Litt historie
I Brann og Sikkerhet nr. 8-2001 beskrives Oslos nye brannsjef, Jon Myroldhaug, som konge av Oslo. Historien renner meg i hu.
Ca år 880 e. kr. var det Harald Hårfagre som hadde denne tittelen. Tilfeldighetene ville ha det til at Gyda, datter til kong Eirik av Hordaland, var på oppfostring i Valdres. Henne ville Harald ha til frille. Han sendte noen av mennene sine for å hente henne. Gyda, med bein i nesa, sendte mennene tilbake. De fikk beskjed om at hun ikke ville kaste bort møydommen sin på en mann som ikke hadde større rike, enn det Harald hadde å styre. Gydas avslag ble den utløsende faktor for at Harald levde ti år uten kam og saks, og la hele Norge under seg.
For øvrig kan nevnes at kong Eirik i Uppsala hadde samlet hele Sverige for lenge siden.
Brannsjef Myroldhaug har frille, og er vel heller ikke ute etter landsherredømme i kongeriket Norge. Spørsmålet er om det er mulig å ane noen fordeler ved en ny styringsform for brann- og redningsetatene. Det er et tankekors at fordelene ved enhetlig organisering var gjennomtenkt allerede for ca. 1100 ar siden, om ikke før.
Utstyr og materiell
På reise gjennom landet kan du ta deg en tur innom brannstasjonene du kjører forbi.
Oppdager du to like brannbiler?
Lik uniformering?
Lik struktur?
Neppe!
Vi sitter på hver var tue og finner opp løsninger.
I noen grad må lokale variasjoner til. Utforming er avhengig av størrelse Pa brannvesen, topografi, klimatiske forhold m.m.
Kunne det utarbeides maler til for eksempel fire typer mannskapsbiler?
Samordnet innkjøp?
Det samme potensialet for effektivisering og besparelser ligger i alt fra utvikling og bygging av brannstasjoner til innkjøp av uniformsokker!
110-sentralene
Dagens sentraler organiseres og lokaliseres i hovedsak på kommunalt eller interkommunalt plan. Det tenkes i denne sammenheng noe større enn hva som er tilfelle med øvrig beredskap og forebyggende arbeide. Er det en ide å tenke enda større? Hva med fire landsdekkende sentraler?
Resultatet kan bli fagsentraler med flere operatører, i et ressurssterkt miljø. Hvor høy kompetanse er en naturlig effekt.
Forebyggende
Rundt om i kongeriket sitter det en mengde forebyggende folk, med ulik bakgrunn og kompetanse. Disse utfører forebyggende arbeide etter beste evne. Enkelte har bare noen prosent forebyggende stilling, og må fra tid til annen gi pålegg til seg selv.
Dette fordi de innehar stilling som teknisk sjef eller bygningssjef, kombinert med jobben som brannsjef.
Hvorfor ikke opprette regionale brannsynskontorer?
Effektive kompetansesentre med faglig tyngde, helt uavhengig av kommunegrenser.
Beredskap
Beredskapsproduksjonen må nødvendigvis lokaliseres i henhold til risiko og innsatstid.
Bemanningen må være dimensjonert etter behovet i den enkelte region. Rutiner i forbindelse med HMS-arbeide derimot, behøver vi ikke å finne opp hver for oss. Ei heller vaktordninger, øvelsesmaler eller samarbeidsformer mellom forebyggende og utrykning.
Kanskje det ligger et potensialet i en samordnet struktur på organiseringen av beredskapsavdelingen rundt om i vart langstrakte land?
Opplæring
Norges Brannskole står sentralt i arbeidet med opplæring. Obligatoriske kurs som Grunnkurs og Befalskurs kjøres i regi av brannskolen.
internopplæring er et nøkkelord i forbindelse med innføring av kunnskap om brann- og redningsmannsyrket.
I et noe tilfeldig mønster Iæres rekruttene opp i eget brannvesen. Hvor heldig denne opplæringsformen er, kan diskuteres. Sikkert er det i hvert fall, at pr. i dag må en del av yrkesopplæringen foregå internt. Dette på bakgrunn av virvaret med forskjellig typer utstyr/materiell og organisering.
Hadde brann-Norge vært mer samordnet kunne det gies grunnopplæring uavhengig av tjenestested.
Kunne kanskje da mannskapene jobbe i et hvilket som helst korps?
En videre debatt kan ende opp i spørsmål om fagstatus for brann- og redningsmannsyrket.
Omfattende prosess
Et eventuelt arbeide med struktur- og organisasjons endringer for brann-Norge er et langt lerret å bleke. Mange hensyn må taes. Det er også et spørsmål om hva vi risikerer med å endre på etablert styringsform. Trolig vil mer sentralisert styring komme i konflikt med muligheten til å kunne påvirke på lokalt plan. Interessekonflikter vil oppstå.
Muligheten for økonomiske innsparinger bør derimot være tilstede. Vi mennesker har en iboende skepsis til nye organisasjonsmodeller.
Et omfattende kartleggings-og motivasjonsarbeide må eventuelt legges ned.
Debatt
I fagmiljøet rundt om i landet diskuteres måter samarbeide på.
Hvordan strukturere virksomheten for å imøtekomme samfunnsmessige krav? Kunne det være en ide å flytte diskusjonene ut fra vaktrommene? Synspunkter på driftsform er verdifulle for noen og enhver. Tidsskriftet Brannmannen er et glimrende fora å formidle meninger om muligheter og begrensninger.
Publisert: 04-03-2002
COMMENTS