Saken startet i 1998 da Tord Johansson, 56 år, ikke klarte å gjennomføre tredemølletesten som han var pålagt å klare for å være i utrykningsstyrken. Etter denne testen fikk Johansson tre måneder på seg til å forbedre kondisjon. I mars 1999 klarte han testen, men knapt ett år senere greide han ikke å gjennomføre den årlige testen. Arbeidsgiveren syntes på dette tidspunktet at de hadde gjort hva som var påkrevd og Johansson ble oppsagt fra stillingen.
Men like før oppsigelsestiden gikk ut, meddelte fagforbundet at de hadde ført saken videre til Arbeidsdomstolen med bevis på at det fantes medisinske årsaker til at Johansson ikke klarte testen. Oppsigelsen kunne dermed ikke gjennomføres og Johansson fikk fortsette som brannmann i utrykning. Imens ble det utført flere undersøkelser av Johansson som viste at det var medisinske årsaker til at han ikke greide testen.
– Jeg har bare ett og et halvt år igjen til pensjon og selv om jeg ikke kan røykdykke kan jeg være til nytte på mitt vanlige lag. Jeg har akseptert at jeg ikke kan røykdykke lengre og jeg vil ikke utsette meg selv eller mine kolleger for risikoen ved røykdykking. Men alle arbeidsoppgaver i utrykningsstyrken innebærer jo ikke røykdykking, noen skal jo kjøre bilene og dra slanger for eksempel, sier Johansson til det svenske tidsskriftet «Brandmannen».
Johansson synes ikke han har fått den støtten fra arbeidsgiveren som han trengte. Skal jeg sparkes ut etter 30 år som brannmann, er det alt jeg er verdt, undrer Johansson.
Må kunne stille krav
– Vi har hjulpet til så mye vi kan, men som arbeidsgiver må vi kunne stille krav på personalet også, sier redningssjef Gøran Anderberg i Østra Skaraborg om denne saken.
Johansson har fått lengre tid enn vanlig på å greie testen og det å omplassere folk er ikke så lett, ifølge Anderberg.
– Det er trangt økonomisk hos oss og vi har ikke et antall stillinger å omplassere folk i, så lett er det ikke. Av 85 stillinger er 65 i utrykningsstyrken og der må alle kunne røykdykke. Vi er seks mann i utrykningslaget og vi kan ikke ha med en mann som ikke kan røykdykke.
Fra arbeidsgiversiden anser man at man har gitt Johansson tilstrekkelige muligheter for å komme tilbake i jobben, men at Johansson selv ikke har gjort nok for dette.
Man har dessuten sett på mulighetene for å gi Johansson en stilling som servicemann for deltidsstyrken.
-Johansson var ikke kvalifisert til jobben og han har heller ikke mannskapenes tillit i en slik stilling, sier redningssjef Anderberg.
Anderberg mener også at det medisinske argumentet som Johansson og fagforbundet la fram, burde vært fremkommet tidligere.
– Man kan lure på hvorfor verken Johanssons faste lege eller vår lege har oppdaget dette ved arbeids-EKG. Det er også vanskelig å avgjøre eksakt når hjerteproblemene startet. Han klarte jo testen i 1999. Hvis det virkelig var hjertet som var årsaken til at han ikke klarte testen, så har vi jo rehabilitert unødvendig i ett og et halvt år. Da var det jo ingen mulighet til at han skulle komme opp i kondisjon igjen, sier Anderberg.
– Under årenes løp har man hatt en ekstra mann i Johanssons lag med unntak av den perioden da han klarte testen. Dette er ingen akseptabel løsning for de resterende ett og et halvt år fram til Johanssons pensjon, mener Anderberg.
– Det finnes jo en grunn til at pensjonsalderen for brannmenn i Sverige er 58 år og det er at utrykningstjeneste og røykdykking er fysisk krevende, avslutter Anderberg.
Usaklig oppsigelse
6. mars ble saken avgjort i Arbeidsdomstolen i Sverige som fastslo at oppsigelsen var usaklig. Johansson får dermed jobben tilbake og 75.000 kroner i erstatning.
