Problematikken er langt ifra noe nyhet for dette er noe de ulike brannvesen rundt om i landet sliter med til daglig. At tilgjengeligheten kan være problematisk i eldre bystrøk der gater og streder ble planlagt lenge før brannvesenet disponerte tyngre og motoriserte kjøretøy, er en kjensgjerning. I disse strøkene må man gjøre det beste ut av situasjonen og forsøke å tilrettelegge på best mulig måte i ettertid, kanskje først og fremst ved hjelp av kompenserende brannforebyggende tiltak. Det er imidlertid mildt sagt deprimerende at tilgjengeligheten rundt nye bygg og bystrøk er langt ifra tilfredsstillende.

De Nye Grønlandskvartalene
Brannen i det gamle ærverdige trelastlageret som lå i området mellom Schweigaards gate, Mandalsgata og Platous gate i Oslo i 2003 banet veien for et helt nytt kvartal midt i sentrum. Kvartalet består av hele 14 bygg og hvert kvartal, i dette tradisjonelle arbeiderstrøk er navngitt etter tidligere tiders virksomhet som Farverigården og Trelastgården. Kvartalene med over 700 leiligheter er et av de største boligprosjektene i Oslo i de senere år. Kvartalet inneholder leiligheter, forretninger, servicetilbud, spisesteder, underholdning, barnehage og ”Det åpne Teater”
Avstanden mellom mange av blokkene er liten og det ingen tvil om at utbygger har utnyttet området maksimalt for å få bygget flest mulig boliger. Ulike arkitekter har påpekt at det er for kort avstand mellom blokkene, noe som selvfølgelig stjeler sol og utearealer.

Gatetun
Problemet med gatetun og brannvesenets tilgjengelighet er gammel og vel debattert, men i dette tilfelle tilsynelatende uten nytte. Det er i utgangspunktet trangt mellom blokkene og når man skal prøve å tilfredsstille krav til gode parkmessige grøntområder mellom bygningene, så må dette gå utover noe. Det er rett og slett ikke blitt satt av plass til for eksempel maskinstige/lift. Grøntarealer, inngjerdet med tunge betongelementer gjør det også umulig for høydemateriell å svinge inn gjennom enkelte porter. Mellom noen av blokkene finnes det heller ingen vei, bare gangsti og gress. Dette gjør at brannvesenets maskinstige/lift kun når et fåtall av leilighetene i komplekset.

Låst
Når man ser for seg et kvartal så tenker man tradisjonelt på en gruppe hus med gater i mellom på kryss og tvers. Slik er det for så vidt også her, men forskjellen er at stort sett hele den indre delen av kvartalet er en avlåst ”bakgård”. Dette er selvfølgelig en fordel for småbarnsfamilier og med hensyn til ”privatliv”, men samtidig representerer dette en utfordring med hensyn til vår tilgjengelighet. Låsen, til gitterportene lar seg ikke åpne ved noen standardnøkkel eller automatisk bomåpner og beboerne har kun nøkler til de smalere gangportene. Nøkkelen må hentes i nøkkelboksen, noe som tar unødvendig mye tid.

Tilgjengeligheten for slokkemannskapers høydemateriell er mildt sagt elendig mellom bygningene i de Nye Grønlandskvartalene.

Enorm underjordisk garasje
Garasjeanlegget under de Nye Grønlandskvartalene er på hele 33.000 kvadratmeter der kun 14.000 av dem er sprinklet og hvor resten av arealet er hyppig oppdelt i brannseksjoner under 1200 kvadratmeter. Også her er tilgjengeligheten av tvilsom karakter. Det er kun to nedkjøringsramper til garasjen og dersom disse skal benyttes som angrepspunkter kan det bety meget lang innsatsvei gjennom brannseksjoneringsporter. Dette betyr også at man vil få store utfordringer med hensyn til utluftning i etterkant av et branntilfelle. Hver boligblokk i kvartalet er bygget med 1 trapperom Tr3 (trykksatt trapperom med mellomliggende sluser mot leiligheter). Til tross for at slike trapperom ikke skal ha forbindelse til kjeller, har hver boligblokk i tilknytning til trapperommet egen nedgang til garasjeanlegget.

