn at Kjersti Toppe takket ja da ordfører Jon Askeland fra Radøy spurte om hun ville besøke bedriften Solberg Scandinavian.

Liten interesse
– Her fikk jeg en interessant innføring i tematikken rundt de ulike skumvæskene som er på markedet i dag. Jeg fikk også vite at fabrikken leverer miljøvennlig slukkeskum til utlandet, men at det ikke er like lett å komme inn på det norske markedet. Riktignok er det i dag en håndfull større bedrifter, samt 2-3 brannstasjoner som har gått over til et miljøvennlig slukkeskum, men jeg hadde gjerne ønsket et større engasjement, sier seksbarnsmoren og senterpartipolitikeren.

Tilstede på møtet med Roger Klein var også Toppes politiske rådgiver, Morten Lund, leder i Energi- og miljøkomiteen Erling Sande og hans politiske rådgiver Ingvill Størksen (alle SP). Gruppen sendte senere en henvendelse til miljøvernministerens politiske rådgiver, Audun Garberg, hvor det ble påpekt hvilke miljøkonsekvenser en fortsatt brukt av et slukkeskum med PBT-relaterte forbindelser vil kunne føre til. I brevet blir det også spurt om vi har et lovverk som hindrer et forbud mot fortsatt bruk av organo-halogener. I så fall bør loven endres.
I svarbrevet fra Garberg, som kom tidligere i høst, heter det blant annet at Klima- og forurensningsdirektoratet arbeider for å øke kunnskapsnivået for flere av de perfluorerte forbindelsene med tanke på å kartlegge egenskaper, bruksområder og forekomst i miljøet. En eventuell regulering kan innføres nasjonalt eller felles i EU/EØS under REACH. Vårt lovverk er ikke til hinder for dette. Et eventuelt særnasjonalt forbud må vurderes i lys av handlingsrommet etter EØS-avtalen.

Garberg skriver videre at det europeiske kjemikalieregelverket REACH vil være et viktig virkemiddel for å øke kunnskapsnivået om og sikkerheten rundt perfluorerte forbindelser. Registreringen under REACH vil gi mer informasjon om produksjon, import, omsetning og bruk av slike forbindelser. Bruk av farlige kjemikalier skal erstattes med alternativer som utgjør en mindre risiko for helse og miljø hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. Virksomhetene har derfor også et selvstendig ansvar med tanke på de produktene de bruker i forhold til eventuelle alternativer.

Full stans fra 2020?
– Perfluorerte forbindelser er en stor gruppe kjemiske stoffer, der kunnskapen om helse- og miljøegenskapene er mangelfull for de fleste forbindelsene, skrev miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i et fyldig svar til Gjermund Hagesæther i 2009. Videre heter det at målet for bruk og utslipp av PFOS og PFOS-relaterte forbindelser skal reduseres vesentlig innen 2010 og stanes helt fra 2020.
– Brannskum har vært den største utslippskilden for PFOS i Norge. PFOS er en persistent og akkumulerbar forbindelse som er funnet spredt i miljøet.

Stoffet er giftig og gir effekter blant annet på reproduksjon.
Da PFOS i brannskum ble forbudt, var alternativene et AFFF-skum som inneholder telomerbaserte fluorinerte forbindelser. Det man trodde den gangen var at alternativene hadde mindre alvorlige miljøeffekter og mindre fare for bioakkumulering. I følge Statens forurensningstilsyn var det derfor uventet at 6:2 FTS var en av forbindelsene som ble funnet i høyest konsentrasjon i meitemark rundt en rekke norske brannøvingssteder.
– Når det gjelder brannskum er sikkerhet og effektivitet ved slukking en del av helhetsvurderingen. Samtidig må vi arbeide for gode og sikre alternativer som er miljøvennlige, og dermed hindre skadelige effekter på miljø og mennesker, skriver Erik Solheim.

Til kamp mot Goliat
Mye tyder på at norske brannfolk ikke ønsker å skifte til et miljøvennlig slukkeskum. Utsagn som ”Så lenge AFFF ikke er forbudt, forholder vi oss til det” eller ”Mange slukkeskum holder ikke mål” er helt gjengs. Like fullt er det er hektiske dager for den lille bedriften Solberg Scandinavian på Radøy utenfor Bergen.
Sammenlignet med de store børsnoterte selskapene, som leverer brannslukningsskum, innrømmer gründer og nåværende styrenestleder Jan Solberg at han med sine åtte ansatte til tider føler seg som David mot Goliat. Bedriften kjemper for et nyutviklet, miljøvennlig skumprodukt uten de ikke-nedbrytbare organiske fluorforbindelsene man finner i dagens skumvæsker.