I sin dom sier Arbeidsdomstolen at en arbeidsgiver skal gjøre alt for at ansettelsen skal bestå og drar konklusjonen at det ikke har vært tilfelle i denne saken. Blant annet fordi Johansson ikke har fått muligheten til å jobbe på forebyggende avdeling.
Arbeidsdomstolen kan ikke se annet enn at Johansson har forsøkt å klare testene etter beste evne, men at en nedsettelse av arbeidsevnen har medført at han ikke har klart det fysiske kravet. Derfor finnes heller ingen saklig grunn til oppsigelse. Den lange ansettelsestiden og det faktum at det er en liten del av jobben som ikke kan utføres, stiller særskilt strenge krav når det gjelder å ta hensyn for å kunne gi arbeidstakeren fortsatt arbeid, heter det i dommen. Redningssjef Gøran Anderberg kommenterer dommen slik:
– Vi har ingen mulighet til å si opp personell og vi må ansette en ekstra for å klare bemanningen. Resultatet er at når en brannmann blir 50 -52 år må vi som arbeidsgivere være forberedt på å forsørge dem fram til deres pensjon.
Anderberg kan ikke se at det er bare en liten del av jobben som er fysisk krevende. – Det er takket være utrykningene at vi har vårt arbeid. All tid utover utrykning går med til å forberede seg selv og utstyr til utrykning. Uten utrykningene hadde ikke mannskapene hatt noen ansettelse.
Hva gjør vi i Norge?
Fysiske krav har vært vanlig i Norge i noen år nå, men hvordan håndterer brannvesen situasjonene når brannmannskaper ikke greier de fysiske kravene. «Brannmannen» stilte spørsmålet til et utvalg av brannsjefer i Norge:
– Vi har fysiske krav ifølge røykdykkerveiledningen i arbeidskontrakten for våre mannskaper, sier brannsjef Ole Bjørn Kaasa i Nesodden brannvesen. Nesodden brannvesen har fire mann i kasernert dagstyrke, disse er også utrykningsledere for hvert sine deltidslag. Deltidsmannskapene er totalt 20 mann fordelt på fire lag med seks mann på hvert lag.
I 1999 da ny brannordning ble laget for Nesodden, tok man hensyn til de fysiske kravene og la dette inn i arbeidskontrakten, men det var en del eldre mannskaper som ikke klarte de fysiske kravene. Dette har så langt ikke medført noe problem fordi de har kunnet fylle funksjoner som sjåfører og pumpemenn. Målsetningen på sikt er likevel at alle skal kunne utføre alle funksjoner. Dette fordi det til tider er problemer med å dekke opp for fravær som følge av kurs, ferieavvikling og sykdom.
– Ved innføringen av ny brannordning testet vi mannskapene selv og kjørte test på NIMI (Norsk Idrettsmedisinsk Institutt). Noen eldre mannskaper greide ikke testene og noen av disse valgte selv å slutte. Før vi ansetter nye mannskaper i dag, må de gjennom NIMI-test for å dokumentere fysisk form. I arbeidskontrakten deres står det klart at de skal oppfylle fysiske krav og fylle alle funksjoner. Det betyr også at de må ha førerkort klasse C for lastebil før ansettelse, sier Kaasa.
– Det vil helt klart kunne medføre en del problemer for brannvesen hvis mannskaper ikke greier å oppfylle fysiske krav. Når det gjelder våre heltidsansatte mannskaper, så er det mulighet for omplassering i andre ledige stillinger innen kommunen hvis de ikke oppfyller kravene. Derimot når det gjelder deltidsmannskaper, så har vi ingen mulighet for omplassering. Likevel tror jeg at vi har juridisk rett til å si opp deltidsmannskaper som ikke oppfyller kravene så lenge kravene står i deres arbeidskontrakt. Vi har ikke noe opplegg for trening av deltidsmannskaper utenom øvelser og at trimrommet står til fri disposisjon. Dette er på frivillig basis og de må selv påse at de holder god nok fysisk form, uttaler Kaasa. Han påpeker også noen andre spørsmål – hvilken øvre aldergrense skal vi ha for deltidsmannskaper og hvilke fysiske krav bør det stilles til mannskaper som ikke er røykdykkere? I dag er det faktisk slik at noen av økonomiske hensyn ønsker å fortsette som deltidsmannskap helt til de går av med pensjon i sitt hovedyrke. Det siste henger nok for en stor del sammen med at godtgjørelse for hjemmevakt pr. i dag ikke er pensjonsgivende, avslutter Kaasa.
