Den vesentligste endringen i forskriften kontra tidligere forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn (FOBTOB) er at den er funksjonsbasert. Det betyr at det vil finnes flere løsninger enn tidligere. Risiko blir et nøkkelbegrep for å finne tilstrekkelig brannsikkerhet og eier/bruker tillegges et større ansvar. Gjennom risikovurderinger av eget bygg, skal eier/bruker finne riktig tiltak for brannsikkerhet. I dette ligger mulige konflikter i synet på brannsikkerhet mellom eier/bruker og brannvesenet.
Rent konkret vil en bygningseier/bruker i forhold til ny forskrift kunne utføre en risikovurdering av eget bygg/virksomhet og på dette grunnlaget kunne fastslå at for eksempel sprinkling eller seksjonering er unødvendig. De absolutte kravene i forhold til størrelse på areal i FOBTOB er borte i ny forskrift og brannvesenet kan dermed ikke vise til spesifikke krav. Men anser brannvesenet at risikovurderingen er mangelfull, kan de kreve ny vurdering og i siste instans vil sentral tilsynsmyndighet, Direktoratet for brann- og elsikkerhet avgjøre saken.
Fokusering på eier/brukeransvar
Hvordan ser så brannvesenet på den nye forskriften? ”Brannmannen” rettet spørsmålet til branninspektør og seksjonsleder Karl Henning Lund ved brannforebyggende avdeling i Oslo brann- og redningsetat.
– For bygningseiere/brukere vil forskriften bety en større rettssikkerhet fordi forskriften er funksjonsbasert og eier/bruker kan selv finne riktig nivå på brannsikkerheten ut ifra en risikovurdering. Dermed fraskriver forskriften også brannvesenet for et ansvar. Men dette betyr at brannvesenet må tenke annerledes og bruke sin kunnskap, sier Lund.- Det mest positive med forskriften er vektleggingen av eier/brukeransvar og koblingen til annen lovgivning. Tidligere var kravene i FOBTOB ikke sammenfallende med kravene i plan- og bygningsloven. Nå vil eier selv vurdere brannsikkerheten og bestemmer eier/bruker seg for å for eksempel sprinkle sine lokaler, vil plan- og bygningslovens bestemmelser tre i kraft og regulere forholdet.
Men betyr ikke dette at man til stadighet vil få konflikter mellom eier/bruker og brannvesenet om riktig nivå for brannsikkerheten og mer bruk av konsulentfirmaer?
– Uenigheter vil selvsagt kunne forekomme, men her er det opp til oss som tilsynspersonell å informere, bruke vår kunnskap og tørre å mene noe, sier Lund. En kobling til beredskapsstyrkens objektssyn kan være et godt virkemiddel også.
– Dette er en annen innfallsvinkel enn tradisjonelt for oss brannfolk og vi må hele tiden tenke risiko og helhet. Men jeg tror ikke at det til stadighet vil bli konflikter fordi eier/brukeransvaret er så vektlagt, ikke bare i den nye forskriften men også i HMS-lovgivningen. Dermed tror jeg eier/bruker vil innse sitt ansvar og finne tilstrekkelig brannsikkerhet.
– Det som derimot blir viktig for brannvesenet er å finne hvem som har ansvar for brannsikkerheten i et bygg/virksomhet. Her må vi klare å skille mellom eier- og brukeransvar. En eier kan ha tilrettelagt for god brannsikkerhet, men ved innflytting av nye brukere kan tiltakene vise seg å være utilstrekkelige hvis risikoen vesentlig endres. Da må vi kunne stille krav til riktig person/virksomhet. Og vi må kunne avdekke systemssvikt og koble tiltak opp mot hverandre, uttaler Lund.
Differensierte øvelser
Risikobegrepet betyr også en endring på andre områder. Når det gjelder opplæring og øvelser satte FOBTOB konkrete krav til hyppighet, hvem som skulle delta og øvelsesform. Den nye forskriften sier at alle ansatte og ledere i et særskilt brannobjekt skal delta i øvelser/opplæring i forhold til risikoen i objektet. Eier av objektet må avdekke risiko og gjennomføre øvelser i samsvar med dette.
Tar vi som et eksempel et sykehjem med en bemanning på 20 ansatte på dagtid, 10 om kvelden og fem og natten, betyr dette at man ikke lenger kan kjøre ensartede øvelser for alle ansatte. I forhold til risikovurderingen må det tilrettelegges for øvelser basert på arbeidssituasjonene for de ulike ansatte.Nattpersonellet på fem personer vil åpenbart ha et helt annet scenario å hanskes med ved en brann enn dagtidspersonellet på sykehjemmet.
Forskriften åpner også for en annen hyppighet av tilsyn. Riktignok er fortsatt de særskilte objektene ført opp med tilsynsintervaller som tidligere, men brannvesenet kan nå foreta en prioritering av sine objekter. Hvis brannvesenet anser at objektet opprettholder en god brannsikkerhet, kan de skrive ut en egenmelding til virksomheten hvor de selv kan dokumentere sikkerheten. Dermed kan brannvesenet sette inn ressursene der de selv mener det er mest tjenelig.
I tillegg faller de kjente begrepene §22-objekter og §25 bort. I den nye forskriften heter dette §13 og 15.
– Den nye forebyggende forskriften vil gi en god juridisk sikkerhet for både brannvesenet og eier/bruker samtidig som brannvesenet fortsatt vil ha gode kort på hånden i form av forskriftens entydige ansvarsfordeling, veiledningstekst og øvrig lovgivning. Men jeg kunne tenkt meg at brannlovgivningen var knyttet enda sterkere opp mot HMS-lovgivningen og det må i så fall være svakheten med den nye forskriften. Dessuten konkretiserer ikke forskriften hvordan man skal behandle avvik. Men som en konklusjon, vil jeg si at vi har fått et godt og tidsriktig verktøy i det forebyggende arbeidet, hvis vi bare evner å tenke nytt og se mulighetene, fastslår branninspektør Karl Henning Lund.
Publisert: 04-07-2002
COMMENTS