Leiligheter med tilgang til kun 1 trapperom sammen med manglende uavhengighet mellom trapperom og nedgang til kjeller, gjør disse kjellernedgangene lite egnet som angrepsveier ved røykdykkerinnsats i garasjeanlegget. En brann i garasjeanlegget vil også være en utfordring med hensyn til vakthold, slik at ikke beboere går ned i garasjen ved brann.
Oslo brann- og redningsetat (OBRE) vurderer garasjeanlegget til å representere en stor risiko ved brann og setter spørsmålstegn ved hvorvidt Veiledning til Teknisk forskrift (VTEK) uten diskusjon, kan legges til grunn for de valgte løsningene.

Videre så er bare en liten (alt for liten) del av dekket over garasjeanlegget dimensjonert for brannvesenets materiell. Dette er et bevisst valg i prosjekteringen for å redusere byggekostnader. Resultatet er at brannvesenet ikke kan sette opp høydemateriell mellom de fleste blokkene og når man legger til at grøntarealer og gatetun også er til hinder så bekrefter det bare denne konklusjonen.

På plussiden
Hovedtema i denne artikkelen er tilgjengelighetsproblematikken og ikke brannsikkerheten generelt i de Nye Grønlandskvartalene. To av blokkene, inkludert den sprinklede delen av garasjeanlegget, er prosjektert med direkte varsling til brannvesenet (abonnement ennå ikke opprettet av sameiet). Det er tørropplegg, i henhold til krav og detektorer i de to høyeste blokkene. Trelastgården er fullsprinklet og utstyrt med brannventilasjon. Også oppgangene til boenhetene i blokkene har overtrykksventilering som utløses automatisk via en optisk detektor.

Hva er og hvem er problemet?
”Brannmannen” ba Daniel Johansen, på brannforebyggende avdeling i Oslo brann- og redningsetat kommentere problematikken.
– Det er tre forhold som forårsaker dette problemet, slik jeg ser det. En ting er at brannvesenet ikke lenger har reell innflytelse i byggesaker” sier Johansen. I tillegg mangler det konkrete bestemmelser med hensyn til kjørbar atkomst til og rundt bygninger. Mangel på innflytelse for brannvesenet og konkrete bestemmelser gjør at det blir rom for tolkninger, som igjen ofte resulterer i at billigst mulig løsning blir valgt i slike ”bygg- og selgprosjekter”.

Billigste løsning er som regel den dårligste”.
– Dagens byggeskikk i Oslo innebærer nesten alltid at det bygges parkeringskjeller, både ved bygging av boliger og kontorer. Kostnadsspørsmålet i forhold til kjørbar atkomst er derfor oftest knyttet til hvilke laster (akseltrykk og spesielt punktlaster på høydemateriell) betongdekket over parkeringskjelleren skal dimensjoneres for. Om man kan unnlate å dimensjonere dekket for brannvesenets materiell, blir selvfølgelig dette det billigste. Dette har dessverre medført at flere nye bygninger i Oslo har dårlig kjørbar atkomst for vårt materiell, sier Johansen.

Forbedring i 2007
– Det var 3. utgaven av VTEK som gjaldt for de to byggesakene for oppføringen av de Nye Grønlandskvartalene. Vi ser veldig positivt på at BE gjorde innskjerpinger/presiseringer i 4. utgaven av VTEK (april 2007) i forhold til boligblokker med 1-trapperomløsninger. Dette gjør forhåpentligvis at vi ikke får flere boligprosjekter med tilsvarende forhold som på de Nye Grønlandskvartalene. Vi får håpe at det også blir tilsvarende presiseringer med hensyn til andre type bygninger i neste utgave av VTEK” avslutter Johansen.