Vestnes kommune i More og Romsdal har 48 deltidsmannskaper fordelt på fire stasjoner. 30 av mannskapene er røykdykkere. Kun sjåførene og overbefal har fast dreiende vaktordning.
– Vi har p.r. i dag ikke satt krav til fysisk test av våre mannskap, men ved nyansettelser stiller vi krav til en normalt god fysikk, sier varabrannsjef Trygve Lennavik i Vestnes til «Brannmannen». I dag baserer vi oss kun på jevnlige legesjekker fordi vi ville ikke ha muligheter til å kunne følge opp en fysisk test med aktive tiltak, da dette ville bli altfor kostnadskrevende for oss. Og selv om vi hadde fått nødvendige midler, vil vi risikere å ekskludere mange av våre mannskap, fordi en aktiv oppfølging av en fysisk test vil medføre et alt for stort beslag på fritiden til mannskapene. Og mange vil nok trekke seg fra dette arbeidet.
Deltidsutdanningen og kompetansebevis for utrykningsførere medfører store kostnader for en kommune som Vestnes. I tillegg har vi vært nødt til å koste på klasse C førerkort for våre yngre sjåfører. I den nærmeste framtid vil brevkurs til mannskapene kreve hele vårt utdanningsbudsjett, deretter kommer kostnadene til deltidsutdanningen og kompetansebevis. Og hvis det kommer krav til fysiske tester i en ny forskrift om røykdykking, får brannvesenet så store utfordringer at vi bør vurdere å endre organiseringen. Det vi i Vestnes håper på er at det kan bli en differensiering mellom kravene til deltidsbrannvesen (uten dreiende vakt) og heltidsbrannvesen med hensyn til fysiske tester og kompetansebevis, sier Lennavik.
Vefsn kommune i Nordland har 24 deltidsmannskaper organisert i fast vaktordning med seks mann i styrken. I tillegg har brannvesenet 110-sentral for regionen med fem heltidsansatte.
– Samtlige av våre deltidsmannskaper er inne annet hvert år til helseundersøkelse. Røykdykkere og de som er over 50 år må gjennom EKG-test. Dersom de ikke består denne testen, så kan vi ikke bruke dem, sier varabrannsjef Magne Mikaelsen i Vefsn brannvesen. Testen er en ergometersykkeltest og utføres på sykehuset i Mosjøen. Testen baserer seg på fysiske krav til vanndykkere.
– Vi er opptatt av å ta vare på våre mannskaper når de blir eldre og vi vil bruke dem tiI andre oppgaver enn røykdykkere hvis de ikke består testen, men på lang sikt kan vi ikke leve med dette. I en seks manns styrke er vi avhengig av at alle i utgangspunktet kan røykdykke, med unntak av sjåførene og pumpe-/kummann, sier Mikaelsen.
– I våre arbeidskontrakter har vi ikke krav til fysikk. Skulle en situasjon oppstå hvor en av våre mannskaper påberoper seg fortsatt ansettelse selv om han ikke består testen, må vi konferere med kommunen for å vurdere hva vi skal gjøre. Men det er helt klart at det vil skape problemer for ikke å si være umulig å omplassere et deltidsmannskap som innehar kun en 2 prosents stilling.
Leder av Norsk Brannmannsforum, Roy Hveding sier i en kommentar til «Brannmannen» at de er positive til dommen og at saken fikk en slik utgang den fikk i Sverige.
– Det er viktig at vi får fysiske tester og helsekontroller, men dette må følges opp med dekning i HMS-systemet som tar vare på arbeidstageren og rehabiliterer han tilbake til sitt daglige virke, sier Hveding
Publisert: 04-03-2002
COMMENTS