Sammen med Solberg Asia Pacific har han nylig dradd i land en storkontrakt verdt rundt 25 millioner kroner. Kontrakten er undertegnet av australske Airservices og omfatter 21 av de største flyplassene i landet. Om kort tid vil også Russland og USA være aktuelle samarbeidspartnere.
Et totalforbud mot PFOS (perfluorinert oktyl sulfat) kunne betydd kroken på døren for Solberg Scandinavian, men den lille bedriften som ble etablert i 1981, hadde andre planer. Allerede i 2002 innledet bedriften et samarbeid med 3M Australia og forskeren Ted Schaefer, som er en av verdens fremste innen bransjen. Målet var en effektiv og miljøvennlig skumvæske uten bruk av organiske fluorkomponenter, såkalte fluorsurfaktanter.

Miljøvennlig skumvæske
To år senere kunne Solberg Scandinavian presentere første generasjon av den nye skumvæsken som fikk navnet Re-Healing Foam; en skumvæske fremstilt ved hjelp av en helt ny teknologi – klassifisert som High Performence Syntetic Foam (HPSF). I 2007 kjøpte bedriften alle rettigheter til det miljøvennlige skummet og dermed var Solberg Asia Pacific et faktum.
– Vi har frem til i dag brukt 30 millioner kroner på forskning, og anser oss som verdensledende på teknologi som møter fremtidens miljøkrav, sier Solberg.

– Da vi lanserte Fire Brake og Re-Healing Foam, møtte vi ingen umiddelbar entusiasme i bransjen. Mange mente det var umulig å fremstille en skumvæske uten bruk av fluorsufaktanter. Dessverre er det også noen av våre konkurrenter som har forsøkt å svartmale oss. Vi har i tillegg fått flere henvendelser med spørsmål om oppkjøp. Dette får enhver tolke som de vil, men selv tror jeg at noen ønsker oss bort fra markedet. PFOS er allerede forbudt, og på sikt tror jeg alt brannskum med PBT- relaterte forbindelser vil bli ulovlig på grunn av miljøfaren.
Solberg Scandinavian kan skilte med datterselskap i Australia og Storbritannia, salgsavdelinger i Nederland, Belgia og Spania, samt lager i en rekke land. Daglig leder Thomas Svanevik har jobbet i bedriften siden 2003. Han forteller om en eventyrlig utvikling og konstaterer at interessen for det miljøvennlige skummet Re-Healing Foam og Fire Brake og er økende.

Våtere enn vann
– I forbindelse med storbrannen i Hellas sommeren 2009, leverte vi 100.000 liter Fire Brake til brannvernmyndighetene i Athen. Det er et såkalt Klasse A skum som egner seg ypperlig til effektiv slukking av skogbranner. Fire Brake reduserer overflatespenningen til vannet og gjør det på den måten ”våtere”, forklarer Svanevik.
Fire Brake er av typen Bush Fire Fighting Foam og gjør også etterslukningsarbeidet lettere.
– Selv om vi har mye vann i Norge sammenlignet med for eksempel Hellas og Australia, ville mange av våre skogbranner kunne vært slukket langt hurtigere ved hjelp av Fire Brake. Skogbrannen i Froland i juni 2008 kostet ca. 20 millioner kroner og forsikringsselskapet Skogbrann saksøkte brannvesenet. Det er en tankevekker, mener Svanevik.

PFOS/PFOA

PFOS og PFOA brytes svært sakte ned i naturen. Stoffene kan hope seg opp og lagres i mennesker og dyr. I tillegg øker konsentrasjonen av stoffene jo høyere opp i næringskjeden man kommer. Stoffene kan gi fosterskader og er sannsynligvis kreftfremkallende.
PFOS og PFOA har vann- og fettavstøtende egenskaper. Derfor brukes de blant annet i impregneringsmidler for å gjøre produkter vanntette og smussavstøtende, og dessuten i teflonbelegg i kjeler og stekepanner.
PFOS var tidligere mye brukt i brannskum for fett-/oljebranner. Stoffet bidrar til at brannskummet danner en kvelende hinne over det brennende materialet.
Norske myndigheter mener at normal bruk av teflonbelagte kjeler og stekepanner ikke fører til helsefare.
PFOS ble forbudt i brannskum i Norge fra 2007 og blir forbudt i EU fra 2011.

Tekst og foto: Randi Johnsen