Tauredningsseminar

HomeRedning

Tauredningsseminar

Trygve Alm AS arrangerte 11. juni et tauredningsseminar for aktive innen tauredning fra nødetatene. Seminaret samlet deltagere fra brannvesen og andre nødetater samt fra Norges brannskole. Firma Trygve Alm AS er importør av Petzl og Beal tauredningsutstyr.

Bakgrunnen for seminaret var situasjonen for tauredning i Norge sett ut fra importørens synsvinkel og hvilken rolle firmaet Trygve Alm AS ønsker å ha i fremtiden. Innen redningsmarkedet ønsker firmaet å fungere som en aktiv og dynamisk utstyrsleverandør som kan være et knutepunkt og en informativ aktør for de som driver med redning ved bruk av tau.
Seminaret startet med presentasjon av deltakerne med historikk, erfaring og kapasitet innen tauredning. Deretter var det praktisk gjennomgang av Petzl og Beal produkter.

Temaer som ble diskutert på seminaret var; behovet for tauredning i Norge, viktigheten av å ha en kapasitet på dette, samtidig som begrensninger på kapasiteten også må bli en sentral rolle i fremtiden.
Norges Luftambulanse bidro med mange viktige synspunkter på disse temaene med sin lange erfaring innen dette feltet. Nord- Aurdal brann- og redningsvesen viste med bilder fra deres
siste redningsøvelse ”Sikker Redning”  på Fagernes, et meget bra tverrfaglig samarbeid i sin region. Et tverrfaglig samarbeid der de forskjellige enhetene jobber sikkert på skadestedet vil være elementært i oppbyggingen av en slik nasjonal kapasitet. Norges Brannskole var positive og viste stor entusiasme til disse synspunktene.
 

Lokale behov

Brann- og redningsvesenet har som oppgave å redde liv. Dette kan være vanskelig i enkelte urbane omgivelser der tradisjonelt brannmannutstyr ikke strekker til. Denne kapasiteten ligger ofte brannvesenet nærmest, både i utrykningstid, volum og kapasitet. Et viktig element her er redningsmannens egen sikkerhet.
Ved oppbygningen av en nasjonal kapasitet vil nøkkelelementer være tilpassning av kapasitet ut fra lokale behov. Som eksempel vil Oslo ha et større behov for en kapasitet på redning fra kran og store konstruksjoner, enn for eksempel Berlevåg. Samtidig er grensesetting på kapasiteten viktig.

Redningsmann må kunne vite sine begrensninger, og i påvente av støtte fra tyngre enheter. Deretter kan brannmannen være en ressurs for disse, og omvendt. En helhetlig undervisningsplan for tauredning vil komme inn som et viktig element der tydelige begrensninger er sentralt. Andre viktige elementer vil være kommunikasjon og samarbeid mellom politi, lege, ambulanse og brann på ulykkesstedet. Samtrening og felles øvelser der partene blir kjent med tauredning som enn del av aksjonen, og med mål å integrere og samkjøre partene i en skarp situasjon for å styrke kapasiteten. At innsatsstyrken kan jobbe sikkert er en forutsetning for en sikker evakuering av skadet person, enten det er utforkjøring med bil i bratt terreng eller redning på hustak.

Her bør pr. i dag brann stå for sikring av lege og ambulanse på skadestedet hvis ikke partene selv har en kapasitet på egen sikring. Behovet for informasjon og samkjøring mellom de ulike redningsetatene, som 330-skvadronen, alpine redningsgrupper, Norsk Luftambulanse, og brann- og redningsetatene vil også ha en sentral rolle med tanke på kapasitet og praktisk gjennomføring av redningsaksjoner. Her bør etatene kjenne til hverandre, ha kjennskap til hverandres metoder og deres bruk av redningsutstyr. Ved en samkjøring på dette feltet, vil de ulike etatene under en aksjon overlappe hverandre på en sikker og rask måte. Som et eksempel, under en aksjon, kan en redningsmann fra Luftambulansen sikkert integreres i aksjonen uten å bruke tid på å sette opp sitt eget rednings/sikringssystem hvis han kjenner til metodene og utstyret som brannmannskapet allerede har rigget opp på ulykkesstedet.

En operativ tauredningsenhet som ingen kjenner til vil svekke den totale kapasiteten. Her er det viktig at informasjon om hvem som kan brukes til hva, ligger hos de som organiserer
og samkjører etatene på første stadiet under en aksjon. At 110-sentralen vet hvem som er operative  i regionen vil være en viktig forutsetning for bruk av tauredning som kapasitet.

Seminaret gav muligheten til at sentrale parter innen praktisk tauredning fikk kommunisere, og utveksle synspunkter og erfaringer. Seminaret ble fruktbart for alle parter, og ønske om gjentakelse blir satt i live førstkommende høst. Da med fokus på praktisk tauredning der en typisk situasjon blir kasus. Hva som kommer til å skje videre med tauredning i Norge med tanke på resultatet av seminaret er uvisst. Om Norge får en organisert nasjonal kapasitet er usikkert.

Det eneste sikre er at entusiasmen og viljen til seminardeltakerne vil bidra til å gi fremtidens redningsmenn en tryggere arbeidsdag og muligheten til å redde flere liv.

 

Publisert: 04-07-2002

COMMENTS